«De skulle bare ha visst»


De største taperne med den nye pensjonsreformen er dagens unge arbeidstakere. De bare vet det ikke.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2008-08-04

Om jeg har tenkt på hva jeg får i pensjon? Nei, egentlig ikke, og det er jeg ikke alene om. Spør en skoleelev, en student og et ungt par om det samme, og svaret vil være at det er andre spørsmål som haster mer: Får jeg sommerjobb i sommer? Hvor mange timer kan jeg jobbe hver måned uten å miste stipend? Leie eller kjøpe? Lista er lang over bekymringer som kommer før i køen. Derfor ble ingen overrasket da Opinion tidligere i vår la fram en undersøkelse som viste at jo yngre du er, dess mindre interesserer du deg for pensjon. Å planlegge noen måneder eller år fram i tid er for de fleste oppgave stor nok, og det blir rett og slett ikke tid til å bekymre seg for en pensjonisttilværelse som ligger 30-40 år fram i tid.

AFP-saken snudde opp ned på min bekymringsløse framtidsoptimisme. Regnestykke etter regnestykke viser at forliket mellom NHO, LO og regjeringa gir en AFP-ordning som er mye dårligere enn den gamle. Og vel så skummelt er det at den nye AFP-ordninga viser seg å kun være toppen av isfjellet. For det er ikke bare ny AFP som vil gi dagens unge en solid pensjonsbaksmell. Hele den nye pensjonsreformen betyr for oss unge mindre pensjon og lengre opptjeningstid, kort oppsummert.

I Frankrike, Nederland og Hellas demonstrerte millioner mot tilsvarende angrep på pensjonen deres. I Norge ble pensjonsreformen kjørt gjennom før valgkampen i 2005. Akkurat som med den nye AFP-ordninga, skjedde det ved hjelp av hersketeknikker og orwellsk nytale som gjorde det mulig for Jens Stoltenberg å si at alle skal få mer, samtidig som de samlede pensjonsutgiftene skulle bli mindre. Det bør gå en alarm hos folk når Jens Stoltenberg sier at alle skal få mer. Denne saken er intet unntak, for i den nye pensjonsreformen vil du nemlig tape for hver krone du ikke tjener. Med det i bakhodet kan det være lurt å notere seg et par ting. Vi har fremdeles et kjønnsdelt arbeidsmarked, hvor kvinner tjener mindre enn menn og jobber mer deltid. Det er fremdeles sånn at man blir diskriminert om man heter Ali og ikke Ola, og arbeidsmarkedet har ennå ikke nok plass til dem som ikke kan yte 110 prosent. Og nå når vi selv skal være vår egen pensjonssparebøsse, vil selv ett år med studier i utlandet betyr et år mindre pensjonsopptjening. Det er med andre ord ikke tilfeldig hvem som blir taperne i det nye systemet.

I dagens politiske landskap er det så godt som ingen vilje til å ta omkamp på pensjonsreformen. Det eneste …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)