30 år i fredens tjeneste

Propaganda, manipulasjon og andre psykologiske virkemidler er uvurderlige både i krig og utenrikspolitiske strategier.

Ola Tunander til høyre, Iver B. Neuman med flere fra venstre
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

 

Før sommeren ble det avholdt et seminar på fredsforskningsinstituttet PRIO i forbindelse med at Ola Tunander gikk av med pensjon etter 30 års arbeid ved instituttet. Tunander avga i 1989 sin doktoravhandling om USAs maritime strategi og geopolitikk i Nord-Europa, og har som forsker vært kjent som en frittalende kritiker av Norges deltakelse i USAs militære intervensjoner.

Et hovedtema for seminaret var psykologisk krigføring, og mange av talerne kom med interessante opplysninger vedrørende hvordan særlig USA aktivt og bevisst bruker manipulasjon og propaganda for å oppnå utenrikspolitiske mål. Sverre Jervell snakket om hvordan USA brukte militærstyrker i nordområdene i sin «bedrageri-strategi», som tok sikte på å gi Sovjetunionen inntrykk av at de var truet av angrep, for deretter å lure dem til å ruste opp mer enn nødvendig. Jervell mener at USAs militærpolitikk i nordområdene ikke hadde til hensikt å avskrekke Sovjetunionen fra å angripe vestover, men å skremme dem til å ruste opp så mye at det undergravde den sovjetiske økonomien. Det er nærliggende å trekke paralleller til dagens situasjon med en stadig mer aggressiv opprustning mot Russland.

Ubåt-trussel på nytt. Mathias Mossberg ledet den svenske Ubåt-utredningen i 2001, der Tunander deltok som sivil ekspert. Utredningen skulle finne ut om ubåtene som krenket svensk territorialfarvann på 80-tallet, og som nærmest skapte krigshysteri i Sverige, var vestlige eller sovjetiske. Utredningen konkluderte åpent – begge deler kunne være mulig, og det var ingen absolutte bevis på at de var sovjetiske. Mossberg forteller at de blant annet hadde kommet over to rapporter med tegninger som viste at noen av de observerte ubåtene mest sannsynlig var vesttyske. Disse rapportene ble unndratt offentligheten, hemmelighetsstemplet og arkivert på en måte som gjorde at hendelsen ble talt med i statistikken over observerte sovjetiske ubåtkrenkelser. Mossberg hevder at det svenske militæret er fullstendig klar over at også ubåtene som ble observert i 2014 – og som mediene brukte til å hause opp et skremmebilde av et aggressivt Russland – i virkeligheten var NATO-ubåter. Dette forties for å skremme opinionen til å bli mer positive til et svensk NATO-medlemskap.

Tunander mener det var bevisst amerikansk bedrageri å skremme svenskene til å tro at Sovjetunionen krenket svensk territorialfarvann, og at det var denne bedrageristrategien som ødela den selvstendige sosialdemokratiske utenrikspolitikken til Olof Palme. Krigshysteriet gikk så langt at offiserer i flåten hadde møter der de diskuterte hvordan de kunne ta livet av «forræderen» Palme. Den sovjetiske lederen Andropov skal ha bedt svenskene om å senke alle ubåtene i skjærgården, og så vente og se hva det var som fløt opp. Tunander siterte videre en britisk embetsmann han snakket med på 1990-tallet, som sa at de ikke kunne avsløre at det var de som sto bak ubåtene: Det kunne nemlig hende at de fikk bruk for å gjenta skremselstaktikken og legge skylden på Russland igjen senere – noe som nå ser ut til å ha skjedd igjen.

«Det er tragisk at ikke Norge har forskningsmiljøer som er i stand til å konfrontere løgnene om Libya.»

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here