700.000 nordmenn utenfor arbeidsmarkedet

Offisielt er ledigheten på under fire prosent. Tar vi med de som mottar trygd, spretter tallet opp i det mangedobbelte.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Vi må sørge for å skape en arbeids- og velferdsforvaltning som gjør at flere kommer i arbeid og aktivitet og færre på stønader, sier arbeidsminister Dagfinn Høybråten. Han har en tøff jobb foran seg.

Grunnet fysiske eller psykiske plager er mellom 600.000 og 700.000 arbeidstakere i Norge utenfor arbeidsmarkedet til enhver tid. Det er syv ganger så mange som de offisielle ledighetstallene forteller oss.

Tungt, belastende og slitsomt arbeid, enten det er fysisk eller psykisk, gjør at svært mange arbeidstakere i Norge enten blir sykemeldte eller ender på trygd i kortere eller lengre tid. Og mange blir lempet ut av arbeidslivet og over i rekkene av tidligpensjonerte eller uføre.

Tallene på de som er registrerte som arbeidssøkende ligger på rundt 100.000, men i den store massen på 600.000 som av andre årsaker ikke er inne på arbeidsmarkedet, finner vi mange som burde vært i jobb og mange som gjerne skulle hatt en jobb å gå til. Men de registreres ikke som arbeidsledige – men som syke, uføre eller en annen betegnelse som kan holde dem utenfor ledighetsstatistikkene.

For enhver statsøkonomi er det viktig å ha et velfungerende arbeidsmarked som har plass til alle de hendene som kan utføre en jobb. Slik er det ikke i Norge i dag. Vi har mange hundre tusen personer som vi har valgt å ikke bruke, men parkere i en venteposisjon. Det blir ikke gjort nok for å sikre at de som kan gjøre nytte for seg med den kompetansen de sitter med, virkelig får muligheten. Dette er politikere, ledige, uføre, forskere, byråkrater og andre enige om.

Sløsing med ressurser

Arbeidskraften er vårt samfunns viktigste ressurs. Den representerer åtti prosent av landets formue, og er grunnlaget for velferd, identitet, utvikling og fordeling.

For de fleste av oss er en jobb å gå til det viktigste i hverdagen.

– Arbeidsledighet er en ulykke, både for den enkelte og for samfunnet. Det er også en enorm sløsing med samfunnets viktigste ressurs, og er dermed den største trusselen mot velferdsstaten, sa nestleder i SV, Øystein Djupedal, da han la frem et forslag for et år siden som skulle få flere ut i arbeidsmarkedet.

Tirsdag denne uken hadde Aetat innkalt til en stor konferanse om situasjonen på arbeidsmarkedet. Noen av spørsmålene som ble tatt opp var om arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå og hvordan man skal forholde seg til at det nå er flere yrkeshemmede enn ordinære arbeidssøkere.

Arbeidsdirektør Inger-Johanne Stokke sier at hun forventer en positiv ledighetsutvikling i tiden framover.

– Samtidig ser vi at reduksjonen er mindre enn under tidligere høykonjunkturperioder: Ledigheten ligger litt høyere nå enn ved forrige konjunkturtopp, og i et tredveårsperspektiv er det blitt 60.000 flere ledige, sa Inger-Johanne Stokke på konferansen.

I dag har 25 prosent av arbeidsstyrken høyere utdanning. Dette gjenspeiles i ledighetsstatistikken, og i oktober 2004 registrerte Aetat for første gang at det nå er flere yrkeshemmede enn ordinære jobbsøkere.

Inger-Johanne Stokke sier at den nye organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen som Stortinget nå skal ta stilling til må være robust og fleksibel i forhold til konjunktursvingninger, geografi og brukernes tjenestebehov, og den må forebygge utstøting av yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere bedre enn i dag.

Stor sjanse for ledighet

Svingningene på arbeidsmarkedet gjør at det i dag er nesten utenkelig å se for seg at en 18-årig jente som får sin første jobb vil være i samme bedrift frem til pensjonsalder. Tidligere var det ikke uvanlig at når ungguttene fikk jobb på skipsverftet som lærlinger kort tid etter at de hadde stått til konfirmasjon og fikk lov til å røyke, så skulle de være i den jobben hele yrkeskarrieren.

