– 67 års grensen blir ikke endret

– Vi får flere gamle og vi vil bytte jobb oftere. Det er de største utfordringene for morgendagens pensjonssystem, sier Sigbjørn Johnsen, leder i Pensjonskommisjonen som den 15. desember legger frem sitt forslag til nytt pensjonssystem.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Slik jeg ser det må grunntryggheten være der. Vi må ha en pensjon som sikrer alle en minste inntekt. Og vi kommer ikke til å endre på 67 års grensen, sier tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen. Han er leder av pensjonskommisjonen som den 15. desember i år skal legge frem sin sluttrapport om et nytt pensjonssystem. Rapporten skulle vært lagt frem den 1. oktober, men den er utsatt til 15. desember.

– Vi har fått så utrolig mange tilbakemeldinger som gjør at vi har vært nødt til å be om litt bedre tid. Men 15. desember skal vi være i mål, sier Sigbjørn Johnsen, som i dag er fylkesmann i Hedmark.

Flere gamle

Pensjonskommisjonen, som er tverrpolitisk sammensatt, skal avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Utgangspunktet er dagens system og de utfordringene dette systemet står overfor.

– En av våre viktigste utfordringer har vært å ivareta hensynet til langsiktighet, stabilitet og oversiktlighet, samtidig som vi må forholde oss til at vi blir flere gamle, og flere velger å pensjonere seg tidlig, sier Sigbjørn Johnsen.

Kommisjonen har fått mange innspill etter at de la frem den foreløpige rapporten for et års tid siden. Mange er opptatt av pensjonen.

– Vi jobber med de lange linjene i kommisjonen. Mange av de som tar kontakt tar utgangspunkt i dagens situasjon, mens vi jobber med det systemet som skal ta vare på våre pensjonister om flere ti år, sier Sigbjørn Johnsen.

Pensjonssystemet er innfløkt, derfor har kommisjonen også ønsket seg mange innspill. For å få tak i så mange problemstillinger som mulig har kommisjonen også vært foredragsturne rundt om i landet for å snakke om pensjonssystemet og utfordringene.

– Vi har ønsket oss en så åpen og løpende høringsrunde som mulig, sier Sigbjørn Johnsen.

I dag er det 650.000 pensjonister – og det tallet vil om noen år være opp i 1,3 millioner personer. Det vil ikke være mulig å opprettholde pensjonssystemet slik vi har det i dag. Det er dette Sigbjørn Johnsen og pensjonskommisjonen er satt til å løse.

– Selve pensjonsspørsmålet står ikke alene. Det er bare en del av debatten om hvordan vi sikrer velferdssamfunnet også i fremtiden. Hvordan skal vi innrette Velferdssamfunnet. Her er det mye å se på som gjelder alt fra omsorg, pleie til utdanning og skole, sier Sigbjørn Johnsen.

Tjenestepensjonen

Mens de fleste i offentlig sektor er knyttet til en tjenestepensjonsordning, så finnes det 900.000 privat ansatte som ikke har noen form for tjenestepensjon. De vil få folketrygd og ikke noen tilleggspensjon.

– Det trenger ikke å være noen fare for alderdommen til disse 900.000 innbyggerne, men erfaringen tilsier at mange av dem ikke har andre midler enn de som folketrygden vil gi den dagen de blir pensjonister. Derfor har jeg ønsket at vi ser nærmere på hvordan vi kan få til en generell tjenestepensjon slik at alle kommer bedre ut.

– Vi får bedre råd i årene som kommer. Den enkelte får bedre råd til spare selv. Det i seg selv tilsier at vi får flere penger å rutte med når vi blir pensjonister.

Kostnadene ved at vi holder oss spreke lenger og blir eldre enn tidligere krever mye mer av pensjonssystemet. Folk skal ha sin pensjon i flere år enn tidligere, samtidig som den perioden et menneske er aktivt i arbeidslivet har blitt kortet ned.

– Vi ser for oss at folk kan jobbe lenger – det vil si at de jobber etter at de har blitt 67 år.

For oss i kommisjonen er det derfor viktig å finne en løsning på hvordan alle skal få en rettferdig pensjon. Det er klart at en som går av med pensjon når vedkommende er 64 eller 65 skal ikke ha like mye som den som går av med pensjon når vedkommende blir 67. Men hvordan honorerer vi de som velger å fortsette i arbeidslivet etter at de blir 67?

– Jeg ser ikke for meg at vi vil gjøre noe med 67 års grensen – den har kommet for å bli. På den andre siden bør vi åpne for mer fleksible løsninger som gjør at de som har lyst og mulighet til å fortsette i arbeidslivet etter fylte 67 år også gjør det.

