5 år med Ny Tid-magasin

Neste uke er det 5 år siden Ny Tid ble et uavhengig nyhetsmagasin. Torsdag er du invitert til fest. Se hva noen av landets fremste analytikere mener om magasinet som siteres mer enn de fleste.

Torbjørn Tumyr Nilsen

Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Jubileum. Den 27. januar 2006 fikk Norge sitt første ukemagasin. Det skjedd etter en dramatisk opptakt til en ekstraordinær generalforsamling den 24. januar, der det ble enstemmig besluttet å selge Ny Tid til forlaget Damm/Egmont.

Avisa ble da også formelt politisk uavhengig. Vedtektene sier nå, fra 2010, at publikasjonen skal å stå i tradisjonen tilbake til Orienterings grunnleggelse i 1953.

Tre dager etter generalforsamlingen i 2006 var Ny Tid, hvori opptatt Orientering, på gata som Norges første avis i magasinformat. Denne uka feirer følgelig Ny Tid fem år i magasinformat. De siste par årene har magasinet blitt den mest siterte av alle ukes- og månedspublikasjoner i landet. Den siste uka har Ny Tid blitt omtalt i alt fra Daily Telegraph, via tyske og spanske aviser og til Russia Today, på grunn av kåringen av Maria Amelie.

Målet til ansvarlig redaktør Dag Herbjørnsrud, nå som i 2006, skal være å bedrive kritisk nyhetsjournalistikk, stå i avisas tradisjon, samt ha et utadvendt perspektiv hvor Norge og verden knyttes sammen.

Men er det slik andre ser på Ny Tid? Ny Tid har spurt en håndfull kvalifiserte synsere (se egne bokser). I tillegg ringer vi riksarkivar Ivar Fonnes. For det var Riksarkivet som fikk en het potet i fanget da det første Ny Tid-magasinet kom ut:

«Norsk Midtøsten-skandale: All dokumentasjon forsvunnet.» Slik lød tittelen på Ny Tids magasinforside 27. januar 2006. Og videre: «Det finnes ingen papirer fra Oslo-kanalens hemmelige forhandlinger mellom Israel og PLO i norske arkiver. UDs hovedaktør Mona Juul tar ikke ansvaret.»

Takker Ny Tid

Ny Tid avslørte da at Riksarkivet ikke hadde oversikt eller tilgang til viktige dokumenter som kunne sette nytt lys på Norges nære fortid som fredsaktivist i Midtøsten. Dagens riksarkivar, Ivar Fonnes, sier nå at han synes det var viktig og riktig av Ny Tid å ta opp denne saken. Fem år senere nekter ennå Mona Juul og Terje Rød-Larsen å gi fra seg sine papirer, slik at det fremdeles ikke har skjedd noen utvikling, men Fonnes kan fortelle at det nå jobbes med å finne nye kanaler for å få ut dokumentene.

Striden står fremdeles om det faktiske er offentlige dokumenter Rød-Larsen ikke vil vise.

– Det hadde helt klart vært interessant å fått tak i dette arkivet – det var derfor veldig fint at Ny Tid grep fatt i den saken, sier Ivar Fonnes i dag til Ny Tid.

En annen debatt som Ny Tid satte på dagsorden i 2006, og som har preget norsk offentlighet siden, er den såkalt «nordmann-debatten» med Norsk Språkråd. Det hele begynte med en rådgiver i Språkrådet som svarte på en henvendelse fra Ny Tid angående definisjonen av en etnisk nordmann.

Språkrådets mann skrev: «En pakistaner som bosetter seg i Norge blir ikke nordmann, heller ikke om han blir norsk statsborger. Han er uansett pakistaner. Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe… Vi er betenkt over at det som for oss ser ut som politisk korrekthet fra Ny Tids side, kan komme til å tilsløre faktiske forhold.»

Lærerik slåsskamp

Dette vakte ramaskrik og enorm debatt i norsk offentlighet høsten 2006. Pensjonert Språkråd-direktør Sylfest Lomheim er ennå skeptisk til hvordan nye generasjoner og grupper utvider definisjonen av det å være norsk.

– «Nordmann» betyr forskjellige ting for fiskere i Nord-Norge og den politiske korrekte språkelite i hovedstaden. Språkrådets oppgave er å forholde seg til begge disse virkelighetene. Misforståelser rund Språkrådets faktiske rolle i den norske offentlighet tror jeg var med på å gjøre hele debatten mer komplisert, sier Lomheim. Men tilføyer:

– Ny Tid skal likevel ha honnør for at de tok opp den debatten. Eg vil ønske Ny Tid lykke til videre, og jeg håper fightene vi hadde var lærerik for alle som deltok, sier Lomheim til Ny Tid.

