339 sider Syria

Norges muligens beste Midtøstenkjenner Cecilie Hellestveit går detaljert gjennom vår tids største konflikt i boken Syria – en stor krig i en liten verden (Pax, 2017).

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Norges muligens beste Midtøstenkjenner Cecilie Hellestveit går detaljert gjennom vår tids største konflikt i boken Syria – en stor krig i en liten verden (Pax, 2017). Boken tar kronologisk for seg hendelsene som startet 17. februar for seks år siden – fredfulle demons trasjoner mot regimet, etterfulgt av Assads militære angrep på egne borgere, som deretter eskalerte til en ennå pågående krig. Det forente («wahid») folket ville velte det diktatoriske regimet – der Assad hadde bygget en  sikkerhetsstruktur med etterretningsorganisasjoner som igjen overvåket hverandre, men som hovedsakelig var der for å beskytte regimet mot syrerne selv.
Opprøret mot diktatoren gikk bare så altfor galt – nå sist også demonstrert med helvetet i Aleppo og russernes massive bombing. Russland fant det best å gi Assad – den såkalte «borgermesteren i Damaskus» – tilbake kontrollen over Syria. (disse hendelsene har åpenbart funnet sted etter at boken gikk i trykken).

Hellestveit spør seg hvordan Syria i løpet av fem år kunne gå fra «wahid» til «tawhid» – fra et sekulært samfunn med en sterk nasjonal patriotisme til å bli tyngdepunktet for global jihad. Landet ble åsted for interne kamper mellom ulike radikale islamistiske grupper og fremveksten av IS hvor unge menn fra 100 land kom for å slåss for et islamsk kalifat. Hun spør hvorfor 67 av verdens mektigste nasjoner i en felles koalisjon ikke har klart hverken å redusere eller fjerne IS etter 2–3 år med operasjoner.

Hun nevner også hvordan sosiale medier skaper hevntørst når man ser bilder av korsfestede, journalister som halshugges, spedbarn spiddet på staur, familier hakket opp med øks, 60 førskolebarn sprengt av en selvmordsbomber, soldathoder dandert på stakittgjerder.

Hellestveit tar også for seg strategiene til Assad, som hun omtaler som en diktator, og skriver om de sosiale medienes betydning. Hun går grundig inn hva islam er, det regionale spillet til det internasjonale samfunnet og alle Midtøstens konfliktlinjer. Interessant er teorien om at Assad flere ganger slapp løs en rekke fanger – kriminelle og radikale jihadister – for at disse skulle ødelegge det fredelige opprøret: «[…] voldskriminelle og voldtektsforbrytere ble løslatt og blandet seg med demonstrantene og gjorde det umulig for unge kvinner, barn og eldre å delta i demonstrasjonene». Strategisk? Ødela han med overlegg for de moderate, som for ham kan utgjøre en større trussel enn de radikale militante og mørke kreftene som både befolkningen og det internasjonale samfunnet ville ta avstand fra?

Hellestveit antyder, i et forsøk på å se konflikten fra regimets side, at de kunne ha skimtet så store og farlige middelalderske krefter blant deler av folket at Assad for enhver pris måtte stanse dem. Hellestveit minner oss også om at Syria mellom 1949 og 1963, før far og sønn Assad, hadde gjennomlevd 16 militærkupp, hvorav ni hadde kastet sittende statssjefer. Formelt har Syria kun hatt åtte år med parlamentarisk styre i vår tid.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.