Forstokket tankegang og forlatte revolusjoner


Kvinner er moralens og dydighetens forvaltere, mens menn har en fullstendig seksuell frihet uten noe tilknyttet samfunnsansvar. Fire år etter den arabiske våren står patriarkalske strukturer fortsatt fjellstøtt i Egypt.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2015-09-16

I over et halvt århundre har jeg deltatt i prosjekter, konferanser, programmer og feltarbeid med både enkeltindivider og grupper. Jeg har jobbet både lokalt og internasjonalt for å oppnå noe som kunne ligne på rettferdighet og likestilling mellom mennesker, uavhengig av kjønn, religion eller klasse. Denne treenigheten har vært tett sammenvevd siden slavetiden og fremveksten av det patriarkalske samfunnet. Jeg har studert denne historien helt siden jeg oppdaget at jeg var født som en «datter» i en mannsverden, og at den virkelige undertrykkelsen av oss kvinner er en menneskeskapt, politisk lovgivning, maskert av himmelens mørke, sinte makter.

Temmes til undertrykkelse. Denne lovgivningen påtvinges oss av en liten gruppe herrer som eier landet, sitter på pengemakten, besitter våpen og ære og styrer religion, skolevesen, media, lovverk og fengsler.
Alle har de som mål å hindre den frie tanke, og å plante frykt i kvinnenes og de fattiges hjerter. På den måten skal man oppnå at ingen tør å tenke på årsakene til fattigdom, analfabetisme og de sykdommene de må lide under. I stedet skal de tenke at det er en test fra Gud. De skal tenke at troen og tålmodigheten deres blir satt på prøve av det Gud har skrevet på pannen deres og på de hellige stentavlene i himmelen. På skolen innprentes denne blinde lydigheten i elevene – som en dyd og en plikt.
Det er forbudt å være uenig i, eller å tenke kritisk om, det som kalles religionens grunnstener og politiske tabuområder. Hvis noen våger, dømmes de til å bli ansett som vantro eller gale eller landsforrædere, eller til å straffes med fengsel, eller til å måtte bøte 01med sitt verdslige liv og brenne i all evighet i det rødglødende helvete etter døden.
Slik mister folket, kvinnene, ungdommen og barna muligheten til å bevisstgjøre seg konsekvensene av at denne evige treenigheten er påtvunget oss. Dermed klarer de heller ikke å gjøre opprør, å gjennomføre en revolusjon eller å kvitte seg med det herskende regimet.
For revolusjonen starter i sinnet. Derfor settes alle fritenkere i fengsel for å ødelegges eller drepes. Men noen overlever og fortsetter kampen, leder opprørsbevegelser og folkebevegelser som, i århundrenes løp, kan føre til politiske endringer, intellektuell utvikling og økt livskvalitet for mennesker.
De nye herskende regimene, derimot, og deres postmodernistiske undertrykkelsesvåpen og -teknologi, er i stand til å hindre …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal