Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Once upon a time

GAZA: Øyeblikksbilder fra et Gaza som for alltid er borte. En gang i tiden passerte alle gjennom Gaza. Og for alle var det «Asias Athen», fordi det var et senter for filosofi. Gaza ble erobret, og var ottomansk fra 1516, britisk fra 1917, egyptisk fra 1948 – og endelig israelsk fra 1967. I det gamle Gaza så man jenter i miniskjørt, jenter med whisky og sigaretter, jenter som danset, og jenter som malte på kunstakademiet. Og det ottomanske tehuset Beit Sitti var et tilholdssted for intellektuelle, musikere og kunstnere. Der var det også et rockeband og et yogasenter, og pizzeria Italiano og granita … Men i dag?

Fast forward hallusinogen oppvåkning

RUSMIDLER: Den nye serien Psykonaut på Altibox vil garantert rokke ved stigma knyttet til folks oppfatning av hvem som tester ut psykedelika, og hvorfor. Rusdebatten er preget av sterke følelser og steile fronter.

En ideell fredsavtale som fører til at krigen opphører én gang for alle

FRED: Tre hundre år etter at Immanuel Kant ble født, er den prøyssiske filosofens argumenter for en rasjonell, klarsynt pasifisme mer aktuelle enn noensinne. Europa har i den senere tid blitt et sted der motsetningen mellom det gode og det onde rutinemessig påberopes for å rettferdiggjøre uansvarlig brutalitet, og der krigstrommene lyder stadig høyere. Kant er kjent som forfatteren av et av filosofihistoriens mest berømte antikrigsessays: Den evige fred. Kants kosmopolitisme tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige, felles besittelse av jorden og innebærer en anerkjennelse av en ‘rett’ til å besøke alle steder uten å bli behandlet med fiendtlighet.

Skrekken i Gaza fører folk til vanvidd

REPORTASJE: NY TID rapporterer fra innsiden av Gaza. For hva mener Hamas om hva som har skjedd?

De nye barbarene

MIGRASJON: Hvilke erfaringer kan kobles med teori om ‘den Andre’ når man besøker en migrant-øy som Lampedusa? Muligens kan noen filosofer vise vei. Om ikke migrantene er de beste veiviserne.

Ukrainsk frihetskamp eller vestlige økonomiske interesser?

