2. Om ikke å slutte en pakt med Putin

Der Khodorkovsky til slutt gir etter for presset og inngår en avtale med Putin, lar ikke Nemtsov seg kompromittere. Resultatet kjenner vi.

Sigurd Lydersen
Frilanskribent.

Mens Eric Bergkraut setter publikum i Khodorkovskys sted, blir vi satt i den unge russiske dokumentarfilmregissøren Zosya Rodkevichs sted i filmen My friend Boris Nemtsov (2015) – både som filmskaper og som gjenstand for den kvinneglade politikerens begjær og flørt.

Filmen er rammet inn av attentatet på Nemtsov den 27. februar 2015 på broen foran Kreml. Gjennom de naive spørsmålene og refleksjonene til en oppvakt russisk jente på farens skuldre, blir vi introdusert for omstendighetene rundt Nemtsovs død under minnemarsjen over den skjebnesvangre broen. Til slutt er vi med i begravelsen, med Nemtsov i åpen kiste og sørgende familie, venner og støttespillere rundt. Kontrasten er stor fra Nemtsovs lik til den vitale skikkelsen vi er blitt kjent med gjennom Rodkevichs nære portrett.

Vi følger Rodkevichs kameralinse fra da hun introduseres for Nemtsov på togstasjonen like før en togreise. Regissøren skriver i innledningen til filmen at hun da var 22 år og jobbet som journalist, og søkte på et utlyst oppdrag om å lage en film om Nemtsov. Hennes fordommer om en narsissistisk borgerlig politiker ble gjort til skamme. En tydelig betatt og tøysende Nemtsov inviterer henne til å dele kupé alene med ham – og flørten som innledes bærer filmen.

Alene med Nemtsov i togkupeen filmer Rodkevich ham mens han mumler seg i søvn, med generelle betraktninger om demokratikampen og livet. Hjemme hos Nemtsov i hans spartanske leilighet i Moskva klager kona over at de har bodd der i åtte år, og at sengen deres er ødelagt. Nemtsov står i bare underbuksene og forsvarer seg med at opposisjonelle ikke bør eie mye, av hensyn til personlig frihet. Under en treningsøkt på et helsestudio forteller han unge Rodkevich om sine fire barn med tre ulike mødre, om at han har akseptert og støtter dem alle, og om hvor glad han er i kvinner. Vi følger også Nemtsov på byen i Jaroslavl, som ender med en røykende elskerinne ved siden av sengen med en sovende Nemtsov. Gjennom Rodkevichs film kommer vi tett inn på Nemtsov fra nettopp perspektivet til de mange kvinnene som ble gjenstand for hans begjær.

I en scene et stykke ut i filmen, hvor den unge, kvinnelige filmskaperen er alene med Nemtsov i en heis, stjeler han seg til et kyss til tross for hennes milde protester, og vi som publikum blir med kameraet klemt inn til Nemtsovs bryst. Det som fremstår som seksuell trakassering fra Nemtsovs side, blir i Rodkevichs russiske fremstilling et uttrykk for det menneskelige og sjarmerende ved den russiske opposisjonspolitikeren. Nemtsov minner om den russiske nasjonalpoeten Aleksander Pusjkin, som også var frihetselskende opposisjonell og en notorisk skjørtejeger.

Vi følger politikeren Nemtsov rundt i Russland: under den store antikrigsdemonstrasjonen i Moskva 21. september som Nemtsov ledet, og under rettssaken mot bloggeren og politikeren Aleksej Navalny. Vi får et innblikk i Nemtsovs tettpakkede program med intervjuer, utdeling av løpesedler på stand og små folkemøter med pensjonister i forkant av valget til regionalforsamlingen i Jaroslavl i 2013. Rodkevichs fokus er imidlertid først og fremst på Nemtsovs karismatiske personlighet, flørtingen og vennskapet med bloggeren Navalny, pr-rådgiveren og politikeren Ilya Yashin og resten av det ungdommelige miljøet rundt ham. Et tv-intervju på gaten i Jaroslav med Nemtsov blir avbrutt av Yashin. Han mener Nemtsov er for tydelig i sin kritikk av regimet og forfølgelsen av regimekritikere til at det vil komme gjennom sensuren. Det kan virke som denne avgrensningen mot det politisk mest betente gjelder også for Rodchenkos fremstilling og vinkling.

Nemtsovs patriotisme kommer imidlertid frem: Når invitasjonen til Thatchers begravelse kolliderer med rettssaken mot Navalny, velger Nemtsov det siste, og vitser med at det er en test av patriotismen hans. I et tv-intervju Rodkevich filmer fra studio, forklarer Nemtsov at hans drøm er at hans barn aldri skal ønske å forlate Russland.

Nemtsov påpeker i et intervju i Sibir at livet har blitt bedre under Putin, men samtidig også mer motbydelig.

Nemtsov påpeker i et intervju i Sibir at livet har blitt bedre under Putin, men samtidig også mer motbydelig. Folk flest som støtter Putin, legger vekt på det første – mens middelklassen i storbyene som reagerer og opponerer, er opptatt av det siste, analyserer Nemtsov.

Der Khodorkovsky gjennomgår en religiøs omvendelse i fangenskap og til sist kryper til korset, ler Nemtsov seg vitsende og flørtende gjennom Rodkevichs portrett av ham som en suveren Pusjkin av det gjenreiste russiske tsardømmet i det 21. århundre. Der Khodorkovsky til sist gir etter for presset og inngår en avtale med Putin, lar ikke Nemtsov seg kompromittere. Resultatet kjenner vi.

 

Se også filmen om Khodorkovsky

---
DEL