Å bygge fred

Mens UDs seksjon for fred og forsoning bruker halvannen milliard i året, er Forsvarets budsjett på over 44 milliarder. Hva er lærdommen fra andre som har opprettet eget fredsdepartement?

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

Ett av FNs mål for bærekraftig utvikling mot 2030 er fred, rettferdighet og robuste institusjoner. Et internasjonalt nettverk av aktivister jobber for at institusjoner med fred som hovedmål skal bli en del av løsningen.

Scotty Bruer er grunnlegger av PeaceNow.com, som har lansert en kampanje for å få verdens myndigheter til å satse på fredsbyggende institusjoner: «Vi har ikke alle svarene. Vi vet at måten vi gjør ting på i dag, ikke fungerer. De halvannen milliardene verden bruker på det militære per år, kunne finansiert utdanning, rent vann og mat til alle, og gitt folk håp og muligheter.»

Per i dag fins det kun fem land i verden med et eget fredsdepartement.

Foreløpig har kampanjen fått 100 000 underskrifter. Bruers noe hårete mål er å få én milliard mennesker til å skrive under kampanjen og bli ambassadører for fred.

Tanken er at fred ikke bare er fraværet av krig og konflikt, men noe man aktivt må satse på og bygge for at det skal være bærekraftig. Det krever ressurser og innsats å løse konflikter på fredelig vis og å bygge en fredskultur der konfliktløsing blir normen. Bruer trekker frem UNESCOs grunnlov, som sier at «ettersom kriger begynner i menneskesinnet, er det i menneskesinnet forsvaret for freden må bygges».

Demobiliserte maoistgeriljaen. Per i dag finnes det kun fem land i verden med et eget fredsdepartement. Lille Solomonøyene var først ute med å etablere sitt i 1995.

Manish Thapa er fra Nepal. Han er for tiden professor i fredsstudier ved FNs fredsuniversitet i Costa Rica, og forteller Ny Tid om prosessen frem mot etableringen av et fredsdepartement i hans hjemland Nepal: «Fra 2005 hadde vi en politisk krise. Maoistiske opprørere hadde fått kontroll over nesten 70 prosent av landet, og kongen innskrenket demokratiet for å konsolidere sin makt,» sier Thapa. Etter at kongen hadde erklært unntakstilstand i landet og formet sin egen regjering, gikk maoistene sammen med de andre politiske partiene for å få gjeninnført demokrati i en prosess som har blitt kjent som «aprilrevolusjonen». Nepals freds- og gjenoppbyggingsdepartement ble etablert i 2007 etter signeringen av en fredsavtale mellom regjeringen og maoistpartiet. Det nye departementet fikk blant annet i oppgave å implementere fredsavtalen.

«Vi hadde et forsvarsdepartement og et justisdepartement som aldri snakket om fred, til tross for borgerkrigen. Fredsforhandlingene ga oss en gyllen mulighet til å lobbyere for opprettelsen av et fredsdepartement. Vi var i kontakt med både regjeringen og maoistene, og begge sider likte ideen. Den dag i dag er det et av de mest prominente departementene i Nepal,» forteller Thapa, som grunnla den nepalske alliansen for fredsinitiativ og var en av pådriverne bak etableringen av fredsdepartementet. «Ettersom vi hadde en pågående borgerkrig, var det lett å selge ideen til politikerne. Alt folk ville, var å leve i fred,» sier han. Departementet har blant annet jobbet med demobilisering, avvæpning og reintegrering av maoistgeriljaen, gjenoppbygging, opprettelse av sannhetskommisjoner, dialog mellom ulike etniske, religiøse og politiske bevegelser. Dessuten avholdelse av valg og jobbtrening for kvinner berørt av konflikten for å styrke deres økonomiske uavhengighet. Det er også opprettet et fredsfond for å gi støtte til fredsbyggende initiativer.

«Når statsmakten bevisst brukes for å fremme fred, blir det mer sannsynlig at fred oppnås.»

Tilpasses utfordringene. Selv om de historiske omstendighetene rundt etableringen av Nepals fredsdepartement var spesielle, mener Thapa at dette kan være aktuelt flere steder. «De fleste land som kommer seg etter en konflikt, har mange av de samme utfordringene. Det nepalske freds- og gjenoppbyggingsdepartementet er en av de mest siterte referansene i den nylige fredsprosessen mellom FARC og regjeringen i Colombia,» sier Thapa (se egen sak side 19).

I Costa Rica har tanken om et fredsdepartement blitt styrt mer i retning av å forebygge kriminalitet. Justis- og fredsdepartementet, som ble etablert i 2009, jobber blant annet med konfliktløsing og forebygging av vold. Landet har også fred på pensum i skoleverket. «Det er to forskjellige virkeligheter, og departementene i Nepal og Costa Rica håndterer forskjellige utfordringer. Det finnes noen likheter, men de to departementene har i stor grad sine egne, skreddersydde mandater,» forklarer Thapa.

Her hjemme er det Utenriksdepartementet som har ansvaret for arbeid med fred og forsoning. Norge har lenge hatt en aktiv rolle internasjonalt, blant annet i fredsprosessen i Colombia. Ifølge Bruer er et fredsdepartement en gammel idé, men hittil har det aldri vært bred politisk vilje til å etablere det i praksis. «Dette var en vanlig politisk idé på den tiden den amerikanske grunnloven ble skrevet. En av grunnlovsfedrene, Benjamin Rush, argumenterte for et fredsdepartement som en balanse til krigsdepartementet,» sier Bruer. I dag promoteres ideen av en global allianse for fredsdepartementer og infrastruktur, GAMIP, som samarbeider med PeaceNow.com om kampanjen for etablering av fredsinstitusjoner. «Det sier seg selv at når statsmakten bevisst brukes for å fremme fred, blir det mer sannsynlig at fred oppnås. Det vi fokuserer på, vokser seg alltid større. Gjennom historien har menneskeheten briljert når det gjelder å perfeksjonere metoder for krig, mens man knapt har lagt noen innsats i hvordan man bygger fred. Det skulle bare mangle at vi begynner å bruke like mye tid og penger til å bygge fred som vi gjør til å føre krig,» sier Bruer.

Forskjellen i ressursfordeling er også synlig i fredsnasjonen Norge. Mens UDs seksjon for fred og forsoning bruker rundt halvannen milliard i året på sitt arbeid, bruker Norge over 44 milliarder på Forsvaret.

«Det skulle bare mangle at vi begynner å bruke like mye tid og penger til å bygge fred som vi gjør til å føre krig.»

Vil ta flere generasjoner. For PeaceNow.com vil ikke etablering av fredsdepartementer alene være nok. De ønsker også å skape en økonomi som underbygger fred, og å få inn konfliktløsing og fredsbygging som en naturlig del av grunnutdanningen for elever i hele verden. Først da vil det være mulig å oppnå en global fredskultur. En FN-erklæring fra 1999 beskriver fredskultur som et sett verdier, holdninger, tradisjoner, vaner og måter å leve på som baserer seg på respekt for alt levende, og fremming av forståelse, toleranse og solidaritet mellom alle sivilisasjoner, folk og kulturer. Bruer understreker også at det er lang vei frem til en verden der fredsbygging prioriteres like tungt som krigføring. «Vi er utålmodige når det gjelder fred, men samtidig vet vi at dette må være en bevegelse for flere generasjoner. Det vil kreve en konstant innsats.»

Les også: Nordisk fredsarbeid

---
DEL