Bestill sommerutgaven her

Å dirigere seg selv


Noter om kinematografen
Oversatt til dansk og med forord av Emil Leth Meilvang
Forfatter: Robert Bresson
Forlag: Antipyrine forlag (Danmark)

Robert Bressons aforismesamling Noter om kinematografen er sjeldent stilfullt og minimalistisk – omsider tilgjengelig i dansk oversettelse.

«Hva er skuespillertalent? Kunsten å forfalske seg selv, å iføre seg en annen personlighet enn sin egen, å framstå annerledes enn den man er, å bli lidenskapelig med kaldt blod, å si noe annet enn det man mener like naturlig som om man virkelig mente det, og endelig glemme sin egen plass ved å ta en annens,» skriver Rousseau i Brev til D’Alambert. Men der Rousseau hater teateret fordi det skaper inautentiske borgere, fungerer teateret for Robert Bresson som en didaktisk punchbag som viser alt hva film ikke skal være.

Bresson (1907–1999) prøvde seg som kunstmaler i 20-årene og fram til 1933. Da begynte han å skrive filmmanus, og i 1934 sto han bak kortfilmen Les Affaires publiques, som ingen har sett siden. I perioden 1950–1974 lagde han åtte spillefilmer, samtidig som han i aforismeform utarbeidet en filmpoetikk som i ettertid er blitt svært innflytelsesrik (i motsetning til hans egne filmer, som i dag mest ses på grunn av Noter om kinematografen).

Cinéma

Sin samtids filmer, av Bresson kalt cinéma, finner han bare feil ved, og den viktigste feilen er at disse filmene er bastardprodukter som ikke har løsrevet seg fra andre kunstformer. For Bresson er film et medium med et unikt potensial. Dette potensialet beskriver han i presise og lakoniske aforismer, og det framtrer via negasjoner: Hovedfeilen med cinéma er det skjørlevnet den uansvarlig har bragt med fra teateret, nemlig skuespilleren.
. . .

- annonse -

Kjære leser. Du har i dag åpnet dagens to frie artikler. Kom evt. tilbake i morgen for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Kjetil Korslund
Idéhistoriker og fast kritiker i Ny Tid.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

Siste artikler

UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.