500 barn i israelske militærfengsler

Rundt 500 barn helt ned i trettenårsalderen sitter i dag fengslet i israelske militærfengsler.

Bildet er tegnet av barneskoleelever i landsbyen Tuqua utenfor Betlehem. De forestiller fengslede barn. 
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

 

Det er vinternatt i Betlehem. Klokken nærmer seg 03.00, og det regner. Plutselig våkner Omar til lyden av et vindu som knuser. Inn gjennom vinduet kommer en maskert, grønnkledd mann. Like etter er leiligheten fylt opp av soldater med maskingevær.

«Inne på rommet mitt og flere andre steder I leiligheten sto det ti–tolv soldater som sa de skulle arrestere meg. De tok meg med ut og satte på meg håndjern. De prøvde å sette bind for øynene mine, og da jeg prøvde å gjøre motstand pusset de en hund på meg. Da sa jeg at jeg ikke var redd for hunden,» forteller Omar, som bodde i en flyktningleir i utkanten av Betlehem da han ble arrestert. Han stopper opp. Veksler noen ord med kameraten ved siden av og ler litt, før han fortsetter:

«Da kom en annen soldat bort. Han dyttet meg hardt inn i en vegg så jeg ble skrapet opp i hele ansiktet, satte bind foran øynene mine og tok meg med seg.»

Ikke uvanlig. Denne natten ble starten på Omars år i fengsel. For fem dager siden kunne han vende tilbake til hverdagen, vennene, skolen og gutterommet i flyktningleiren. Men et år i fengsel med vold, tortur og lange opphold på enecelle har satt spor hos 15-åringen.
«Jeg har våknet hver natt etter at jeg ble løslatt og vært redd for at de skal hente meg igjen. Jeg drømmer mye om opplevelsene jeg hadde i fengselet og torturen jeg opplevde,» forteller Omar.

La oss gå tilbake til natten han ble fengslet: Omar og den andre gutten fra leiren fraktes til avhørssenteret Etzion, en 15 minutters kjøretur fra Betlehem. Bindet for øynene beholdes på under hele turen, og guttene mottar jevnlig det Omar beskriver som slag fra et håndvåpen. «Da vi kom frem, viste de meg noen bilder av ungdommer som kastet stein. Jeg var ikke på noen av de bildene, men de prøvde likevel å få meg til å tilstå å ha deltatt i ulovlige demonstrasjoner og ha kastet stein. Jeg nektet å tilstå, og jeg nektet å skrive under på noe. Jeg ville jo ikke tilstå noe jeg ikke hadde gjort, det kan få store konsekvenser senere,» sier Omar.

Etter sju møter i en militærdomsstol ble Omar dømt til ett års fengsel. Resten av året tilbrakte han i den tidligere militærbasen Ofer utenfor Ramallah på Vestbredden. Han ble utsatt for vold fra de fengselsansatte, og tilbrakte lange perioder i isolasjon. Noen formell skolegang fikk han ingenting av i fengselet, men han forteller at voksne fanger innenfor fengselsmurene tilbød de unge undervisning.
«Livet i fengsel var grusomt, og jeg vil ikke tilbake,» sier Omar.

Omars historie kan virke brutal, men den er på ingen måte unik. Siden oktober i fjor har rundt 100 barn fra leiren blitt pågrepet, mistenkt for å ha kastet stein eller deltatt i demonstrasjoner.

«Det siste halve året har militæret kommet hit flere netter i uken. Ofte er det snakk om flere hundre soldater som kommer inn i leiren for å pågripe tre eller fire barn,» forteller organisasjonsleder Muhammed (50) fra den samme leiren.
«De har med seg hunder, de skyter med tåregass, og de vekker hele leiren. Pågripelsene er av et så stort omfang at vi mistenker at de israelske forsvarsstyrkene bruker dette som en anledning til å trene soldatene sine. Jeg kan i hvert fall ikke skjønne hvorfor det må flere hundre soldater til for å pågripe noen få personer. Vi er under okkupasjon, og Israel har kontroll. Det finnes langt enklere måter å løse dette på,» sier Muhammed.