Den gangen satt dagens statsråd for høyere utdanning, i språkrådet. Hun uttalte i etterkant av saken forteller det meste.

Nordmanndebatten førte med seg en hel rekke konsekvenser, i tillegg til at nordmenn ble mer bevisst på hva det egentlig begrepet inneholdt. Blant annet begynte Ny Tid hver desember å gi ut en årlig pris basert på en noe mer utvidende definisjon av nordmann-begrepet. Prisen har så langt gått til Kohinoor (2007), Margreth Ohlin (2008), advokat Spydevold (2009) og papirløse Maria Amelie (2010).

Lomheim mot Amelie

Kanskje i fare for å starte en ny debatt svarer eksdirektøren i språkrådet, Sylfest Lomheim, slik på tildelelsen av 2010-pris til Maria Amelie.

– At en person til og med uten norsk statsborgerskap får prisen «Årets Nordmann». vil jeg karakterisere som pussig!

Men det er Lomheim. Da dagens forskningsminister, Tora Aasland (SV), var styreleder i Språkrådet, kalte hun Lomheim inn på teppet etter hans forsøk på å utestenge innvandrere fra å bli kalt «nordmenn». I 2007 konkluderte hun slik i en Samtiden-artikkel:

«Jeg har sjelden opplevd noen legge seg så langflat som Sylfest Lomheim gjorde da han beklaget den svært uheldige e-posten som var sendt fra Språkrådet til Ny Tid, og som utløste «nordmann»-debatten. Jeg er enig med Tonje Vold i at reaksjonene og debatten fikk gå for lenge før beklagelsen kom».

I årene senere har Ny Tid satt dagsorden i en lang rekke saker: Avsløringen av NRKs «Den store reisen»-serie, Norges eksplosive våpeneksport til USA etter terrorangrepene i 2001, Ali Farah-kronikken i 2008, eksklusive Taliban-intervjuer mens Pål Refsdal var i fangenskap i 2009, planene om utvidelsen av Nobelkomiteen og fengslingen av Maria Amelie nå i 2011.

Dette synes vi om Ny Tid

Hedda Langemyr,

leder av Norges Fredsråd – en paraplyorganisasjon for over 20 ulike fredsorganisasjoner

– Hva synes dere om Ny Tid?

Norges Fredsråd mener at Ny Tid bidrar til å gi fredsbevegelsen en egnet plass i det offentlige ordskiftet og er godt fornøyde med at bladet slipper nye og friske stemmer til.

– Hvilke rolle spiller Ny Tid i Norge i dag?

– Ny Tid er et viktig nyhetsmagasin, men har sterk konkurranse fra andre medier som foreløpig har et mye større nedslagsfelt. Likevel viser magasinet, sitt noe marginale opplag til tross, at det ved flere anledninger har vist seg å være et foregangseksempel og en premissleverandør for den offentlige dagsorden i andre medier. Bare i år er det flere eksempler på at dette har vært tilfellet: Her kan nevnes våpeneksport, solidaritetsbevegelsens rolle og diskusjonen om Vibeke Løkkebergs film Gazas tårer, og sist, men ikke minst Marie Amelie-saken, som belyser problemstillingene knyttet til papirløse flyktninger i Norge.

– Hvordan bør Ny Tid være i framtida?

Ny Tid har et stort potensial, og i framtida håper vi at opplaget er minimum firedoblet, at økonomien sikrer en permanent journalistisk stab med relevant temaerfaring og bakgrunn, som kan arbeide videre for å sette internasjonale politiske spørsmål på dagsorden, og at Ny Tid kan fortsette å være det organet som tar bladet fra munnen når altfor mange tier stille.

Thomas Hylland Eriksen,

professor i sosialantropologi

– Ny Tid fyller et viktig tomrom i norsk medievirkelighet. Ny Tid er et kosmopolitisk alternativ som er sjelden i Norge, dog noe vanligere i andre land. Det skinner gjennom klart igjennom at den postkoloniale kritikken om definisjonsmakt er forstått. Her slipper nye, andre stemmer til fra hele verden – det er veldig bra.

– Jeg vil spesielt trekke frem «nordmanndebatten», som en av de viktigste debattene Ny Tid har lansert. Vi ser som en videreføring av denne Marie Amelie-saken, hvor Ny Tid også har vært en pådriver.

