Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Å berge det som berges kan

AI in the Wild
Forfatter: Peter Dauvergne
Forlag: MIT press (USA)

TEKNOLOGI: Er kunstig intelligens og droner godt nytt for naturen og vern av planetens økosystemer?

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

Ved første blikk kan tittelen på Dauvergnes nye bok, AI in the Wild , virke urovekkende. Det ville og villmarken er noe vi er vant til å tenke på som selve naturen, det frie og uberørte, fritt for menneskelig infrastruktur, for ikke å snakke om høyteknologisk overvåkning. Overraskende nok tar ikke forfatteren seg engang tid til å nevne slike skrupler: Premisset er at natursystemene verden over er i en så altomfattende krise at det gjelder å berge det som berges kan. Som i tilfellene genterapi og hjerneimplantater i medisinen er det vanskelig å argumentere mot det å redde liv, men hva slags verden er det vi skaper når alt blir overvåket, hacket og modifisert?

Dronekrig mot naturen

Det første eksemplet hans er undervannsdronen  Rangerbot. Den glir omkring korallrev utstyrt med høyoppløselige kameraer og avansert software, som gjør den i stand til å gjenkjenne en viss type sjøstjerner med 99 prosent presisjon. Dronen er også bevæpnet og skyter disse sjøstjernene med en gift som avliver dem momentant uten å skade andre arter. En slik dronekrig mot naturen høres ut som en grusom invasjon av et naturlig økosystem. Det avgjørende poenget er at Great Barrier Reef utenfor Australia – det eneste økosystemet som er synlig fra rommet – er døende. Global oppvarming har ført til høyere temperaturer og surere vann, som får korallene til å dø – og halvparten av revet er allerede tapt.

Temperaturene og gjødselforurensning fra land bringer også de levende delene av korallrevet i ulage, siden sjøstjernene, som vanligvis er i balanse med revet, blomstrer opp i ukontrollerte mengder og spiser de korallene som er igjen. Rangerbot er et desperat tiltak for å redde revet, sammen med søsterdronen  Larvabot, som i mer fredelig øyemed planter nye koraller i ødelagte områder. Det er en ubehagelig tanke at fler og fler økosystemer patruljeres av roboter, men her må vi kanskje gi oss over til teknologien, slik man råder en pasient til å underkaste seg til kirurgiske inngrep når krisen er alvorlig nok.

Rainforest Connection

- annonse -

Å beskytte vill natur er vanskelig, og jeg har flere ganger hørt naturvernere beklage seg over at strafferammene for viltkriminalitet er for milde, siden ingen har ressurser til å overvåke enorme jungler eller øde havområder.

En løsning boken presenterer, er systemet til Rainforest Connection. Basert på enkel teknologi – mobiltelefoner ladet med solcellepaneler i tretoppene – kan dette systemet, med en forholdsvis enkel software, gjenkjenne lyden av en motorsag i en kilometers omkrets. Siden over 90 prosent av all hugst i regnskogene er ulovlig, gir disse momentane alarmsignalene skogvoktere og lokalbefolkning mulighet til rykke ut og stanse kriminelle tømmerbander som gradvis eter seg inn i jungelen. Ved hjelp av maskinlæring og videre programmering kan sensorsystemet til og med fange opp lyden av en jaguar som beveger seg over skogbunnen: ikke ved å høre lyden fra de myke potene, men ved å gjenkjenne varselskrik fra fugler og dyr.

Flere og flere økosystemer bli patruljert av roboter.

Men hva skjer når de som er ute etter å plyndre  korallrev eller drive ulovlig jaguarjakt, får fatt på den samme teknologien, droner og sensorer, avanserte analyseredskaper? Dette påtrengende problemet tar merkelig nok ikke Dauvergne opp når det gjelder naturvern på bakkeplan.

Til gjengjeld diskuterer han bærekraft på et overordnet nivå. Økonomiske og politiske analyser gjør det klart: Jo mer avanserte og smarte de teknologiske og økonomiske systemene blir, jo mer effektiv og akselerert er naturutnyttelsen og ressursutvinningen dømt til å bli. Men kan kunstig intelligens styres bort fra farlig bruk – eller i det minste delvis bli kanalisert over i gode hensikter og bærekraft?

Høyteknologi

En avgjørende ettertanke hos 3Dauvergne dukker opp i avslutningen av boken: «Det å basere seg på kunstig intelligens for å sikre bærekraft er å etablere en forvaltningsteknokratisk modell, som lenge har vist seg å svikte miljøet.»

Vi kan applaudere prosjekter som Microsofts AI for Earth, men som Dauvergne påpeker, er de nedlagte ressursene forsvinnende små sammenlignet med andre økonomiske og militære fortrinn.

Teknologifilosofisk sett er det et åpent spørsmål om teknologi skal forstås som nøytral, eller som skadelig å omfavne. For å hente et eksempel fra Dauvergne: Programmer for ansiktsgjenkjennelse har blitt tatt i bruk av  dyrevern aktivister for å kjenne igjen ansiktet til sjimpanseunger som er lagt ut ulovlig for salg på internett. Men nytten i dette tiltaket blekner fort i forhold til bruken av ansiktsgjenkjennelse til å overvåke og undertrykke miljøaktivister og demonstranter i Kina og andre steder.

Jo mer avanserte og smarte de teknologiske og økonomiske systemene blir, jo mer effektiv og akselerert er naturutnyttelsen og ressursutvinningen dømt til å bli.

Selv om Dauvergne nok har rett i at kunstig intelligens i det store og hele vil føre til mer effektiv naturødeleggelse snarere enn å bidra til naturbeskyttelse, kan vi ikke velge bort ny teknologi. Dauvergne oppmuntrer således til en selektiv bruk av høyteknologi og informatikk, og advarer mot disses begrensning og destruktive tendenser.

Gitt tittelen kunne vi godt fått høre mer om villmark og bevaring og mindre om gadgets, sosioøkonomi, smarte byer og bondegårder. Dauvergne påpeker for øvrig at hans bok er den første om dette temaet, og at de nye teknologiene som er bygget på kunstig intelligens, først har dukket opp de siste årene.

Viltkriminalitet og illegal hugst er fortvilet lett å komme unna med. Miljøverngrupper og enkeltmennesker som har prøvd å redde regnskoger ved å rett og slett kjøpe dem, merker fort at de ofte får krypskyttere og illegale tømmerhuggere med på kjøpet. De trenger kartlegging og etterretning. Hvis naturforvaltningen så langt har vært dårlig, uinformert og maktesløs, er kunstige midler for å gjøre den mer informert og virkningsfull høyst velkomne: helst ikke som helautomatiske systemer av bevæpnede «robot rangers», men som redskaper for kritiske og våkne naturvernere.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

Siste artikler

Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
Gimmick / Theory of the Gimmick (av Sianne Ngai)Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.
Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.