Sigbjørn Johnsen påpeker at pensjonssystemet som vi har i dag kom i en tid da det ikke var uvanlig å gå ut i arbeidslivet ved 15 års alderen

– Folk fortsatte gjerne på samme arbeidsplass hele arbeidslivet. I dag kommer mange ikke i gang med yrkeslivet før de har passert 20 godt og vel, og samtidig har vi fått pensjonister som ikke har blitt 60. De årene folk tjener opp til pensjonen har blitt færre. Dette er også en av de utfordringene vi må ha med oss.

– Spørsmålet er hvordan vi får til en ordning for alle. Da vi fikk folketrygden i 1967 fikk en industriarbeider god uttelling da han gikk av med pensjon. Den pensjonen han fikk var bra i forhold til det lønnsnivået han hadde hatt. Med årene har folketrygden blitt mindre sammenlignet med den lønnen folk har. En mulighet er å gjenopprette en høy prosentandel av en gjennomsnittslønn, men det har vi ikke avklart i kommisjonen.

Bytter jobb

En annen utfordring for et nytt pensjonssystem er hvordan det skal greie å fange opp en persons sammenhengende arbeidsliv.

– Det er en stor utfordring at folk vil bytte jobb oftere, ja de vil sågar reise til utlandet for å jobbe. Dette må pensjonssystemet ta høyde for, slik at den enkelte får alle sine jobber – både i inn- og utland – med i potten når pensjonen en dag skal beregnes, sier kommisjonens leder.

– I dag er systemet slik at det kan bli dyrt for den enkelte å bytte fra en offentlig jobb til en privat jobb. Den nye arbeidsgiveren vil ofte ikke ha mulighet til å tilby de samme pensjonsvilkårene som i det offentlige. Dermed mister den ansatte rettigheter og kan få en dårligere pensjon om han/hun fortsatte i det offentlige.

Pensjonssystemet diskuteres også i EU og EØS-sammenheng. Mange kommer til å jobbe deler av yrkeslivet i et annet EØS-land.

– Tettere samarbeid mellom EØS-landenes pensjonssystemer vil komme. Det blir viktig å ha en felles standard slik at de kommende pensjonistene ikke skal tape på at de har jobbet i Sverige, Tyskland eller i andre land. Her kan vi se for oss at grunnpensjonen er nasjonal, mens overbygningen kan ha felles standarder for hele EØS-området. Det å skifte jobb skal ikke skape usikkerhet for en arbeidstakers pensjon. Vi må også ha en trygghet for at systemet er holdbart – uansett om du velger å jobbe i hjemlandet eller jobber i utlandet i en periode.

Finansieringen

Oljefondet kommer til å fortsette med å sette penger av til fremtidige pensjonsutgifter, men det er for lite til å dekke de kravene som kommer. Dagens oljefond er på 800 milliarder, mens pensjonsgjelden som staten har i dag til fremtidig utbetaling utgjør fire ganger så mye, eller mellom 3200 og 3300 milliarder kroner.

– Vi må innrette oss slik at vi får en god verdiskapning. Oljefondet gjør at vi relativt sett har en god buffer for fremtidige pensjoner sammenlignet med andre land, men det er ikke nok. De fleste av oss lever i nuet, men vi må samtidig planlegge for at kommende generasjoner også kan se frem mot en trygg alderdom.

– Det er først etter 2010 vi ser at de store pensjonsårgangene kommer. Om 20-30 år vil vi ha dobbelt så mange over 67 år som vi har i dag – det er en kjempeutfordring. Omsorgsbehovet vil øke betydelig. Det ligger mye pedagogikk i å få folk til å forstå de store linjene i det vi jobber med. Vi må se langt frem. Vi må lette trykket på de kommende generasjonene.

Folketrygden er 40 år i 2007. Det er ikke avgjort hvem som skal omfattes av den nye pensjonsreformen. I 2007 vil 1950 årgangen bli pensjonister – de som var blant de første ut i jobb etter at Folketrygden ble innført.

FAKTABOX

Pensjonskommisjonen legger frem sin endelige rapport den 15. desember i år.

N Rapporten skal ut på en omfattende høringsrunde våren 2004

N Deretter skal regjeringen få utarbeidet en stortingsmelding om saken.

N Stortinget vil få saken forelagt våren 2005

  • 2005 er valgår – og pensjonsforslaget vil bli en viktig sak.

N Hvis Stortinget jobber rimelig raskt kan et vedtak fattes kanskje mot slutten av 2005.

N Deretter skal regelverket og tilpasningene fås på plass.

  • Et nytt system vil ikke kunne innføres før i perioden 2007-2010.
---
DEL

Legg igjen et svar