Slik er det ikke i dag, og de mange jobbskiftene gjør at arbeidstakerne blir mer utsatte for å bli ledige eller sykemeldte.

Risikoen for at du og jeg skal oppleve å bli arbeidsledig i løpet av de yrkesaktive årene er tre-fire ganger større enn den våre foreldre og besteforeldre hadde. Og i et arbeidsmarked i endring ser vi at de aller fleste gruppene i samfunnet rammes av ledigheten.

Yrkesdeltakelsen i Norge er høy sammenlignet med andre land, og vi har forholdsvis få som er registrerte som ledige, henholdsvis 72,3 prosent og 3,9 prosent.

Aetat-direktøren har flere ganger vist til at ledigheten øker på lang sikt; alle kan rammes; flere arbeidstakere trenger oppfølging. Etter snart to år med økonomisk oppgang, venter Aetat en registrert ledighet på omlag 3,6 prosent i 2005.

Uansett årsak til at en person i kortere eller lengre tid må stå utenfor arbeidsmarkedet, så medfører det at de mister en periode med yrkeserfaring. Denne situasjonen kan i mange tilfeller føre til at de kommer inn i en ond sirkel som til slutt fører til at de blir parkert utenfor arbeidsmarkedet – trass i at de er i arbeidsdyktig alder og kunne vært i jobb hvis det hadde vært lagt til rette for det.

Ifølge tall fra Aetat har tallet på personer som har forsøkt å komme i ny jobb gjennom yrkesrettet attføring økt med hele 17 prosent det siste året.

Utfordring for alle

De mange ledige hendene bekymrer partene på arbeidsmarkedet, myndighetene og andre som jobber for å sysselsette folk. Utfordringen er å skape nok arbeidsplasser til de ledige og å tilpasse arbeidsmarkedet slik at så mange som mulig av de rundt 700.000 personene som i dag er borte fra arbeidsmarkedet kan komme i jobb igjen. Ledelsen i Aetat etterlyser solid satsning på arbeidsmarkedspolitikken, og ikke minst etterlyser de tiltak som kan stoppe dagens langsomme mølle som sender folk ut av arbeidslivet fordi ingen bremseklosser er satt opp for å hindre dette.

Arbeidsminister Dagfinn Høybråten peker i sin analyse på at det særlig er to områder som vi må gripe inn overfor:

1. For mange personer i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor arbeidslivet og mottar stønader over lang tid.

2. For mange brukere møter en oppsplittet forvaltning. Dagens organisering av forvaltningen reflekterer ikke brukernes behov for en helhetlig vurdering og tjenestetilbud på tvers av tradisjonelle fag- og etatsskiller.

Han viser til at med så mange som 700.000 personer i yrkesaktiv alder som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet og som mottar ytelser fra det offentlige på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer, så har vi en stor utfordring. Ikke minst fordi det har vært en sterk vekst i de sykdomsrelaterte stønadene de senere årene. Økningen i sykefraværet ser ut til å ha stoppet opp, og har også begynt å falle, men antall personer som mottar tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon er fortsatt stigende.

Dagfinn Høybråten vil ha flere i denne gruppen til å delta i aktiviteter og arbeid. Regjeringen foreslår at det i fremtiden skal være færre byråkrater som skal behandle hver enkelt sak. I stedet skal den ledige, sykemeldte eller uføre kunne gå til et kontor og få nødvendig hjelp der.

Må raskt tilbake

Forsker ved Frischsenteret, Knut Røed, sa på Aetat-konferansen denne uken at det er langtidsledighet, og ikke nødvendigvis ledighet i seg selv, som er utfordringen.

Det er dette vi bør fokusere på når vi diskuterer arbeidsledighet som samfunnsproblem, hevdet Knut Røed. Han mener at myndighetene må være mer på vakt overfor de som faller utenfor, både i nedgangs- og oppgangstider.

---
DEL

Legg igjen et svar