12 spørsmål til vår nye utenriks-minister

Dagens oppblussing av atomkrigstrusselen har igjen satt Korea på dagsordenen. I 67 år har Korea-halvøya vært i en ødeleggende krig som har involvert verdens stormakter.

John Y. Jones
Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskiöld-programmet. (Styreleder i Ny Tid).

Jeg har besøkt Sør-Korea mange ganger, tre ganger det siste året, og har bevitnet en betydelig endring i det offentlige ordskiftet, gatelivet og pressen. Og ikke minst i det politiske livet. Folk tør nå! De gamle er riktignok fremdeles redde for å snakke, men de unge er blitt modigere.

Diktaturet ligger langt fremme i folks minne – det er fremdeles så altfor nært. Overgrepene mot befolkningen har vært mange. Det er bare måneder siden den siste diktatorens datter ble fjernet fra makten. Men det blåser en ny vind over landet. I vår demonstrerte 9 millioner sørkoreanere (!) i gatene. Denne «stearinlysrevolusjonen», som knapt ble omtalt i norske medier, brakte en ny og mer fredsvennlig president til makten, Moon Jae-in. Han ønsker tøvær mot nord.

Hva med dialog? Nordens fremste Øst-Asia-ekspert Geir Helgesen leder Nordisk institutt for Asia-stdier ved Københavns universitet. Jeg fikk være med ham på en reise i Sør-Korea i sommer. «Hvordan er folk i Nord?» var et ikke uvanlig spørsmål fra ungdommer vi møtte. «De er helt vanlige mennesker. Likner litt på deg og meg,» svarte Helgesen, gjerne med et smil.

Hans budskap er enkelt: Etter over 60 år med krig, boikott, trusler, atomkappløp, sultkatastrofer og lidelse, er det kanskje på tide å forsøke noe nytt i forholdet til Nord-Korea? Hva med dialog?

Etter 67 år med krig, boikott og sultkatastrofer er det kanskje på tide med en annen tilnærming til Nord-Korea?

Fredens vei istedenfor? Norge var involvert da Trygve Lie ledet FN ved krigsutbruddet i Korea 1950, og da norsk medisinsk personell gjorde en innsats under den åpne krigen frem til våpenhvilen i 1953. Vår nye utenriksminister kan innlede en ny æra i tråd med det beste i norsk fredstradisjon. Jeg har formulert tolv spørsmål til ministeren som en oppvarming til en ny norsk politikk i regionen:

  1. Med erfaringene fra hvordan atommaktene Pakistan, India og Israel behandles av det internasjonale samfunnet: Er det ikke forståelig at Nord-Korea kan mene at de behandles etter en annen standard enn disse landene?
  2. De fleste land som i dag har atomvåpen og atomstøtteutstyr (bæreraketter, baser) har testet og brukt disse våpnene med enorme skader på mennesker og miljø i en årrekke – ikke minst i Stillehavsområdet. Hva har Nord-Korea gjort som skulle tilsi at de bør behandles spesielt hardt?
  3. Med NATOs og amerikansk politikk for regimeskifter i land som Irak, Syria og Libya friskt i minne, og det at Nord-Korea gjentatt refereres til som en del av en «ondskapens akse» samt utsagn som «all options are on the table» – er det ikke forståelig at også Nord-Korea utvikler atomvåpen?
  4. Det er et sterkt fiendtlig militært nærvær (39 amerikanske baser i Sør-Korea) og regelmessige styrkeøvelser rett utenfor Nord-Koreas grense. Er det urimelig at Nord-Korea ser dette som provokasjoner?
  5. Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
    toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.