2000 kurdere tvinges til Irak

UDI prøver desperat å finne ut hvordan de skal få sendt 2000 kurdere tilbake til Nord-Irak, hvor de mener det er trygt. Imens bomber tyrkerne Nord-Irak. – Dette er noe av det styggeste vi har opplevd i asylsaker, sier rådgiver i NOAS.

I mars i fjor ville de sende ut 2019 irakiske kurdere, som UDI mente ikke hadde krav på asyl eller opphold på hunanitært grunnlag.

Men fordi det var umulig å sende kurderne til Nord-Irak, fikk alle ett års midlertidig oppholdstillatelse i påvente av en endelig løsning på «problemet».

Over ett år senere har fremdeles ikke UDI fattet noen endelig avgjørelse i saken.

– Men i løpet av en uke eller to vil det tas en beslutning, sier informasjonsrådgiver Are Sauren i UDI.

Bomber kurderne

– Dette begynner å bli en grov forsømmelse fra UDIs side. Den 2. mars hadde vi et møte hvor de også sa at avgjørelsen skulle tas neste uke. Halvannen måned senere sier de det samme. Imens går kurderne dag for dag i det uvisse. Dette er i ferd med å bli noe av det styggeste vi har opplevd i asylsaker, sier en oppbrakt rådgiver Rune Berglund Steen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere.

Steen er ikke bare opprørt fordi UDI lar kurderne leve i uvisshet. Han er også svært kritisk til at UDI anser Nord-Irak for et trygt område.

Den siste tiden har britiske og amerikanske piloter stått fram og vitnet om at de gjentatte ganger har blitt hjemkalt under tokt for å håndheve flyforbudsonen over Nord-Irak, som angivelig skal beskytte kurderne mot Saddams regime. På vei ut har de imidlertid møtt tyrkiske fly på vei inn for å bombe kurdiske landsbyer og leire.

Tyrkerne har også med jevne mellomrom tatt seg inn i Nord-Irak og gjennomført militæraksjoner på bakken. Seint i fjor høst endte en av militæroffensivene med at 60 kurdere ble drept.

Kjenner til bombingen

– Sikkerhetssituasjonen i de Saddam-kontrollerte områdene er ikke god, det er alle enige om. Men i Nord-Irak eksisterer ikke et generelt beskyttelsesbehov. Denne vurderingen deler vi med de fleste land i Vest-Europa og FNs flyktningekommisær, mener informasjonsrådgiver Are Sauren i UDI.

– Vi kjenner til at noen av asylsøkerne har nevnt den tyrkiske bombingen i søknadene, og vet at det har skjedd. Men dette har foregått i så lite omgang at vi ikke ser det som en fare for folk, legger han til.

Saurén bekrefter også at de landbaserte tyrkiske militæraksjonene ikke har veid tungt nok i UDIs vurdering av kurdernes beskyttelsesbehov.

– I mars i fjor foretok Justisdepartementet en endring i politikken overfor kurderne fra Irak. Vi mente at at de ikke lenger hadde et generelt behov for beskyttelse. Men fordi det var umulig å få sendt dem tilbake til Nord-Irak – med mindre de selv frivillig tok seg inn i området – ga vi drøyt 2000 av dem ett års midlertidig oppholdstillatelse, forklarer Sauren, som opplyser at flesteparten av dem kom til Norge i 1999.

– Relativt begrep

– Trygghet er tydeligvis et veldig relativt begrep. I Nord-Irak er de sosiale forholdene elendige og sikkerhetssituasjonen er meget ustabil, sier Beate Slydal, nylig tiltrått politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.

I hennes tidligere jobb som rådgiver i Norsk forum for ytringsfrihet og gjennom uttallige reiser har hun god kjennskap til forholdene i Kurdistan.

– Ikke minst er vanlige kurdere skviset mellom de to store rivaliserende partiene i Nord-Irak, Patriotic Union of Kurdistan (PUK) og Kurdish Democratic Party (KDP). Enten er du for eller mot oss, er partienes syn på saken, forklarer Slydal.

Til tross for både indre og ytre fiender, mener hun at kurderne har måttet se langt etter internasjonal støtte.

– Selv ikke FN en gang reagerte på den tyrkiske massakren av 60 kurdere i fjor høst, slår hun fast.

– Felles europeisk problem

Nå skal altså UDI ta en avgjørelse i nær framtid om hva som skal skje med de irakiske kurderne. Den midlertidige oppholdstillatelsen på ett år har allerede gått ut for mange av dem.

– Vi har sendt ut et rundskriv til politiet hvor vi har forklart at kurderne kan bli i Norge til avgjørelsen tas, sier informasjonsrådgiveren i UDI.

Sauren forteller at de irakiske kurderne er et «felles europeisk problem» for Schengen-landene.

– Det er flere titalls tusen kurdere innenfor Schengen som er i samme situasjon som de i Norge. Vi følger med på hvilken praksis de har ellers i Europa, men tar selvfølgelig en selvstendig avgjørelse i UDI, sier Sauren, som legger til at de venter på tilbakemelding fra Kommunaldepartementet.

– Men det er UDI som fatter den endelige beslutningen, og den kommer i løpet av en uke eller to, påpeker han.

– Helt utrolig

Etter innstrammingen i asylpolitikken overfor kurdere fra Nord-Irak, har ifølge Sauren tilstrømmingen til Norge stoppet kraftig opp. I første kvartal i år har det kommet kun et 30-talls kurdere. Også disse har fått ett års midlertidig oppholdstillatelse.

Myndighetenes motvilje mot de irakiske kurderne gjenspeiler seg kraftig i UDIs statistikker. Tallene for Irak, som ikke skiller mellom kurdere, shia-muslimer i Sør-Irak eller irakere fra de sentrale delene av landet som kontrolleres av Saddam Hussein, viser en kraftig nedtur de siste årene.

Mens 33 irakere ble gitt asyl i 1998, og 12 fikk asyl i 1999, var det bare en enslig iraker som ble veid og funnet asyltung nok i fjor. Hvorvidt vedkommende var irakisk kurder, kan ikke UDIs Sauren opplyse.

– Det er helt utrolig at bare en iraker fikk asyl i fjor. Dette står ikke til troende og reflekterer overhode ikke situasjonen i Irak, sier en hoderystende Berglund Steen i NOAS.

Vil presse dem ut?

Informasjonsrådgiveren i UDI kan ikke si noe om i hvilken retning avgjørelse om kurderne kommer til å gå. I Tyskland har myndighetene tatt en beslutning om «duldung» (tålt opphold) i forhold til kurderne fra Nord-Irak.

Det innebærer at de nektes arbeidstillatelse, anledning til å studere, familiegjenforening og økonomiske bidrag fra staten, noe som i praksis innebærer at de må forlate landet.

– Det er en lignende avgjørelse vi frykter at norske myndigheter kan komme til å ta. Ved å ta fra dem arbeidstillatelse og sende dem tilbake til asylmottakene, gjør de oppholdet for kurderne så uholdbare at de ikke har annet valg enn å forlate Norge, sier Rune Berglund Steen i NOAS.

Alternativet med å sende kurderne med fly over Nord-Irak og slippe dem ut i fallskjerm, er etter det Ny Tid erfarer ikke vurdert.

---
DEL

Legg igjen et svar