ESSAY: Hvilke verdier er det egentlig Vesten støtter i Ukraina. For å hjelpe Ukraina med nasjonal selvråderett ble norske midler allerede fra 2011 kanalisert gjennom EBRD på tross av kjennskap til omfattende korrupsjon. Det vestlige bidraget i Ukraina dreier seg vel så mye om en kamp om kontroll over enorme naturressurser. Norsk politikk støtter således internasjonal storkapital – oligarker og store agrokonserner kontrollerer allerede 28 prosent av Ukrainas dyrkbare land.
ESSAY: Hva ligger egentlig i begrepet ‘antropocen’ som betegnelsen på den epoken vi nå befinner oss i? Antropocen viser til de mange måtene vi mennesker har transformert verden på og gjenskapt den i vårt bilde. Men det har pågått en diskusjon mellom biologer, antropologer, geologer og andre fagfelt om hva begrepet egentlig innebærer.
PSYKOLOGI: Blaise Pascal var en motstridende skikkelse: Han var en av tidenes viktigste matematikere og vitenskapsmenn, men samtidig en ganske streng og dogmatisk katolikk. Med dogmatisk menes hovedsakelig at han vektla et klart skille mellom tro og viten. Og spør deg selv: Er det en forskjell mellom ‘idiotiens sannhet’ og ‘sannhetens idioti’?
AKTIVISME: Et av hovedmålene til det iranske presteskapet, politikerne og menneskene som støtter presteskapet, er å holde kvinner og alt som har med dem å gjøre, utenfor det offentlige rom. Men den nobelprisnominerte Masih Alinejad gir stemme til Irans undertrykte kvinner gjennom sosiale og globale medier. Ærlighet, uten omsvøp, er en viktig del av Alinejads liv og forfatterskap.
FRAMTID: Med kriser på alle kantar har det blitt vanskeleg å hevde at verda går progressivt framover. Rahel Jaeggi vil i si nye bok Fortschritt und Regression likevel halde fast ved framstegstanken. Samfunn siktar ikkje mot ibuande mål – dei løyser først og fremst problem, hevdar ho.
FREMMEDGJØRING: Denne lille boken til Rahel Jaeggi er stimulerende og nyttig – i en tid der ideologikritikk og mistankens hermeneutikk har kommet under press, blant annet fra folk som dyrker ‘nærværet’ og det dagligdagse. Og hva om våre handlinger og institusjoner tømmes for mening og går på autopilot – vil vi oppleves som fremmedgjort?
FILOSOFI: En immun kropp forstås som beskyttet mot inntrengere utenfra. Men som Esposito har vært inne på, har biologisk immunitet også hatt en politisk og militærhistorisk betydning.
DETROIT: Da finanskrisen rullede over USA i 2008 og siden resten af verden, var Detroit allerede under afvikling som den stolte industriby, den engang havde været. Mens investorgribbe samlede sig som mørke skyer og politikere lagde til rette for det store gravrøveri, samlede også byens tilbageværende indbyggere sig om en anden måde at tænke by og ejendom på.
MILITARISME: Ukrainakrigen risikerer å bli opptakten til en uunngåelig nedgang for Vesten. De nordiske landene er nå blant de største leverandørene av våpen til Ukraina. Denne boken er en kvantitativ anskueliggjøring av Vestens forfall og av økende mistillit til institusjoner blant store deler av befolkningen i vestlige samfunn. Vesten kan ikke lenger aspirere til moralsk lederskap i verden.
SKRIFT: Roland Allens bok A History of Thinking on Paper er en historie om den intellektuelle reisen fra tanken til den skrivende hånden.
KATASTROFER: Georgina Voss avslører hvordan vårt moderne samfunn ofte er fanget av en ideologisk tro på teknologi.
ANTROPOLOGI: Arnd Schneider fra Universitetet i Oslo foreskriver en ny, deltakende, inkluderende, kunstnerisk antropologi. Vi velger her å presentere innsikt fra bokens kapitler om interessant bruk av dokumentar for observasjon og fortolkning i dagens samfunn.
UKRAINA: Landet har alltid vært mer komplekst enn disse rørende manikeiske forklaringene om en kamp mellom de gode kreftene og den absolutte ondskapen tilsier. Diana Pantsjenko forteller historien om et Ukraina som ble forført til å bli et slags Anti-Russland. Den vestlige fortellingen er enkel og forførende: Putin er en blodtørstig galning, Stalins virkelige arvtager, aldri fornøyd med nye erobringer, og han angrep Ukraina bare fordi landet ønsket å være fritt og demokratisk.
GEOPOLITIKK: Tunsjø gjør i Kampen om verdensmakten seg skyldig i ‘mirror imaging’. USA har i de senere årtier innledet et stort antall kriger og støttet et stort antall statskupp, mens Kina i samme periode faktisk har bygget opp tillit i forskjellige stater i den tredje verden.
FILOSOFI: Sigurd Hverven legger vekt på det prosessuelle ved Hegel og tar konsekvensen av at filosofi er «å fatte sin egen tid i tanker». Hans bok om den tyske filosofen er langt på vei blitt en selvhjelpsbok for unge voksne og gir også eksempler på filosofiske konsekvenser av smarttelefonbruk, barneoppdragelse og kjærlighetsforhold.
MAFIA: Giovanni Falcone, denne inspiratoren med den mørke barten og det vinnende smilet, ble bare 53 år gammel. Han er en bauta i kampen for de verdiene de fleste sier de står for. Kanskje Roberto Saviano skriver om ham nettopp for å minne om offerets omfang, dets motiv, dets prestasjoner, og hvilke egenskaper som kreves. Han burde kjenne til dette selv.
USA: Ifølge OECD-statistikk har under en tredel av den amerikanske befolkning tillit til sin regjering. Fra etniske konflikter, en nylig endret abortlov og utbredt vold – våpenlobbyen kjemper fremdeles for friheten til å kunne drepe, selv om flertallet i USA vil ha mer restriktive våpenlover. Er avveiningen mellom frihet og sikkerhet en fiasko?
ETIKK: Umberto Galimberti tar til orde for en etikk av formålsløs vandring, fordømmer dominans og går inn for et kosmopolitisk, biosentrisk syn på at livet på jorden er alle tings målestokk. Han fremmer en etikk som passer for uforutsigbarheten i teknologiens nye verden, nemlig vandrerens – som håndterer vanskelighetene når de dukker opp, med de midlene som står til rådighet der og da.
LIVET: Mere er aldrig nok går i dialog med antikkens tænkere og forsøger at få dem til at fortælle os hvordan vi kan være gode mennesker og samtidig opnå lykken. En slags manual udi livets svære kabale.
SEXISME: Da hun døde av kreft i fjor, 51 år gammel, var Michela Murgia blitt et feministikon i Italia. Som forfatter og dramatiker vant hun høythengende priser på 00-tallet før hun begynte å se skrivingen som et instrument for aktivismen. Som journalist og feminist forsto hun virkelig kraften i symbiosen av lyd og skrift. Ord betyr noe, de kan splitte, og de kan smitte.
FEMINISME: I Why the Future of Foreign Policy is Feminist forsøker Kristina Lunz å gi feministisk utenrikspolitikk et konkret innhold. Sverige, Canada, Tyskland, Frankrike og Mexico har innført sin egen feministiske utenrikspolitikk. Men det er ingen automatikk mellom økt kvinnelig representasjon og bedrede forhold for kvinner generelt.
TIDSSKRIFT: Trues tidsskrifter som en del av den litterære offentligheten av å bli utradert? Den utprøvende kritikken, den som våger å være selvstendig litteratur, våger å være selvrefererende, innoverskuende og selvimpliserende.
OPPRØR: Gjennom dette essayet tas vi med på en spennende reise gjennom revolusjoner over hele verden. Boken viser for eksempel til 2010-tallets opprør i Tunisia, Egypt, Syria, Libya, Jemen og Bahrain.
KONFLIKTER: Glenn Diesen mener det er på tide å se på forholdet til Russland og ‘de andre’ – i det minste et forsøk på å iaktta situasjonen fra deres side. Imens definerer USA ‘demokratiet’ som deres ‘regelbaserte orden’ – ivrig promotert med 800 amerikanske militæraser rundt om i verden. Et kirkegårdens demokrati, en fredsillusjon.
PALESTINA/ISRAEL: Et Gaza-liv er til tider som å lese en god roman, ikke minst fordi historiene om Israel krig mot vanlige palestinere er så billedlig beskrevet.

