Bestill vårutgaven her

5G og helsevirkninger

Avatar photo
Ingrid Wreden Kåss
Wreden Kåss er skribent og har mastergrad i filosofi fra UiO, samt bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap.
STRÅLING / Organisasjoner og faglige nettverk med nære bånd til telekom- og forsvarsindustri, bestemmer i praksis norske grenseverdier i dag.

De siste ti årenes forskning på mulige helsevirkninger av 5G og 4G skal nå gjennomgås og utredes. FHI har i den forbindelse til og med utlyst en ny rådgiverstilling.

Det er virkelig på høy tid at noen i strålevern- og helseforvaltningen går igjennom denne forskningen. Forhåpentligvis vil de se på de mange fagfellevurderte studiene og metastudiene fra bransjeuavhengige forskere og ekspertgrupper som er publisert i perioden.

Hvis utredningen skal være troverdig, må den imidlertid ikke nøye seg med kun rapporter og studier fra organisasjoner og faglige nettverk med nære bånd til telekom- og forsvarsindustri. Et eksempel på et slikt nettverk med problematiske bindinger til bransjen, er den private ICNIRP-stiftelsen, som den norske strålevernforvaltningen dessverre har knyttet seg svært tett til gjennom klausuler i strålevernforskriften. ICNIRP bestemmer i praksis norske grenseverdier i dag.

Mulig helserisiko

Det er også verdt å merke seg at flere statlig oppnevnte ekspertgrupper fra andre land, (som sveitsiske BERENIS og franske ANSES), har konkludert med mulig helserisiko og at visse grupper (som f.eks. barn) kan være ekstra sårbare for skadevirkninger fra strålingen fra dagens trådløse teknologi. Disse bør også bli tatt med i vurderingen.

Også fjorårets to rapporter fra EU-parlamentets ekspertpanel «Panel for Future Science and Technologies» (STOA), Helsevirkninger av 5G (Belpoggi, 2021) samt Miljøvirkninger av 5G (Thielens, 2021), bør være en selvsagt del av gjennomgangen. Tross ulike utgangspunkt og vinklinger, understreker begge rapportene at det er stort behov for forskning som kan avklare virkningene av de høyeste 5G-frekvensene innen disse tas i bruk. Rapporten om helsevirkninger konkluderer videre med at det i dag finnes vitenskapelig grunnlag for å hevde at de lavere frekvensene (opp til 6 GHz) som brukes til 5G – herunder også f.eks. 4G-frekvenser – sannsynligvis er kreftfremkallende for mennesker; at det er et klart vitenskapelig belegg for at de gir nedsatt fruktbarhet hos menn og muligens også kvinner; samt at det er en risiko for at de kan gi utviklingsskader hos fostre og spedbarn.

Kraftige advarsler om helserisiko knyttet til strålingen fra trådløs teknologi generelt.

Den planlagte norske utredningen er spesielt viktig fordi en rekke internasjonale stråleforskere (forskerappell til EU) og andre fagfolk og miljøorganisasjoner (appell til FN, WHO, EU og Europarådet) de senere årene har advart kraftig om helserisiko knyttet til strålingen fra trådløs teknologi generelt. Spesielt er det blitt advart mot utbyggingen av 5G og det planlagte altomfattende tingenes internett, der 5G vil være «ryggraden» i systemet. Forskerne og de medisinske ekspertene som advarer henviser til (f.eks. i forskningsrapport fra BioInitiative-gruppen) en rekke publiserte, fagfellevurderte studier som finner skadevirkninger av stråling fra vanlig trådløs teknologi. Lokale myndigheter i flere land har derfor valgt å begrense eller stanse utbyggingen i deres områder/kommuner av den grunn, inntil mer kunnskap er på plass. For eksempel gjelder dette over 600 kommuner i Italia.

Det finnes foreløpig svært lite forskning på helse og den konkrete 5G-teknologien som nå rulles ut, men flere studier (oversikt fra Environmental Health Trust) og gjennomganger av den forskningen som finnes (f.eks. Kostoff et al 2020), har funnet helserisiko knyttet til de «nye» og høyere frekvensene som etter hvert er ment å anvendes av 5G-nettverkene, i tillegg til 4G-frekvensene.

Den nye 5G-teknologien er altså nå i ferd med å tas i bruk i hele Norge, uten at det har vært utført noen skikkelig risikovurdering i forkant og til tross for advarsler fra renommerte internasjonale fagfolk. Burde ikke forskning på mulige helsevirkninger av 5G vært utført og vurdert før teknologien ble rullet ut?

Se også Flydal om strømmålere.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

KOMMENTAR:

Å beskytte sivile

KUNSTIG INTELLIGENS:

ChatGPT – et upersonlig paradigmeskifte?

UKRAINA:

Nye tiår med kald krig

Siste artikler

Politisk thriller fra virkelighetens Egypt

ARABISKE FILMDAGER: «Boy from Heaven» er først og fremst en velkomponert spenningsfilm, men gir samtidig et spennende innblikk i religiøse miljøer og politiske konfliktlinjer i dagens Egypt.

Barnevernets kulturelle fordommer 

BARNEVERNET: I denne kronikken stilles det spørsmål ved om barnevernet hadde rett om Bhattacharya-familien.

Hvor alle kæmper om opmærksomheden

SUBJEKTET: Hvordan skal kunsten skille sig ud i en tid hvor det kunstneriske virke er kommet til at ligne det moderne arbejdsliv med dets konstante krav om kommunikation, netværk og synlighed? Fremtræden og iscenesættelse er blevet vigtigere end indhold. Kan vi i dag egentlig genopdage vores forhold til tid, oplevelsen varighed, øve os på at gøre mindre? At ikke være et middel til et mål?

Karikaturtegnerne og krigen

SATIRE: NY TID har snakket med sju ukrainske og en russisk karikaturtegner, alle tilknyttet nettverket Libex, om hvordan de ser på sitt arbeid med hensyn til krigen i Ukraina.

Den svarte fredsduen

ORIENTERING: Vi presenterer her et unikt forbilde i norsk pressehistorie.

En europeisk sannhet

EUROPA: Herrefolket hadde ikke bare verdens beste våpen, det hadde også verdens beste religion. Det var de hvite og deres selvskrevne rett til å gjøre hva de ville på andres bekostning.

I McCarthyismens propagandakjeller

LIBERTAS: Den som er blitt utsatt for McCarthyismens brønnpisseri i barndom og ungdom, glemmer ikke hvordan den virker.

Overvåkningspolitiet

OVERVÅKING: Innen overvåkingspolitiet arbeider det på landsbasis ca. 300 personer.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.