Grusomhetens teater

Personlige og impresjonistiske krigsbilder

NORSK SPILLEFILM: 83 år gamle Knut Erik Jensen er tilbake med Lengsel etter nåtid. En film som ikke føyer seg konformt inn i rekken av moderne norske storfilmer om andre verdenskrig.

Minoriteter og mild anarkisme

NY TID-SAMTALEN: Denne gangen møtte vi en uredd aktivist og anarkist. Etter et langt liv oppsummerte han en ettertenksomhet på områdene anarkisme, minoriteter, frykt/vold – og kjærlighet. Audun Engh var syk da samtalen fant sted, og døde noen måneder etterpå.

Kolonialisme i bevegelse

AFRIKA: Filmserien Tidløs reise, som nå settes opp på flere av landets cinemateker, viser filmer forankret i afrikansk kultur og historie – men også Afrikas tilknytning til Europa og Kina.

Oppenheimer bommer også grovt og høylytt

ATOMBOMBEN: Oppenheimer er en episk biografisk thriller. Men filmen om den gåtefulle mannen har sine svakheter. Et frieri til folk flest med underholdning i stedet for fakta?
ARBEJDE: EU-parlamentariker og forhenværende fagforeningsleder Marianne Vind har skrevet om problemerne på det europæiske arbejdsmarked i det 21. århundrede. Det kunne have været en vigtig bog. Det er den bare ikke.
POESI: Vietnamesisk-amerikanske Ocean Vuongs diktning er kroppslig og sanselig. Og Wales’ fremste kvinnelige poet Menna Elfyn skriver på det keltisk-walisiske minoritetsspråket kymrisk. Vi presenterer dem begge her.
ØKOLOGI: Henry David Thoreau giver opskriften på et vandrende liv i balance med naturen men velsagtens også på et mageligt liv i balance med sig selv. Han kan siges at være mere aktuel end nogensinde.
MUSISK LIV: Med Brugen af kroppene og Hvad er filosofi?, vender Giorgio Agamben tilbage til sin tidlige hovedinteresse før den første homo sacer-bog – nemlig til det værende, til sproget, til tanken og det lyksalige liv. Det dreier seg også om der man ér – hvor man på én og samme tid opdager livet (ontologi) og hvordan livet kunne være (politik, det lykkelige liv).
KJØNN: Her spør den mannlige forfatteren: «Hvordan kunne jeg forstå at jeg befant meg i en kultur som vil identifisere meg med nettopp de heltene som legitimerer denne kulturens herredømme?»
AVANTGARDE: Avantgardets program gällde ofta ‘den vilda socialismen’ – den socialism som var kritisk till Sovjetunionen. Estetiskt tilltalande är att de kompromisslöst ifrågasatte vår idé om framgång.
INTERNETT: Blir vi her presentert for 224 sider med panikkangst?
TRANSFORMASJON: Hartmut Rosa er en sentral modernitetskritiker. Han understreker betydningen av våre resonansopplevelser – det være sammen med en annen, et arbeid eller en bok – som en helt sentral del av det å være menneske.
RELIGIØSITET: Religion utgjør en krig mot det spontane. Er det et likhetstegn mellom det å være en lydig borger og det å være gudfryktig?
NEDVEKST: Den japanske nylesningen av Marx går inn for grønn kommunisme eller nedvekst. Den historiske oversikten er imponerende, og analysene er inspirerende. Vil et sosialistisk eller kommunistisk samfunn nødvendigvis være bedre, økologisk sett? Og bør bruksverdi nå tre inn istedenfor bytteverdi?
TORTUR: Veena Das’ undersøkelser viser at systematisk tortur er en del av det moderne demokratiet.
ØKONOMI: Konflikten mellom USA og Kina er en konfrontasjon mellom de divergerende politisk-økonomiske modellene for kinesisk industrialisme og amerikansk finanspolitikk. Men Kina har staket ut sin egen kurs og unngått nyliberal sjokkterapi, ifølge den amerikanske økonomen Michael Hudson.
KINA: Hvor mye vet vi om hva kineserne selv tenker og sier? I Kina har transformasjonsprosessen gått fra et tradisjonelt imperium til en moderne stat innbefattet sammensmeltningen av 56 etniske grupper. Denne antologien har en rekke temaer fra Kina selv.
GJELD: Kvinner er mer sårbare for aggressive utlånsmetoder, høye renter og gebyrer.
MILJØ: Blant dem som anerkjenner klima- og naturkrisen, er fortellingene som binder fortidens skadeverk og fremtidens løsninger sammen, svært forskjellige. ‘Hammers lille grønne’ inviterer til debatt og diskusjon.
MEDIER: Italienske Davide Sisto tager i bogen Digitale pindsvin fat på, hvad det virtuelle gør ved vor selvopfattelse og vores fem – måske mange flere – sanser.
MODERNITET: Vesten, med sin kolonialhistorie, henfalt til vold, som på en perfid måte ble maskert som humanisme. Her om Dostojevskij.
ESSAYISTISK: Kast dig straks over skotske Margaret Taits skriblerier om poesi og film og alt det, som gør livet værd at leve. Eksempelvis som hun skriver om eksperimentalfilmen – den er som poesien: luftig, åben, man kan dykke ned i den og blot svømme rundt.
ISRAEL: Da Knesset i 2018 vedtog den såkaldte nationalstatslov, der definerer Israel som en jødisk stat, undergravet den legitimiteten af deres egen stats eksistens som demokrati. Og her toppede det norske oliefondet listen over 725 europæiske finansinstitutioner, som har investeret i 50 selskaber med tilknytning til de ulovlige bosættelser på Vestbredden.
HABERMAS II: Politikken markedsføres via reklame og propaganda og ikke gjennom diskusjon. Publikum påvirkes av ekkokamre og filterbobler. Og hva betyr globaliseringen for dagens offentlighet?
MILJØFILOSOFI: I denne boken antydes en kollisjon mellom økonomi og økologi. Ifølge Oksana Timofejeva må bruken av solenergi bli annerledes enn det industrielle paradigmets herredømme.
PSYKOLOGI: Hvordan har et tvers igjennom pessimistisk menneskesyn oppstått? At mennesket skal være grunnleggende syndig, er en hjørnestein i vestlig tenkning. Eller?
SKRIVING: Murakami er karismatisk uten å virke belærende. En mental treningsdagbok?
BRUGSRETTEN: Brug forudsætter ejendomsret. Hjemløse kan ikke bare flytte ind i tomme lejligheder. Men det er et misforhold mellem brug og ejendom i den raciale senkapitalisme. Også når det gælder patenter. Ejendom kan være økonomisk vold.

