Ultrarask trådløs 35G-teknologi er blitt utropt til et potensielt forvandlende utviklingselement, på linje med elektrisiteten da den kom i sin tid. Dette er ikke utelukkende en overdrivelse. Ett område hvor #5G vil spille en avgjørende rolle, er i bestrebelsene på å nå 2030-agendaen for bærekraftig utvikling (FNs bærekraftsmål), som ble vedtatt enstemmig av FN i 2015.
Tenk på bærekraftsmål 4, som dreier seg om å «sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle». Dette er viktig for å nå alle de andre bærekraftsmålene, som mål 1 om å utrydde alle former for fattigdom i hele verden. UNDPs flerdimensjonale fattigdomsindeks viser at av alle de mangler som rammer de fattige – fra mangelfull ernæring til manglende tilgang til rent vann og sanitærinstallasjoner – er mangelen på god utdanning blant de viktigste hindringene for sosial mobilitet oppover.
De uheldige virkningene av manglende utdanning forsterkes etter hvert som en person blir eldre. Og ettersom barna til uutdannede voksne er mindre tilbøyelige til å gå på skole, er mangelfull utdanning et viktig bidrag til fattigdom gjennom generasjoner.
Det er lett å se hvordan dette kan undergrave oppnåelsen av andre bærekraftsmål. En uutdannet arbeidsstyrke er en ufaglært arbeidsstyrke, dårlig egnet til å sikre produktiviteten til de ansatte (bærekraftsmål 8), tette inntektsforskjeller (bærekraftsmål 10) eller bygge sterke institusjoner (bærekraftsmål 16). UNESCO regner med at i lavinntektsland vil ett ekstra år med utdanning forlenge en persons gjennomsnittlige levealder med cirka ti prosent.
Ringvirkninger
Å sikre god utdanning er også tett knyttet til målet om likhet mellom kjønnene (bærekraftsmål 5). I Afrika ligger kvinnene gjennomsnittlig ett år etter mennene i utdanning. I mer utsatte land – som Den sentralafrikanske republikk, Chad og Niger – forventes det at kvinner fullfører seks års skolegang. I Eritrea er tallet bare fire år. Ikke overraskende tjener menn i gjennomsnitt 1,6 ganger mer enn kvinner.
Barn av utdannede kvinner er mer tilbøyelige til å gå på skolen enn
andre.
Kvinner med mer utdanning tar bedre vare på sin personlige helse, de gifter seg senere og får færre barn. Dette fører til bedre helse for både mor og barn. Dessuten er barn av utdannede kvinner mer tilbøyelige til å gå på skolen enn andre; slik skapes en god sirkel av framgang over flere generasjoner.Det innlysende spørsmålet er hvordan det skal la seg gjøre å oppnå universell kvalitetsutdanning på et kontinent som Afrika, der skolegang kan være uoverstigelig kostbart for mange. Når 85 prosent av de levekårsfattige bor på landsbygda, utgjør tilgjengelighet et stort problem. Skulle alle barn i Afrika sør for Sahara få skolegang, ville man måtte bygge en ny skole hver eneste time fra nå og til 2030.
Selv om regjeringene i regionen hadde de pengene som trengs til en så rask utbygging (hvilket de ikke har), ville de måtte sørge for de nødvendige tomtearealer og forsikre seg om at skolene var tilgjengelige for tilstrekkelig mange elever. Disse tiltakene ville være gjenstand for komplekse anskaffelsesprosedyrer med stramme tidsfrister. Man måtte også utdanne og utplassere lærere.
Fjernundervisning?
Dette er kanskje ikke umulig, men det er heller ikke lett å gjennomføre. Det ville være bedre å utnytte mulighetene i 5G-teknologien for å tilby forbedret fjernundervisning. Det ville fjerne behovet for utstrakt bruk av landområder og anleggsvirksomhet og begrense anskaffelsesprosessene til investeringer i selve teknologien. Disse investeringene ville ikke være så vanskelige å sikre seg, ettersom anvendelsen av #5G strekker seg langt ut over utdanningssektoren.
Fjernundervisning har allerede begynt å skyte fart i enkelte deler av verden. Men 5G ville innebære en vesentlig kvalitetsforbedring av slik læring, rett og slett på grunn av farten – opptil 100 ganger raskere enn 4G – som ville åpne for øyeblikkelig interaktivitet, uten bruk av mye energi. Dette betyr at i stedet for å se videoer av lærere som befinner seg langt unna, ville elever i fjerntliggende afrikanske landsbyer kunne delta i skoletimer i sanntid.
Dette ville også innebære en kraftig utvidet reserve av kvalifiserte lærere som er tilgjengelige for å utdanne unge afrikanere. Med frivillige som vil kunne undervise uansett hvor de befinner seg, vil det ikke være behov for å skolere lokale lærere eller skaffe utenlandske lærere til underpriviligerte områder, med alle de byråkratiske utfordringene det fører med seg.
I tillegg til å gjøre det lettere å skaffe tradisjonell skolegang, skaper 5G muligheter for fullstendig nye tilnærmingsmåter til læring. For eksempel vil hansker med bevegelsessensorer kunne brukes til å følge og lagre bevegelsene til en ekspert – fra en pianist til en kirurg – i sanntid, ved bruk av 5G-teknologi. Denne informasjonen vil så kunne lastes opp i en ferdighetsdatabase som er tilgjengelig for studenter.
Kinesiske leger arbeider allerede med prosedyrer for å bruke virtuell virkelighetsteknologi og 3D-bilder for å gjøre det mulig for en kirurg å hjelpe til med en operasjon som foregår tusenvis av kilometer unna. Det har allerede latt seg gjøre å gjennomføre visse typer fjernkirurgi i noen år, men hastigheten på 5G-oppkobling gir viktige nye muligheter – ikke bare for å redde livet til pasienter som ikke har tilgang til leger med den relevante ekspertisen, men også til trening av legestudenter.
Utfordringene ved å nå FNs bærekraftsmål er skremmende. Men et effektivt redskap til å beseire disse utfordringene er her allerede. Afrikanske regjeringer må samarbeide, ikke bare for å investere i 5G-nettverk, men også for å gripe alle de mulighetene som disse nettverkene åpner opp for – inkludert god utdanning for alle.
Oversatt av Lasse Takle.
Les også: Hvem er 5G-revolusjonen for?