Ingen bedring. I mars 2013 presenterte UNICEF rapporten «Children in Israeli Military Detention». Rapporten bygger på over 400 vitneforklaringer fra barn som har vært anholdt og tiltalt i israelske militærdomsstoler. I rapporten konkluderer UNICEF med at «mishandlingen av barn som kommer i kontakt med det militære systemet, ser ut til å være utbredt, systematisk og institusjonalisert gjennom hele prosessen». I 2015 lanserte UNICEF enda en rapport, der det konkluderes med at den påviste mishandlingen av barn under arrestasjon, transport, avhør og fengsling ikke har avtatt siden den forrige rapporten ble lansert. Dette bekreftes også av vitnemål fra barn som er samlet inn av Military Court Watch (MCW), en organisasjon som i hovedsak består av jurister som arbeider i regionen.

Tidligere i vår besøkte en rekke israelske menneskerettighetsadvokater Oslo i forbindelse med kampanjen PIM – Palestinske barn i israelske militærfengsler, som gikk av stabelen på Litteraturhuset den 2. april. En av deltakerne var jurist Gerhard Horton, en av grunnleggerne av MCW. Han er bekymret over utviklingen han ser.

«Det mest foruroligende er rapportene om fysisk mishandling. For det meste handler det om spark, slag og ubehagelige, vonde stillinger, men i tillegg kommer enda alvorligere anklager om eksempelvis hundebitt og elektriske sjokk,» forteller Horton. «Disse metodene brukes i enda høyere grad nå enn i 2013,» sier han. MCW anslår at det siden juni 1967 har blitt anholdt 95 000 palestinske barn av israelsk militære. Av disse har sannsynligvis rundt 60 000 barn opplevd fysisk mishandling.

Kampanjen Palestinske barn i israelske fengsler ble startet som et initiativ fra Seniorer for Palestina og Bestemødre for Fred våren 2014. I dag drives kampanjen av en frittstående gruppe, med bred støtte fra sivilsamfunnesorganisasjoner og fagforbund. Formålet er å spre informasjon om hvordan situasjonen er for palestinske barn i israelske fengsler, og å samle inn penger til en rettsak for en ung gutt som er fengslet uten lov og dom for å ha kastet stein mot israelske soldater.

Krig mot barna. Ifølge tall hentet fra organisasjonen Prisioners Club i Betlehem sitter i dag 480 palestinske barn helt ned i trettenårsalderen fengslet i israelske militærfengseler. De fleste av dem er dømt for å ha deltatt i demonstrasjoner, eller for å ha kastet stein. Medieansvarlig i organisasjonen Abdullah Al-Zagarhi understreker at fengslingen av disse barna fremstår som systematisk:

Pågripelsene er av et så stort omfang at vi mistenker at de israelske forsvarsstyrkene bruker dette som en anledning til å trene soldatene sine. Jeg kan i hvert fall ikke skjønne hvorfor det må flere hundre soldater til for å pågripe noen få personer.

«Det fremstår som en stor kampanje fra israelske myndigheters side. Siden oktober i fjor har rundt 2050 barn blitt anholdt og fengslet. Noen av barna er satt fri, andre er i husarrest, mens noen fremdeles er i fengsel,» forteller han.

Han er jevnlig i kontakt med familier som har fått sine mindreårige fengslet. «Slike hendelser gjør noe med hele dynamikken i en familie, for ikke å snakke om hva det gjør med hvert enkelt av de barna som utsettes for det traumet det er å gjennomgå noe slikt. Mange av barna klarer ikke fortsette livene sine, og gir opp skolegangen når de slippes ut av fengsel. De sitter igjen med store hull i utdannelsen, som kan bli hengende ved dem for resten av livet,» sier Al-Zaghari.

Nødvending. Førstesekretær ved Den israelske ambassaden i Oslo Dan Poraz sier til Ny Tid at Israel har gjort flere forbedringer for å imøtekomme anbefalingene fra UNICEF-rapportene.

