Angelas mørke side
TYSKLAND: Alternative kilder kan utfordre Merkels velpolerte selvbilde. Eksempelvis nærheten til DDR-regimet når det gjelder både henne selv og faren. Budskapet er at Angela Merkel har ødelagt CDU og bærer ansvaret for de politiske, økonomiske og kulturelle problemene Tyskland nå sliter med. I mye av kritikken fra høyre berøres også Stasi. Merkel har underbetont samarbeidet mellom seg selv og DDR-regimet.
De moralske seierherrenes historie?
ARKITEKTUR: o ledende skikkelser innenfor aksjonen for å bevare Y-blokka har nå utgitt en bok på 431 sider med engasjement, og ofte sinne. Den internasjonale reaksjonen på norsk rivningsvilje mante den gang til mange ettertanker.
Hvor er fredspartiet?
SV:NY TID publiserer her et åpent brev til SVs ledelse. Hvorfor stryker man det forrige arbeidsprogrammets påstand om at NATO ikke først og fremst er en forsvarsallianse? Og hvorfor skal ikke SV lenger mene at NATO er «et redskap for å fremme vestlige økonomiske og utenrikspolitiske interesser»?
Han vi ikke snakker med …
NY TID SAMTALE: Vi hører med Pål Steigan, om hans politiske bakgrunn, oppvekst og tenkning. Dessuten om etableringen av avisa Klassekampen, og hans tid i partiene AKP (m-l) og Rødt. Han er kontrær og sensurert i Norge når det gjelder mange spørsmål. Vi har valgt å la ham komme til orde med egne argumenter, der vi møter ham i Italia på fransiskanerklosteret han har innredet til skrivestue og seminarsted.
Nobels fredspris til Sør-Afrika!
FRED: Det å tildele fredsprisen til Sør-Afrika kunne være en del av et nødvendig oppgjør med
den mindre fredelige rollen Norge har internasjonalt – etter blant annet angrepet på Libya.
Med SV gjennom 50 år
POLITIKK: SV sto en gang for et tredje standpunkt i den kalde krigen: Våpen var ikke veien til fred, og sikkerhet burde tilstrebes også for motparten.
Det politiske er kollapset, og diverse nihilistiske fænomener danser rundt på dets grav
DESTITUSJON: Den nationale frigørelses, antiimperialismens og socialismens triumferende narrativer er blevet udmattede. I dag ser vi nye masseprotester som destitutive handlinger. De finder ikke længere sted med henvisning til arbejderbevægelsens modeller for social transformation, hverken socialdemokratiske, leninistiske eller eurokommunistiske. Modstanden samles ikke i et genkendeligt og indløseligt politisk krav, det vokser i stedet til et had mod hele det politiske system.
Adorno-pris
FILOSOFI: I sin takketale for Adorno-prisen i høst fremhevet filosofen Seyla Benhabib nylig Adornos begrep om det «ikke-identiske» som en antiautoritær kraft. I et intervju med Till Schmidt i tyske Philosophie Magazin 31. oktober 2024 forklarer filosofen hvordan Adorno kan brukes til å motvirke høyredreining.
«Det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere.»
FILOSOFI:Her følger en vurdering av tre nye bøker om filosofen Friedrich Nietzsche. Fra en debatt på et slott via en kritikk av det moderne vestlige samfunnet til en oppfordring til mer dynamisk og ‘vill’ tenkning. Spenninger i fortid, nåtid og fremtid.
Hva gjenstår av kritisk teori?
FRANKFURTERSKOLEN: Spørsmålet «Hvorfor filosofi?» ble etter hvert til spørsmålet «Hvorfor Adorno?». Det intellektuelle arbeidet til Theodor W. Adornos arvtakere har vært svært produktivt og mangfoldig. I Frankfurt ble det fremmet autoritetskritiske ideer, som i stor grad ble legitimert av det faktum at nasjonalsosialismens skygge hvilte over landet.
