Å dirigere seg selv


Robert Bressons aforismesamling Noter om kinematografen er sjeldent stilfullt og minimalistisk – omsider tilgjengelig i dansk oversettelse.

Idéhistoriker og fast kritiker i Ny Tid.
Email: kjetkor@online.no
Publisert: 2019-02-01
Noter om kinematografen, Oversatt til dansk og med forord av Emil Leth Meilvang
Forfatter: Robert Bresson
Antipyrine forlag, Danmark

«Hva er skuespillertalent? Kunsten å forfalske seg selv, å iføre seg en annen personlighet enn sin egen, å framstå annerledes enn den man er, å bli lidenskapelig med kaldt blod, å si noe annet enn det man mener like naturlig som om man virkelig mente det, og endelig glemme sin egen plass ved å ta en annens,» skriver Rousseau i Brev til D’Alambert. Men der Rousseau hater teateret fordi det skaper inautentiske borgere, fungerer teateret for Robert Bresson som en didaktisk punchbag som viser alt hva film ikke skal være.

Bresson (1907–1999) prøvde seg som kunstmaler i 20-årene og fram til 1933. Da begynte han å skrive filmmanus, og i 1934 sto han bak kortfilmen Les Affaires publiques, som ingen har sett siden. I perioden 1950–1974 lagde han åtte spillefilmer, samtidig som han i aforismeform utarbeidet en filmpoetikk som i ettertid er blitt svært innflytelsesrik (i motsetning til hans egne filmer, som i dag mest ses på grunn av Noter om kinematografen).

Cinéma

Sin samtids filmer, av Bresson kalt cinéma, finner han bare feil ved, og den viktigste feilen er at disse filmene er bastardprodukter som ikke har løsrevet seg fra andre kunstformer. For Bresson er film et medium med et unikt potensial. Dette potensialet beskriver han i presise og lakoniske aforismer, og det framtrer via negasjoner: Hovedfeilen med cinéma er det skjørlevnet den uansvarlig har bragt med fra teateret, nemlig skuespilleren. Denne per definisjon falske framtoning har ingenting i kinematografen å gjøre. Følgelig er Bresson motstander av både Meyerhold og Stanislavskij.

 

Abonnement kr 195/kvartal
FRA FILMEN LES ANGES DU PECHE
[infobox maintitle=”Bressons egne ord” subtitle=”Instruktør eller director. Det dreier seg ikke om å dirigere noen, men om å dirigere seg selv. Ingen skuespillere. (Ingen instruksjon av skuespillere.) Ingen roller. (Ingen innlæring av roller.) Ingen iscenesettelse. Men bruk av modeller, hentet fra livet. Å VÆRE (modell) i stedet for Å OPPTRE …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)