Judith Butler: Notes Toward a Performative Theory of Assembly

Kroppen som utgangspunkt for Judith Butlers tenkning rundt demokrati, er lovende – men innfrir ikke på grunn av forfatterens ensidige lesning av Hannah Arendt. 

odinlysaker

Kroppen i politikken

«Jeg kom hit i dag for å gi dere min støtte […] [S]ammen lager vi demokrati […]» Ordene stammer fra Judith Butlers appell i regi av Occupy Wall Street-bevegelsen i New York i 2011 (appellen kan ses på YouTube). Da benyttet hun seg av dét sosiale bevegelser betegner som en menneskelig megafon (også kalt «menneskelig mikrofon» eller «folkets mikrofon») – som går ut på å at appellanten leser opp appellen setning for setning, og at forsamlingen gjentar hver setning i kor før appellanten fortsetter på den neste.
Hensikten er å forsterke politiske ytringers gjennomslagskraft når kropper uregulert samles i gater eller på plasser, og kollektivt istemmer appellen. I Butlers nye bok Notes Toward a Performative Theory of Assembly kalles dette motstandshandling, noe som aktualiserer idealet om direkte demokrati.

Ekspressiv frihet. I boken utvikler Butler tanken om demokrati som det hun kaller kroppspolitikk. Hos forfatteren viser kroppen til hele mennesket. Dette springer ut av antakelsen om at kroppen er felles og ufravikelig for alle mennesker. I tillegg gjør kroppen mennesket sårbart, og dermed avhengig av andres anerkjennelse. For Butler er således både sanseapparatet og følelseslivet en forutsetning for det politiske. Dermed uttrykkes politiske meninger først og fremst kroppsspråklig, og dernest argumentativt. Kroppspolitikken baseres derigjennom på et videst mulig spekter av motivasjon for politisk handling.
Frihet er nok et sentralt begrep for kroppspolitikken. Ifølge Butler er individet fritt når det uttrykker seg kroppsspråklig gjennom fremtredelse i forsamlingsrom. Dette kaller hun ekspressiv frihet, siden den henger sammen med måten mennesker uttrykker seg eller fremtrer på i kraft av å være kroppslige så vel som kroppsspråklige på. Denne ekspressive friheten er således en frihet til å handle politisk ved hjelp av nonverbal kommunikasjon, som oppfattes som et supplement til argumentativ kommunikasjon.
Ifølge Butler bør ytringsfrihet, en av demokratiets mest grunnleggende friheter, dermed forstås som en uttrykksfrihet. Det vil si at retten til å ytre seg fritt omfatter hele det kroppslige mennesket, og ikke kun verbal kommunikasjon eller deliberasjon.
Butlers ekspressive frihet minner ved første øyekast om det som kalles positiv frihet til snarere enn negativ frihet fra. Grunnen er hennes fokus på reell deltakelse på like fot med andre, og ikke fravær av ytre begrensning. Ikke desto mindre kan det hevdes at kroppen tilhører begrepet negativ frihet, siden sistnevnte dreier seg om slike grunnleggende friheter som retten til liv og forbudet mot tortur. Og hvis disse negative frihetene skal innfris, så forutsettes kroppen som det som skal beskyttes. Imidlertid er et interessant trekk ved Butlers ekspressive frihetsbegrep at fordi det baseres på hennes kobling mellom kropp og politikk, så overskrider hun den vanlige inndelingen mellom negativ og positiv frihet.

For Butler er således både sanseapparatet og følelseslivet en forutsetning for det politiske. Dermed uttrykkes politiske meninger først og fremst kroppsspråklig, og dernest argumentativt.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.