6 grader varmere

Dagens norske energipolitikk sikter mot en oppvarming av kloden på hele 6 grader, mener WWF. – Å skru igjen kranene er dårlig miljøpolitikk, svarer Raymond Johansen (Ap).

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Politikk. Tirsdag 10. november lanserte IEA sin årlige rapport, World Energy Outlook. Den viser at etterspørselen etter fossil energi må reduseres raskt hvis vi skal unngå farlige klimaendringer.

Rapporten sier at et «business as usual»-scenario vil føre til en økning av den globale temperaturen med rundt 6 grader. Hvis 2-gradersmålet skal nås, må etterspørselen etter fossil energi nå toppen i 2020, ifølge IEA.

– Det er oppsiktsvekkende at IEA, som vanligvis er veldig oljevennlig, nå legger om kursen, og slår fast at vi ikke kan fortsette med dagens oljepolitikk. Da er det er paradoks at den norske regjeringen bare kjører på. Den energipolitikken Norge fører, representerer «business as usual»-holdningen, som vil resultere i at verden blir 6 grader varmere innen utgangen av dette århundret, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF Norge, til Ny Tid.

– Reaksjonære

Raymond Johansen, Aps partisekretær, avviser at rapporten fra IEA er et argument for å senke utvinningstempo på norsk sokkel.

– Det avgjørende er å redusere utslippene av klimagasser til atmosfæren. Jeg vil også vise til at IEA-direktøren Nobuo Tanaka har uttalt at det å øke investeringene i fossil energi ikke er i konflikt med behovet for å omstille til lavutslippssamfunnet, sier Johansen til Ny Tid.

Tidligere denne uka gikk han ut og karakteriserte miljøbevegelsen som reaksjonær. Overfor Ny Tid forsvarer Johansen denne uttalelsen.

– Ja, jeg mener at deler av norsk miljøbevegelse er reaksjonær. Å tro at stopp i norsk olje- og gassproduksjon vil føre til et bedre miljø på kloden vil være å forenkle bildet. Jeg mener det snarere vil føre til et dårligere miljø. En ting er at Norge har verdens reneste oljeproduksjon. Men det jo heller ikke slik at den norske oljen nødvendigvis ville blitt erstattet av fornybar energi. Denne produksjonen vil bli erstattet av annen oljeproduksjon som slipper ut mer CO2 per tonn, sier Johansen.

Rasmus Hansson svarer at han ikke vil senke seg ned på Johansens nivå, ved å karakterisere han som reaksjonær.

– Det er forbløffende at Raymond Johansen kaller miljøbevegelsen reaksjonær når vi ser hva som vil bli konsekvensen av den politikken denne regjeringen fører. Johansen har sagt at han etterlyser en debatt om de store sammenhengene, da bør han kjenne sin besøkelsestid og ta en åpen og fordomsfri dialog med oss i denne saken, sier han.

Hansson mener at de to største problemene er full spiker i utvinning av olje og gass på norsk sokkel, samt oljefondets investeringer.

– Oljefondet sier de skal ha en klimaprofil, men investerer i tjæresand, dette henger jo ikke på greip, sier Hansson.

Raymond Johansen svarer at han ønsker et nært samarbeid med miljøbevegelsen i tiden framover.

– Dette er på ingen måte noen krigserklæring. Men det er nødvendig å understreke at norsk olje ikke vil kunne bli erstattet med verken vindkraft, bølgekraft eller solenergi over natta.

Johansen minner om at verdens energiforbruk vil fortsette å vokse framover, og at verdens befolkning vil øke fra seks til ni milliarder mennesker innen 2050.

– Vi får ikke land som Kina og India til å kutte energiforbruket sitt. Det som nå haster, er å utvikle overgangsteknologi som fangst og lagring av karbon. Norge kan bli verdensledende på denne teknologien og dermed bidra til store utslippsreduksjoner både i Norge og i andre land. Men da kan vi ikke kutte i olje- og gassproduksjonen. Tvert imot. Vi må fortsette å satse på og investere i næringen. Slik kan vi både klare å løfte flere ut av fattigdommen, og samtidig redusere verdens utslipp av farlige klimagasser, sier Johansen.

Vil endre bistanden

Rasmus Hansson i WWF vil også legge om norsk bistandspolitikk, og mener at klimatilpasning, regnskog, biomangfold, teknologi og energi må være hovedsatsninger innen bistandspolitikken.

– Er forholdet mellom tradisjonell bistand og klimabistand et nullsumspill, og kan økt satsning på miljøbistand gå ut over den tradisjonelle bistanden?

– Nei, dette forholdet er ikke et nullsumspill. Det er en tett sammenheng mellom bistand og en samlet norsk utenrikspolitikk, inkludert klimapolitikken. Vi argumenterer ikke for at nødvendig humanitær innsats skal reduseres, men for at den samlede internasjonale politikken må bli mer klima- og miljørettet. Klima og fattigdom henger nøye sammen, sier Hansson.

Han mener også at Norge må satse stort på overføring av fornybar teknologi til Sør. Han mener at de to norske bistandsprogrammene Olje for Utvikling og Ren Energi bør slås sammen. Ren Energi er regjeringens program for bistand knyttet til fornybare energikilder.

– Vi krever at Ren Energi må få en sivilsamfunnskomponent som kan bidra til fokus på miljøhensyn, informasjon og åpne prosesser. Det bør settes av 20 millioner kroner til dette i 2010, sier Hansson.

Bakgrunnen for kravet er at den type prosjektene som faller inn under Ren Energi-programmet ofte er kontroversielle, eksempelvis vannkraftprosjekter som berører lokalbefolkningen i stor grad.

– Ofte må hele landsbyer flyttes for å gi plass til nye vannprosjekter, derfor er det viktig at sivilsamfunnet både fra sør og nord får komme med innspill til dette programmet, avslutter Hansson. ■

---

DEL