Bestill sommerutgaven her

20 år etter 11. september

SEVEN
Regissør: Dylan Avery
(USA)

DOKUMENTARFILM / Et forskningsteam i Alaska har via forskning og nye datasimulerte modeller konkludert med at NIST-rapporten om 11. september har tatt feil. Noe for NRK?

Et forskningsmiljø rundt dr. Leroy Hulsey ved University of Alaska Fairbanks har brukt fire år på å undersøke hvorfor og hvordan World Trade Center nr. 7 (WTC7) kollapset om ettermiddagen 11. september 2001. I september 2019 publiserte de sin rapport. Rapporten underminerer den offisielle rapporten til National Institute of Standards and Technology (NIST).

Dylan Avery har nettopp ferdigregissert dokumentarfilmen SEVEN, som på 45 minutter forteller historien om WTC7. Filmen viser hvordan Hulsey (professor i byggeteknikk) og hans studenter undersøkte kollapsen, hvordan de jobbet, og hva de konkluderte med.

Ble ikke truffet

WTC7 var en skyskraper på 47 etasjer som huset flere viktige offentlige institusjoner, blant annet for forsvarsdepartementet, CIA, IRS (Internal Revenue Service, altså skatteetaten) og Secret Service. Bygget inneholdt data til flere Wall Street-etterforskninger som det ikke fantes backup av andre steder.

WTC7 ble ikke truffet av noe fly. Bygget sto 100 meter fra det nærmeste tårnet som kollapset, men ble bare påført små skader. Et par branner kunne observeres rundt om i bygget. Aldri før hadde et høyhus i full fyr kollapset på grunn av brann, og det var absolutt ingenting som skulle tilsi at denne skyskraperen skulle falle sammen.

Ingenting skulle tilsi at denne skyskraperen skulle falle sammen.

Likevel gikk BBC på luften 23 minutter før kollapsen – mens vi live kunne se bygget stå der i bakgrunnen – og kunngjorde ikke bare at det hadde kollapset, men til og med hvorfor det hadde kollapset. BBCs spådom førte til at denne kollapsen ble filmet fra alle kanter.

Bygget gikk rett ned som en heis, helt symmetrisk, og landet på sitt eget avtrykk som om det var en profesjonell rivningsjobb ingen eksperter kunne gjort bedre.

Vrakgodset ble raskt kjørt vekk til omsmelting i Kina, stikk i strid med standard prosedyrer for å ivareta og undersøke bevismateriale. Likevel klarte forskningsmiljøene å sikre seg nok biter av materialet til å bevise at stålbjelker i WTC7 var utsatt for temperaturer rundt 1000 grader celsius, langt over det man forventer fra en kontorbrann.

NIST-rapporten

NIST fikk så store problemer med WTC7 at de først i august 2008 fikk ferdig en foreløpig rapport der de hevdet at bygget kollapset med 40 prosent mindre akselerasjon enn fritt fall. Dette fikk fagfolk til å rase. Ingeniørene trengte bare å markere et punkt oppe på bygget og analysere ramme for ramme i videoene, så kunne de bevise at bygget falt i fritt fall i over 2 sekunder (8 etasjer) – for øvrig skjedde kollapsen i tilnærmet fritt fall.

NIST måtte snu. I sin endelige rapport i november 2008 vedgikk de at bygget falt i fritt fall i litt over 2 sekunder, men de unnlot å fortelle hvordan dette kunne skje, og vurderte heller ikke konsekvensene av et slikt funn.

Professor Hulsey tok på seg å lede en gruppe som finansiert av Architects and Engineers for 9/11 Truth skulle forske på WTC7. Gruppen skulle finne ut hva som egentlig skjedde, og få slutt på spekulasjoner og ulike meninger. For Hulsey og teamet var det ikke bare snakk om å finne ut hva som skjedde, det var også viktig å finne ut hva som ikke kunne ha skjedd.

NISTs rapport som forklarte kollapsen, ble studert i detalj. Deretter ble bygget lagt inn i et dataprogram som simulerte hele kollapsen. Hulseys filosofi var at dersom man la inn worst case scenario og ikke engang da klarte å få til en kollaps som støttet NISTs versjon, da tok NIST feil. Derfor la de inn de kraftigste parametrene basert på et WTC7 uten noen som helst brannsikring.

Teamet fikk dessverre ikke tilgang til NISTs beregninger, siden NIST holder dokumentasjonen hemmelig av hensyn til «offentlig sikkerhet».

Det er vanskelig for folk å erkjenne en annen forklaring på 9/11 enn den offisielle.

NIST underbygde sin rapport med en simulering som viste at bygget kollapset slik vi ser på videoene ved at hver eneste søyle sviktet i samme øyeblikk over samtlige etasjer. Simuleringene til Hulsey og hans team ga et helt annet utfall. Ifølge NIST var den første søylen som sviktet, plassert ca. 1/3 ute på den ene langsiden av bygget. Hulseys team fant at dersom denne søylen sviktet og klarte å ta med seg hele bygget, ville WTC7 bikket over på siden istedenfor å falle rett ned symmetrisk.

Hulsey og hans team konkluderer med at NIST har tatt feil.

Professor Hulsey avslutter dokumentaren SEVEN med å uttrykke sin bekymring: For hvis det er et problem med WTC7, da er det et problem med 9/11, og i så fall har vi et svært problem. Men det er vanskelig for folk å erkjenne en annen forklaring på 9/11 enn den offisielle. Dette er en dør som ingen ønsker å åpne.

Dokumentarfilmen SEVEN fortjener å bli vist på NRK i normal sendetid.

Avatar photo
Reidar Kaarbø
Kaarbø er forfatter av boken 20 år etter 11. september 2001.

Du vil kanskje også likeRELATED
Anbefalte

De vergeløse ansiktene

IRAN: Dette er en politisk film som har valgt thrillersjangeren for å utøve skarp samfunnskritikk mot Iran. I likhet med mange av dagens demonstranter i landet ble menneskene bak filmen møtt med drapstrusler og hatmeldinger fra det iranske regimet.

Faktiske og forestilte grenser

FILM FRA SØR: Jafar Panahis "No Bears" er en sterk film i seg selv, men får enda større slagkraft i lys av situasjonen den nå fengslede iranske filmskaperen er i.

Den politiske satiren

Oslo Pix: Med Gullpalme-vinneren Triangle of Sadness er svenske Ruben Östlund enda mer bitende satirisk – og mer direkte politisk – enn tidligere.

Forbildet som falt

Fortellinger om svindlere, fortrinnsvis fra virkeligheten, er lett å la seg fascinere av. For tiden er vi inne i...

En italiensk bildekavalkade

FOTO: Det skulle gå nærmere femti år før Paolo di Paolos datter fant bildene faren hadde tatt, og konfronterte ham med hans til da ukjente fortid som (italiensk) kjendisfotograf.

Arabisk film med politisk brodd

ARABISKE FILMDAGER: Spenningsfilmen Huda’s Salon retter et feministisk blikk på kvinners posisjon på det israelskokkuperte Vestbredden, mens det særegne familiedramaet Costa Brava, Lebanon omhandler Libanons pågående avfallskrise.