Byer i krise

GJENOPPBYGGING: Dette bilaget gir krigens raseringer av byer og tettsteder i Ukraina og behovet for gjenoppbygging størst oppmerksomhet.

Solidaritet og motstandsdyktighet

RESILIENS: Fotograf Eduardo Moreno – som har latt oss bruker flere foto i dette bilaget – spør om det er mulig å tenke nytt. Han etterlyser at vi lærer å bygge nye kart over nærhet, tetthet og samhørighet.

Urbant landbruk i palestinske flyktningleirer

MAT: I flyktningleirer over hele Libanon og Syria har den palestinske hjelpeorganisasjonen Jafra Foundation stått for urban dyrking – med økologiske og kortreiste urter og grønnsaker. Men samfunnsnytten strekker seg lenger enn det. De bygger plantekasser, sørger for jord, kompost, småplanter, frø og tilgang til vann.

Å bygge en førskole, en crèche, i Ethembeni

CAPE TOWN: Sør-Afrika er i boligkrise, og med sviktende infrastruktur og utbredt politisk korrupsjon rammes de fattigste hardest. Den lokale humanitære organisasjonen The Shackbuilder bygger shacks, midlertidige boliger i treverk og korrugerte metallplater for mennesker i nød. Vi forsøkte å bidra.

Totalitarisme før og nå

IDEOLOGI: Ved å enes om en egnet ‘fiende’ gjenfinner et desintegrert samfunn en sammenheng, energi og mening. En totalitær propaganda har ført frem til at man nå vil la Ukraina bruke F-16 jetfly overfor atommakten Russland – med de store konsekvenser det kan medføre.

Robothunder, falsk informasjon, KI og droner

KUNSTIG INTELLIGENS: Har vi kontroll over teknologien vi bruker? Vi trenger reguleringer når det kommer til teknologi, roboter og KI – og det haster.

«Resiliens og motstandsevne blir idealer i krisetider.»

MODERNITET: Sosiologen Andreas Reckwitz (f. 1970) har i økende grad blitt en premissleverandør i den tyske samfunnsdebatten. NY TID treffer ham hjemme i Berlin, like ved Humboldt-universitetet, der han er professor. Han snakker blant annet om tre kulturelle kriser: en politisk krise, en krise når det gjelder anerkjennelse, og en selvrealiseringskrise.

En filmatisk verden satt i spill

KORTFILMFESTIVALEN I OBERHAUSEN: ‘Machinima’ – filmer som er laget gjennom dataspill – gjenspeiler og belyser de digitale verdenene vi beveger oss stadig lenger inn i. Det er også nærliggende å tro at kunstig intelligens vil sette markant preg på dette feltet fremover.

Politisk thriller fra virkelighetens Egypt

ARABISKE FILMDAGER: «Boy from Heaven» er først og fremst en velkomponert spenningsfilm, men gir samtidig et spennende innblikk i religiøse miljøer og politiske konfliktlinjer i dagens Egypt.

«Jeg tror ikke en eneste militær konflikt kan løse et problem.»

NY TID-INTERVJUET: Elisabeth Hoff, WHOs representant i Libya i dag, undret seg over hvorfor Norge involverte seg og lot 700 bomber falle over Libya i 2011: «Det gir overhodet ingen mening.» I 30 år har Hoff i krigssoner som Afghanistan, Syria og Libya – forsøkt å redde liv. Hvordan kan et menneske utholde så mye lidelse?

Populismens pappa

FASCISME:Benito Mussolini er tilbake for å vise oss hvordan man bygger et fascistisk skrekkregime. Antonio Scurati, forfatteren av M – århundrets sønn, forteller i dette intervjuet med NY TID at «Benito Mussolini var som et tomt skall, en mann uten meninger, men med overskudd av meningers mot».

Da fredsprisen gikk til Gestapos fange

FREDSPRISEN: NY TID har her valgt å gjenopptrykke denne artikkelen om Nobels fredspris fra ORINTERING 50 år siden. Det er nominert 351 kandidater i år, hvorav Jens Stoltenberg (med ‘våpen for fred’) og Volodymyr Zelenskyj er foreslått til denne prisen. Tidligere prisvinner Carl von Ossietzky var en av den tyske militarismens mest uforsonlige motstandere. Her ser vi hvordan norsk høyrepresse reagerte mot dette.

Om patent på rikdom

50 ÅR SIDEN: Vestens industri sitter med patentene i absolutt hele verden.

NY TID: Elisabeth Hoff (WHO)

NY TID: Det økosentriske menneske