– Jeg ser miljøsaken som noe av det aller viktigste sakene fremover. Hvis Ny Tid klarer å fokusere enda sterkere på dette, gjerne kombinert med det kosmopolitiske, håper jeg vi kan få se mange år med Ny Tid framover.

Kari Helene Partapuoli,

leder i Antirasistisk Senter

– Ny Tid er blitt noe som før manglet i den vanlige mainstream-pressen. Dere klarer å ha andre vinkler på viktige saker, samt ha en god multikulturell bredde blant de som skriver, det ser jeg på som veldig viktig. I tillegg vil jeg trekke frem kåringen av «Årets Nordmann», hvor dere har utvidet konseptet for det som er norsk. Det ser vi både i kåringen av Kohinoor, advokat Spydeberg som brøt norsk lov, og nå sist Maria Amelie. Her går Ny Tid modig på tvers og utfordrer det som er rådene konsensus, hevder hun.

– Ellers så vil jeg gjerne trekke frem saken fra i høst hvor «Mo» (18) var på forsiden (somaliskfødt sanger på TV 2s «X-Factor», red. anm.). Her går Ny Tid foran ved å skrive andre historier om somaliere og minoriteter enn de som vanligvis når forsidene. Her er Ny Tid en skarp og kritisk stemme i debatten, mener Partapuoli.

– Ellers var saken om nettrasisme (27.08.10) veldig viktig for oss i Antirasistisk Senter. Her så vi hvordan et lite blad kunne være med å definere en ny dagsorden som ellers blir satt av de store i VG og Dagbladet. Både debattredaktøren i Aftenposten, Knut Olav Åmas, VG tok tak i tematikken etter Ny Tids oppslag. Blant annet VG tok kontakt med oss i etterkant for å få hjelp til hvordan de kunne gjøre det annerledes.

– Håpet må være at Ny Tid i framtida vil bli sterkere, få flere lesere og at flere prøver å etterlikne dere, avslutter hun.

Kristian Berg Harpviken,

direktør ved Norsk fredsforskningsinstitutt (PRIO)

– Jeg er opptatt av at Ny Tid har vært en berikelse for den norske offentligheten. Jeg kan trekke fram avisas perspektiver på Afghanistan, som noe tilnærmet nybrottsarbeid i norsk sammenheng.

I forhold til Afghanistan går Ny Tid et hakk dypere enn andre norske medier. Dere drar ned dit, knytter til dere lokale uavhengige stemmer, som er med på å gi andre bilder og stemmer enn det som ellers er vanlig i Norge.

– Ny Tid er en platform for dyptpløyende kritisk debatt. Dere klarer som regel å ikke gå i fellen og bli politisk forutsigbare, det er veldig bra. Jeg ønsker å gratulere Ny Tid med å fornye norsk kritisk offentlighet.

5 år med Ny Tid-magasinet

24.01.2006: Ny Tids ekstraordinær generalforsamling, inkludert største aksjonær SV, beslutter enstemmig å selge ukeavisa Ny Tid, hvori opptatt Orientering, til forlaget Damm og danske Egmont.

27.01.2006: Ansvarlig redaktør Dag Herbjørnsrud lanserer Ny Tid som Norges første avis i magasinformat til stor medieoppmerksomhet.

2006: Ukemagasinet setter i 2006 norsk presserekord med 114 prosents opplagsøkning. Ny Tid får Gull for magasinomleggingen under Årets Mediepriser. Juryens begrunnelse: «Overgangen fra usedvanlig ordinær tabloid til glanset nyhetsmagasin med internasjonal dåm må være blant de aller mest vellykkede metamorfoser innen redaksjonell redesign i kongeriket i moderne tid.

2007: Som et svar på «Nordmann-debatten» med Språkrådet året før lanserer Ny Tid prisen Årets Nordmann. Mari Kohinoor Nordberg blir Årets Nordmann 2007, etter å ha kjempet mot systemet i ambulansesaken.

2008: Ny Tid går sammen med Le Monde diplomatique over til Mentor Medier (m/bl.a. Vårt Land og Dagsavisen). Ny Tid blir Norges mest siterte ukes- og månedspublikasjon.

2009: Randi Hagen Spydevold kåres til Årets Nordmann 2010.

2010: Ny Tid og Le Monde diplomatique går ut av Mentor Medier. Etter initiativ fra redaksjonen overtas Ny Tids drift av tyrkisk-norske Bahar Media. Det kommer inn i vedtektene at magasinet skal stå «i forlengelse av avisa traadisjon sideen grunnleggelsen i 1953».

2011: Ny Tid feirer 5 år som magasin og fortsetter sin maktkritiske linje.

---
DEL