Judith Butler: Notes Toward a Performative Theory of Assembly

Kroppen som utgangspunkt for Judith Butlers tenkning rundt demokrati, er lovende – men innfrir ikke på grunn av forfatterens ensidige lesning av Hannah Arendt. 

odinlysaker

Kroppen i politikken

«Jeg kom hit i dag for å gi dere min støtte […] [S]ammen lager vi demokrati […]» Ordene stammer fra Judith Butlers appell i regi av Occupy Wall Street-bevegelsen i New York i 2011 (appellen kan ses på YouTube). Da benyttet hun seg av dét sosiale bevegelser betegner som en menneskelig megafon (også kalt «menneskelig mikrofon» eller «folkets mikrofon») – som går ut på å at appellanten leser opp appellen setning for setning, og at forsamlingen gjentar hver setning i kor før appellanten fortsetter på den neste.
Hensikten er å forsterke politiske ytringers gjennomslagskraft når kropper uregulert samles i gater eller på plasser, og kollektivt istemmer appellen. I Butlers nye bok Notes Toward a Performative Theory of Assembly kalles dette motstandshandling, noe som aktualiserer idealet om direkte demokrati.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL