Å berøre andre virkeligheter

Aina Villanger er en av flere norske poeter som nylig er oversatt og presentert i Polen. Hvordan kan norsk poesi påvirke og inspirere et polsk publikum?

Aina Villanger
Email: ainavill@gmail.com
Publisert: 16.03.2019

Min gode venninne Alicja Rosé – illustratør, poet, språkgeni og nå oversetter – inviterte en gruppe norske poeter til Polen. Alicja har lært seg norsk gjennom å oversette dikt, og nå er resultatet av det møysommelige arbeidet klart: lansering av to tidsskrift, Nowa Dekada Krakowska og Czas Literatury, som begge presenterer norske forfattere på polsk. Alicja er redaktør for utgivelsen av Dekada og har viet hele nummeret til norsk diktning som forholder seg til religion og metafysikk. Blant de oversatte er Jens Bjørneboe, Olav H. Hauge, Stein Mehren, Aasne Linnestå, Cecilie Løveid, Steinar Opstad, Ane Nydal, Gunnar Wærness og undertegnede. En god blanding! Døde og levende, men ifølge redaktøren alle lyrikere som nærmer seg det religiøse på en annerledes måte enn hun selv er vant med, særlig i polsk diktning – som behandler gudsspørsmål med enten ren omfavnelse eller aggresjon. Alicja ville bringe noe av denne «undersøkende og lekne» måten å behandle religiøsitet på til sitt hjemland. Og det gjør hun – sammen med noen heldige poeter. I januar, fem dager etter at den liberale, regjeringsopposisjonelle ordføreren i Gdansk ble knivstukket på en scene i full offentlighet, ankommer vi – Gunnar, Ane og jeg – renessanse- og turistbyen Kraków.

Identitet og religion

Helt siden middelalderen har Kraków vært kulturhovedstad, og det var den eneste polske storbyen hvis arkitektur ble spart av tyskerne. Men hvor mange av turistene som slår til på tilbudet fra en blid plakatbærende gutt på torget («Hello ladies, want to go to Auschwitz?»), er usikkert. Vi merker at vi er i Polen. Et land med en tung historie, og et nylig angrep på toleransen og åpenheten som ordføreren i Gdansk sto for. Vi stiller mange spørsmål: Har Polen alltid vært et undertrykt land? Hvordan var det i kommunisttiden? Hvordan har jødene det her nå? Finnes det ingen innvandrere i Polen? Har forfattere og kunstnere full ytringsfrihet? Du fikk ikke lov til å publisere teksten til Gyrid Gunnes om abort? Er også yngre folk religiøse? Hva med homofili? I det hele tatt: Hvordan går det egentlig med polakkene? Det siste er et ustilt spørsmål jeg har med meg gjennom hele reisen. Ikke bare fordi jeg vet at den andre største innvandringsgruppen i Norge er polakker, men også fordi jeg har en gammel og uklar forestilling om Polen som et stakkars land med et alvorlig folk – som med den nye, nasjonalistiske regjeringen ikke har fått det lettere. Stemmer dette?

FOTO: AINA VILLANGER

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer