Abonnement 790/år eller 190/kvartal

5G og helsevirkninger

Ingrid Wreden Kåss
Ingrid Wreden Kåss
Wreden Kåss er skribent og har mastergrad i filosofi fra UiO, samt bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap.
STRÅLING / Organisasjoner og faglige nettverk med nære bånd til telekom- og forsvarsindustri, bestemmer i praksis norske grenseverdier i dag.

De siste ti årenes forskning på mulige helsevirkninger av 5G og 4G skal nå gjennomgås og utredes. FHI har i den forbindelse til og med utlyst en ny rådgiverstilling.

Det er virkelig på høy tid at noen i strålevern- og helseforvaltningen går igjennom denne forskningen. Forhåpentligvis vil de se på de mange fagfellevurderte studiene og metastudiene fra bransjeuavhengige forskere og ekspertgrupper som er publisert i perioden.

Hvis utredningen skal være troverdig, må den imidlertid ikke nøye seg med kun rapporter og studier fra organisasjoner og faglige nettverk med nære bånd til telekom- og forsvarsindustri. Et eksempel på et slikt nettverk med problematiske bindinger til bransjen, er den private ICNIRP-stiftelsen, som den norske strålevernforvaltningen dessverre har knyttet seg svært tett til gjennom klausuler i strålevernforskriften. ICNIRP bestemmer i praksis norske grenseverdier i dag.

Mulig helserisiko

Det er også verdt å merke seg at flere statlig oppnevnte ekspertgrupper fra andre land, (som sveitsiske BERENIS og franske ANSES), har konkludert med mulig helserisiko og at visse grupper (som f.eks. barn) kan være ekstra sårbare for skadevirkninger fra strålingen fra dagens trådløse teknologi. Disse bør også bli tatt med i vurderingen.

Også fjorårets to rapporter fra EU-parlamentets ekspertpanel «Panel for Future Science and Technologies» (STOA), Helsevirkninger av 5G (Belpoggi, 2021) samt Miljøvirkninger av 5G (Thielens, 2021), bør være en selvsagt del av gjennomgangen. Tross ulike utgangspunkt og vinklinger, understreker begge rapportene at det er stort behov for forskning som kan avklare virkningene av de høyeste 5G-frekvensene innen disse tas i bruk. Rapporten om helsevirkninger konkluderer videre med at det i dag finnes vitenskapelig grunnlag for å hevde at de lavere frekvensene (opp til 6 GHz) som brukes til 5G – herunder også f.eks. 4G-frekvenser – sannsynligvis er kreftfremkallende for mennesker; at det er et klart vitenskapelig belegg for at de gir nedsatt fruktbarhet hos menn og muligens også kvinner; samt at det er en risiko for at de kan gi utviklingsskader hos fostre og spedbarn.

Kraftige advarsler om helserisiko knyttet til strålingen fra trådløs teknologi generelt.

Den planlagte norske utredningen er spesielt viktig fordi en rekke internasjonale stråleforskere (forskerappell til EU) og andre fagfolk og miljøorganisasjoner (appell til FN, WHO, EU og Europarådet) de senere årene har advart kraftig om helserisiko knyttet til strålingen fra trådløs teknologi generelt. Spesielt er det blitt advart mot utbyggingen av 5G og det planlagte altomfattende tingenes internett, der 5G vil være «ryggraden» i systemet. Forskerne og de medisinske ekspertene som advarer henviser til (f.eks. i forskningsrapport fra BioInitiative-gruppen) en rekke publiserte, fagfellevurderte studier som finner skadevirkninger av stråling fra vanlig trådløs teknologi. Lokale myndigheter i flere land har derfor valgt å begrense eller stanse utbyggingen i deres områder/kommuner av den grunn, inntil mer kunnskap er på plass. For eksempel gjelder dette over 600 kommuner i Italia.

Det finnes foreløpig svært lite forskning på helse og den konkrete 5G-teknologien som nå rulles ut, men flere studier (oversikt fra Environmental Health Trust) og gjennomganger av den forskningen som finnes (f.eks. Kostoff et al 2020), har funnet helserisiko knyttet til de «nye» og høyere frekvensene som etter hvert er ment å anvendes av 5G-nettverkene, i tillegg til 4G-frekvensene.

Den nye 5G-teknologien er altså nå i ferd med å tas i bruk i hele Norge, uten at det har vært utført noen skikkelig risikovurdering i forkant og til tross for advarsler fra renommerte internasjonale fagfolk. Burde ikke forskning på mulige helsevirkninger av 5G vært utført og vurdert før teknologien ble rullet ut?

Se også Flydal om strømmålere.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

En ideell fredsavtale som fører til at krigen opphører én gang for alle

FRED: Tre hundre år etter at Immanuel Kant ble født, er den prøyssiske filosofens argumenter for en rasjonell, klarsynt pasifisme mer aktuelle enn noensinne. Europa har i den senere tid blitt et sted der motsetningen mellom det gode og det onde rutinemessig påberopes for å rettferdiggjøre uansvarlig brutalitet, og der krigstrommene lyder stadig høyere. Kant er kjent som forfatteren av et av filosofihistoriens mest berømte antikrigsessays: Den evige fred. Kants kosmopolitisme tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige, felles besittelse av jorden og innebærer en anerkjennelse av en ‘rett’ til å besøke alle steder uten å bli behandlet med fiendtlighet.

Hvor er rettssikkerheten?

KOMMENTAR: Siden 11. februar 2023 har Ilaria Salis sittet fengslet i Budapest for drapsforsøk på to militante nynazister. Hun erklærer seg uskyldig. Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om 11 års fengsel, 24 år hvis hun ikke tilstår. Hva er det med Ungarn?

Det forbanna kvinnespråket

SEXISME: Da hun døde av kreft i fjor, 51 år gammel, var Michela Murgia blitt et feministikon i Italia. Som forfatter og dramatiker vant hun høythengende priser på 00-tallet før hun begynte å se skrivingen som et instrument for aktivismen. Som journalist og feminist forsto hun virkelig kraften i symbiosen av lyd og skrift. Ord betyr noe, de kan splitte, og de kan smitte.

«Kulturen vår består av knuste steinbiter, men nåtidens sollys faller konstant på dem, og der ligger håp.»

POESI: NY TID presenterer her filippinske Cirilo F. Bautista. Han er en internasjonalist, påvirket av europeisk og amerikansk høymodernisme. For Bautista er det ingen annen måte å forstå den filippinske nåtidens politikk enn ved å gjenfortelle dens historie.

Feministisk utenrikspolitikk – teori og praksis

FEMINISME: I Why the Future of Foreign Policy is Feminist forsøker Kristina Lunz å gi feministisk utenrikspolitikk et konkret innhold. Sverige, Canada, Tyskland, Frankrike og Mexico har innført sin egen feministiske utenrikspolitikk. Men det er ingen automatikk mellom økt kvinnelig representasjon og bedrede forhold for kvinner generelt.

Skamløs kunnskapsrikdom

TIDSSKRIFT: Trues tidsskrifter som en del av den litterære offentligheten av å bli utradert? Den utprøvende kritikken, den som våger å være selvstendig litteratur, våger å være selvrefererende, innoverskuende og selvimpliserende.

Var Dag Hammarskjöld homofil?

FILM: Hammarskjölds humor, dramatikk, varme, aksjonisme, sinne, ironi, møter med presse og ungdom, hans åndelig og sjelelig grubling danner uendelig rike og fascinerende muligheter som regissør Per Fly bare unntaksvis berører i denne nye filmen.

Postkolonial og maktkritisk

HOLBERGPRIS-VINNER: Achille Mbembes bøker kretser alle om hvordan folket i postkoloniale stater holdes nede og marginaliseres. Men også om hvordan demokrati i dag ikke fungerer fordi trusler, vold og drap holder folk borte fra den offentlige sfæren, fra debattene, fra å kunne si hva man mener av frykt for å miste jobben, bli satt i fengsel eller drept.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.