Bestill sommerutgaven her

Judith Butler: Notes Toward a Performative Theory of Assembly

Kroppen som utgangspunkt for Judith Butlers tenkning rundt demokrati, er lovende – men innfrir ikke på grunn av forfatterens ensidige lesning av Hannah Arendt. 

Kroppen i politikken

«Jeg kom hit i dag for å gi dere min støtte […] [S]ammen lager vi demokrati […]» Ordene stammer fra Judith Butlers appell i regi av Occupy Wall Street-bevegelsen i New York i 2011 (appellen kan ses på YouTube). Da benyttet hun seg av dét sosiale bevegelser betegner som en menneskelig megafon (også kalt «menneskelig mikrofon» eller «folkets mikrofon») – som går ut på å at appellanten leser opp appellen setning for setning, og at forsamlingen gjentar hver setning i kor før appellanten fortsetter på den neste.
Hensikten er å forsterke politiske ytringers gjennomslagskraft når kropper uregulert samles i gater eller på plasser, og kollektivt istemmer appellen. I Butlers nye bok Notes Toward a Performative Theory of Assembly kalles dette motstandshandling, noe som aktualiserer idealet om direkte demokrati.

Ekspressiv frihet. I boken utvikler Butler tanken om demokrati som det hun kaller kroppspolitikk. Hos forfatteren viser kroppen til hele mennesket. Dette springer ut av antakelsen om at kroppen er felles . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Du vil kanskje også like