Den barmhjertige samaritan

ESSAY: I anledning den nye boken Den fine taushets røst, 100 år etter Asbjørn Aarnes fødsel, bringer vi her flere utdrag. Men også med hensyn til den voksende militarismen og alle de drepte i Ukraina og Gaza …

En betagende øm svarthet

DOKUMENTARFOTO: Anders Petersen har et humanistisk prosjekt som strekker seg over flere tiår. Eksempelvis er hans fotobok-trilogi om låste institusjoner et av de mest gripende og insisterende prosjektene i svensk fotobokhistorie. Han er nå aktuell med en stor utstilling av sitt mangeårige prosjekt City Diary på Hasselblad Center i Göteborg.

Emmanuel Levinas

ASBJØRN AARNES: NY TID presenterer her et utdrag fra essayet Et lite portrett av Asbjørn Aarnes fra boken nevnt over.

Var Dag Hammarskjöld homofil?

FILM: Hammarskjölds humor, dramatikk, varme, aksjonisme, sinne, ironi, møter med presse og ungdom, hans åndelig og sjelelig grubling danner uendelig rike og fascinerende muligheter som regissør Per Fly bare unntaksvis berører i denne nye filmen.

En kærlighedsaffære med livets stof

MAT: Denne bog kan beskrives slik: «En fest af historier, poesi og kunst, der udforsker madkulturen i en tid med konvergerende økologiske kriser – fra den fortærende landbrugsmaskine til den genopbyggende gærende krukke.»

«Man kan ende opp med at den eneste freden er kirkegårdsfreden.»

NY TID-SAMTALEN: Vi snakker med den tidligere Labour-lederen Jeremy Corbyn, mannen som kunne blitt statsminister i Storbritannia, om aktuelle saker – som militær opprustning, Ukraina, Israel, klimarettferdighet og arbeid, sikkerhet, demokrati, borgerråd, og ikke minst et håp om fremtiden.

Minoriteter og mild anarkisme

NY TID-SAMTALEN: Denne gangen møtte vi en uredd aktivist og anarkist. Etter et langt liv oppsummerte han en ettertenksomhet på områdene anarkisme, minoriteter, frykt/vold – og kjærlighet. Audun Engh var syk da samtalen fant sted, og døde noen måneder etterpå.

Bilderberg i ly av Watergate

MAKT: Millioner av menneskers liv påvirkes av hva som kokes i hop i et slikt røverreir som Bilderberg-ligaen – men ingenting kommer ut om beslutningene. Bare et summarisk «Energikrisen og sikkerhetsspørsmålene var de viktigste samtaleemnene» – mer behøver ikke folk få vite.

Derfor ble Midtøsten en krutt-tønne

50 ÅR SIDEN: Hvorfor har Midtøsten vært en krutt-tønne i hele 25 år? Hva er bakgrunnen for den uforsonlige holdningen mellom Israel og araberstatene? Og hva skjedde med palestina-araberne da staten Israel ble opprettet?

NY TID: Elisabeth Hoff (WHO)