60 år med sår

Mandag 24. oktober fylte De forente nasjoner 60 år. Det ble en feiring med bismak. Ikke bare på grunn av de mange naturkatastrofene som FN nå arbeider for å rydde opp i, slik som i jordskjelvrammede Pakistan. Det er også mer grunnleggende problemer verdensorganisasjonen nå står overfor. En ting er de grunnleggende reformene som nå […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mandag 24. oktober fylte De forente nasjoner 60 år. Det ble en feiring med bismak. Ikke bare på grunn av de mange naturkatastrofene som FN nå arbeider for å rydde opp i, slik som i jordskjelvrammede Pakistan. Det er også mer grunnleggende problemer verdensorganisasjonen nå står overfor. En ting er de grunnleggende reformene som nå trengs – blant annet ved at store demokratier som India, Brasil og Japan nå burde få sin rettmessige plass i Sikkerhetsrådet. Det burde være antall mennesker man representerer som burde være avgjørende for å få ekstra innflytelse i FN, ikke den makt har tilranet seg i verdenssamfunnet ved at man historisk har kolonisert og okkupert andre land.

Så har vi de mer akutte og aktuelle kriser FN har gjennomgått de senere år. Ikke bare skandalene rundt korrupsjonen ved olje-for-mat-programmet i Irak, som nylig ble avdekket. Også den manglende evnen til å finne en løsning på Irak-krisen vinteren 2002-2003 har svekket FNs rolle. Resultatet – den George W. Bush-ledede invasjonen av Irak med støtte fra Storbritannia og øst-europeiske land – var et eksempel på hvordan det kan gå når FN-systemet blir misbrukt for å tjene egne nasjonale interesser.

Dette kommer i tillegg til 1990-tallets store unnlatelsessynder fra FN, noe som virkelig truet organisasjonens troverdighet: Den manglende viljen til å gjøre noe for å redde de nærmere én million tutsiene og moderate hutene som ble slaktet ned i Rwanda fra april 1994. Og den manglende viljen og evnen til å redde de sivile i Bosnia under krigen fra 1992 til 1995, best symbolisert ved FN-styrkenes skandaløse tilskuerrolle da Srebrenica ble inntatt 11. juli 1995 og 8000 gutter og menn ble henrettet.

Det er et lite under at FN tross alt har kommet seg gjennom slike historiske kriser. Når FN tross alt har berget seg gjennom disse katastrofene, og senere til og med ble tildelt Nobels Fredspris, vitner det om hvor viktig det er med internasjonalt fellesskap i vår felles globaliserte verden.

En ny bok at den japanske professoren Toshiki Mogami, The United States and America, drøfter nettopp disse perspektivene. Han trekker fram FNs tidligere generalsekretær Dag Hammarkjöld, som rett før sin død i 1961 uttalte til forsamlingen: Det er en overdrivelse å si at FNs jobb er å arbeide for fred. Jobben er å bygge en dam for å forhindre en bølge av vold og splittelse.

Mogamis beskrivelse høsten 2005, lyder slik, ifølge den siste utgaven av Asahi Shimbun: «Jeg tror FN ble laget for menneskeheten for at den skal forhindre seg selv fra å bli utslettet.»

Slik kan det også sies. For FN trengs mer enn noensinne, slik FN også trenger sine medlemsland.

For et par uker siden, rett før jubileumsmarkeringen, måtte FNs hovedsal i New York stenge på grunn av en vannlekkasje fra taket. Det 60 år gamle FN-bygget trenger sårt rehabilitering og støtte. Som organisasjonen selv.

D.H.

---
DEL

Legg igjen et svar