Frihet og selvrealisering
ESSAY: Ifølge Erich Fromm må den nye friheten og individets selvstendighet betales med utrygghet, isolasjon og fremmedgjøring. Et samfunn i rask omstilling kan pakke inn beinharde krav om tilpasning til markedet, ‘endringskompetanse’, mobilitet, nødvendigheten av hele tiden å begynne på nytt som å ha mer frihet og valgmuligheter. NY TID setter her den nyutgitte klassikeren i sammenheng med andre bøker om temaet frihet.
Energien fra ’68 – at kunne bekræfte livet i en åben søgen
UTOPI: Uden en tro på utopiens glød, skriver Bloch, ender vi som T.S. Eliots hulemænd med et «hult verdensrum i en affortryllet ateisme.» Har det konstante arbejdsfokus, travlhed og jagten på sikkerhed og komfort suget livet ud af os og dermed også den utopiske glød og søgen der holder os vågne som mennesker, spør Alexander Carnera i dette essayet.
Palestinerne er Israels ‘indianere’
PALESTINA: Hva kan en filosof som franske Gilles Deleuze si oss i dag, 42 år etter, når det gjelder Israels behandling av palestinerne — og bosetterkolonialisme?
Et voldsomt raseri mod virkeligheden
PROTESTER: Det er som om, der har fundet en generalisering af elendighed, depression, klimaangst og statsterror sted, så unge i såvel syd som nord stirrer fortvivlet ind i en verden i opløsning. Mikkel Bolt viser i dette omarbejdede boguddraget til i de nye masseprotesters fællesskab. Det er lige så meget et antropologisk som et politisk opgør, vi ser tage form.
Surrealismen, 100 år senere, på Centre Pompidou i Paris
ESSAY: De fleste surrealister havde deltaget i Første Verdenskrig, André Breton og Louis Aragon blev eksempelvis sendt til fronten som lægestuderende på fransk side,
og Max Ernst var artillerist i den tyske hær. Den meningsløse skyttegravskrig udstyrede surrealisterne med et intenst had til de idealer, krigens partere henviste til.
Planen var å iværksætte den nødvendige afvikling af den kapitalistiske produktionsmådes grundlæggende kategorier som profit og lønarbejde,
men også kunst og litteratur som aktiviteter, der var forbeholdt nogle få udvalgte individer.
Er det naturlig for mennesket å ty til vold?
VOLD: Er mennesket grunnleggende voldelig? Historien viser ikke nettopp det. Vi har flere eksempler på at store samfunn i forhistorien viser få spor av krig og autoritært styre. Eksempelvis kan steinalderen være essensiell for alle som vil si noe om menneskets evolusjon og natur.
25 år med NATO-hybris
FOLKERETTEN: Russlands formelle begrunnelse for å gjennomføre sin «spesialoperasjon» mot Ukraina er et nøyaktig speilbilde av NATOs begrunnelse for å bombe Jugoslavia i 1999 – på tross av det som var etablert folkerett.
Vil Russland kanskje ta ut norsk-amerikanske flybaser?
ATOMVÅPEN: For Moskva dreier Ukrainakrigen seg om forsvar, ikke om erobring. Men for Vesten dreier krigen seg om Russlands forsøk på å erobre Ukraina og om Ukrainas rett til å velge allianse. I likhet med den
vestlige doktrinen åpner den russiske nå for førstebruk av atomvåpen.
Trumps seier og det liberale hegemoniets tilbakegang
USA: Den europeiske politisk-mediale eliten fremstiller Trump som den nye Hitler, men har det likevel svært travelt med å underordne seg USA økonomisk, militært og politisk. Glenn Diesen analyserer USAs situasjon nå.
Uavhengig journalistikk
MEDIER: For å avdekke noe rundt de uavhengige mediene i Tyrkia besøkte jeg P24, på litteraturhuset for kultur og politisk debatt – i hjertet av Istanbul.
Pragmatisme og undertrykkende politikk
TYRKIA: I høst møtte NY TID to intellektuelle i Istanbul angående dagens Tyrkia
– og deltok på en større konferanse der om politisk økonomi. Vi ser her på
bruken av makt, på ytringsfrihet, medier, militarisering og president
Recep Tayyip Erdoğans politiske pragmatisme.