KVINNER: En sanselig og sterk relasjon mellom kvinner uten snev av Hollywood-føleri.

Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 2020-03-08
Adam

Maryam Touzani (Marokko, Frankrike og Belgia)

I forkant av visningen av Adam av marokkanske Maryam Touzani var jeg sånn måtelig interessert, men enkelte filmer sniker seg umerkelig inn under huden på deg. Unge Samia (Nisrin Erradi) prøver å få seg arbeid i en skjønnhetssalong, men da hun ber om å overnatte på jobben, blir hun bedt om å gå. Høygravid ringer hun på en dør og tilbyr seg å være hushjelp, men blir raskt avvist.

Bredbent og tung setter hun seg ned på motsatt side av gaten og venter.

Skam, sorg og sensualitet

Abla (Lubna Azabal – kjent fra Oscar-nominerte Nawals hemmelighet), som bor i huset med sin åtte år gamle datter, misliker sterkt denne demonstrative plasseringen like utenfor sin egen dør. Fra en luke i husveggen selger hun enkle bakevarer til et fast lite klientell. Datteren i huset er svært så interessert i den vordende moren. De to får raskt en fin og lekende kontakt som står i kontrast til morens dystre og kontrollerte væremåte.

Filmen er, som man fort aner, et portrett av vennskap mellom kvinner. Samtidig får vi verken den konstruerte eller tåredryppende relasjonen som Hollywood ofte serverer oss; denne er sanselig, sår og sterkt konfronterende. Filmen tør å gå i dybden på sorg, skam og det å vekke en begravet sensualitet.

Abonnement kr 195/kvartal

Den vordende moren, Samia, tråkker på såre tær hun ikke visste at hun hadde, og får beskjed om å forlate huset ved daggry. Husets mørke ligger ikke i skyggene, men i det som ikke må nevnes. Det skjulte traumet har tappet Abla for all livsglede, og hun orker ikke å bli minnet om hva hun har mistet. Ikke engang favorittmusikken orker hun å høre lenger. Hjemmet er blitt et fengsel der livet holdes stramt i sjakk inntil den ubudne kvinnen trer inn og snur om på alt. Den sterke og kontrollerte Abla møter motstand og tvinges tilbake til livet.

Filmen forteller selvsikkert at det uansett sivilstatus er en menneskerett å fostre opp sitt
eget barn.

Samia prøver å livnære seg til hun har født (og adoptert bort) barnet, deretter er planen å returnere til landsbyen hun kommer fra. Overfor familien som venter, later hun som om hun er i full jobb.

Søsterlig fellesskap

Adam overrasker ikke bare i svingene fortellingen tar, men i sin menneskelige innsikt og autentisitet. Filmen tvinger deg inn i et favntak som holder …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)