Med utsikt fra sykkelsetet leder samfunnsdebattanten Bjørn Stærk oss gjennom en 350 siders jakt på den grønne lykken. Fra bagasjebrettet har jeg hatt en riktig så fin reise, til tross for at jeg underveis tenkte at turen kunne vært kortere.
Bokens fortelling er forankret i forfattersubjektet, som både deltar i og betrakter verden, og som underveis formidler en strøm av tanker rundt menneskelig lykke, ansvar og livsform. Skritt for skritt ledes den tålmodige leseren i retning av en erfaring som brynes mot den moderne forbrukerkulturen og dens jag etter fremskritt og vekst. Det kan kanskje kategoriseres som et fenomenologisk søk etter den grønne livskvalitetens kjerne?
En åpen tekst
Vi møter et perspektiv som verdsetter det konkrete, lokale og menneskelige, med vekt på verdighet, grasrotmakt, mangfold og bærekraft. Denne rekken med honnørord kan kontrasteres mot det abstrakte, globale og vidtfavnende, det som preges av effektivitet, teknokrati, ensretting og grenseløshet. Forfatterens siktemål er ikke å skyte ned den sistnevnte ordrekken, men å løfte verdien av de førstnevnte begrepene. Gjennom boken viser han at det ligger gjennomtenkte tanker og genuint innhold i denne ordbruken. Bjørn Stærk føyer seg slik inn i et grønt landskap med spor tilbake til 1800-tallet. Samtidig holder han seg fast forankret i det moderne, urbane samfunnet. Han er derfor litt skeptisk til dem som idylliserer livet i naturen, langt utenfor allfarvei: Den grønne lykken lar seg også finne i samspill med bylivets kvaliteter. Det ligger utvilsomt et anslag av tvetydighet i det som skrives. En åpning i flere retninger, som forsterkes gjennom noe som fremstår som et slags elsk/hat-forhold til konservatisme. Jeg har sans for denne viljen til å anerkjenne kompleksitet. I møte med vår tids utfordringer trenger vi mindre skråsikkerhet og mer aksept for det flertydige og sammensatte.
Stærk verdsetter det konkrete, lokale og menneskelige, med vekt på verdighet, grasrotmakt, mangfold og bærekraft.
Din sannhet, og min. Etter sykkelturen ut i naturen og tilbake til byen rettes bokens søkelys mot forbrukersamfunnet og tendensen til å redusere oss mennesker til forbrukere. Systemkritikken er tydelig, den er opplysende, og den treffer så det kjennes. Den som leser eksemplene som belyses uten å bli sint over verdens urettferdighet, mangler empati. Samtidig tilkjennegir Stærk at dette ikke er noe enkelt felt. Systemet opprettholdes ikke bare av kapitalistene, men også av myndigheter som ikke griper inn – og av oss, forbrukerne, som gjennom våre ønsker om stadig nye og stadig billigere varer bidrar til å legitimere et nådeløst produksjonssystem.