«Blant annet har Israel opprettet militære domstoler for ungdom samt særskilte arrestasjonsfasiliteter for mindreårige,» forteller Poraz. «Det har også blitt innført en reduksjon i tiden en mindreårig kan anholdes før han eller hun stilles for militær domstol, og dessuten en forbedring av rettsprosessen der foreldre informeres om pågripelsen av sine barn. Foreldrene har nå også rett til å være til stede under rettssaken. Man plikter å gjøre audiovisuelle opptak av avhøret, og å foreta etterforskning på et språk som barnet forstår,» fortsetter han. «I tillegg til disse endringene i lovverket har det også blitt gjennomført praktiske endringer. Israelsk politi benytter nå en arabisk tekst for å informere mindreårige om deres rettigheter.
Den israelske staten legger stor vekt på å styrke og forbedre forholdene til mindreårige under det militære rettssystemet på Vestbredden, samtidig som man tar hensyn til de unike omstendighetene og sikkerhetssituasjonen i dette området. Det gjenspeiles både i lovgivning og praksis,» sier Poraz.

Han forteller også at den militære påtalemyndigheten har begynt å innhente statistikk over antallet mindreårige som er pågrepet og holdes i forvaring på Vestbredden. Han legger til at alvoret og den ideologiske naturen ved forbrytelser begått av palestinske mindreårige, stiller utfordrende krav til det israelske rettssystemet.

«Terroristorganisasjoner jobber for å spre hat gjennom å indoktrinere barn allerede fra barnehagealder, og de bruker barn for å nå sine politiske mål. Dette fører til voldshandlinger, deriblant kasting av stein og brannbomber mot israelske sikkerhetsstyrker og sivile. 70–75 prosent av straffbare forhold som begås av ungdommer på Vestbredden, er av voldelig karakter. Israel jobber kontinuerlig med å bedre forholdene for arresterte ungdommer på Vestbredden i en kompleks og utfordrende situasjon,» sier Poraz.


Flere av mine kilder hevder at antallet barnearrestasjoner har økt siden oktober i fjor – og de hevder at så mange som 480 barn i dag sitter fengslet. Har ambassaden noen kommentar til dette? 

«Israel følger alle sine internasjonale forpliktelser når det gjelder rettslige vilkår for straffeforfølgelse av palestinske mindreårige. Disse mindreårige ble arrestert på bakgrunn av deres deltakelse i angrep på israelere, hovedsakelig drapsforsøk med kniv,» sier Poraz.

Hva tror ambassaden skal til for å minske antallet fengslede barn?

«Siden antall lovbrudd av denne typen har mangedoblet seg siden oktober i fjor, førte dette også til vekst i antall fengslede mindreårige. Når denne bølgen av terroristangrep tar slutt, vil også antall fengslede palestinske mindreårige avta.»


Israels ambassade:
«Forutinntatt bilde av Israel»

Ny Tid har vært i kontakt med Israels ambassade i Norge, og bedt om en kommentar til fengsling av mindreårige samt resultatene av UNICEF-rapportene.

«Det er ikke vanlig praksis at israelske soldater, sikkerhetsstyrker eller politi ‘mishandler’ palestinske ungdommer under pågripelse eller fengselsopphold. Det har funnet sted enkelttilfeller med uakseptable overgrep. Lovbrudd bør og skal granskes, og straffes,» understreker Beate H. Mikkelsen, kommunikasjonsansvarlig ved den israelske ambassaden i Norge.

Hun mener å se en tendens til at Israel svartmales ukritisk.

«Det er ikke uvanlig at det fremsettes grove anklager mot Israel uten særlige bevis. Når det gjøres, forventes det ofte at israelske myndigheter skal svare på noe som kan være ubegrunnede påstander,» sier hun.

«Israelske myndigheter tar anklager generelt seriøst, og har hele 1000 militærjurister, 300 tilsette og 700 reservister. På generell basis ønsker vi å få svare på beskyldninger, men det er vanskelig når vi ikke får informasjon nok til å finne ut hva som har skjedd – eventuelt om det i det hele tatt har funnet sted,» fortsetter hun.

«Vi har inntrykk av at en slik useriøs fremgangsmåte ofte er akseptert når det gjelder Israel. Det kan lett skape inntrykk av at det er legitimt å fremsette anklager om Israel uten å vise til troverdige kilder eller annet bevismateriale, der den umiddelbare slutningen blant mange er at beskyldningene må være sanne – fordi de passer inn i et forutinntatt bilde der Israel alltid er overgriperen,» sier Mikkelsen.

 

---
DEL