1. Om å slutte en pakt med Putin

Khodorkovsky vil i Citizen Khodorkovsky gjerne gi inntrykk av at han fremdeles er en utfordrer for Putin. Han overbeviser ikke.

Den tyske dokumentarfilmskaperen Eric Bergkrauts Citizen Khodorkovsky (2015) følger opp den bredt anlagte dokumentarfilmen Khodorkovsky av Cyril Tuschi fra 2011. Bergkrauts sobre dokumentar dreier rundt et intervju med Khodorkovsky i Berkrauts studio i Zürich, der Putin-kritikeren lever i eksil etter at han ble løslatt fra fangenskap i desember 2013 rett før Sotsji-OL. Mikhail Khodorkovsky ble dømt til ni års fangeleir i 2003, og en ny dom forlenget soningen med seks år i 2010. Oljeselskapet hans Yukos ble ekspropriert av staten.

Filmen bæres av Khodorkovskys egen stemme fra intervjuet, samt en voiceover i jeg-form tillagt Bergkraut. Bergkraut forklarer bakgrunnen for filmen med at han lot seg fascinere av Khodorkovsky under den første rettssaken mot ham i 2003, og dermed innledet et vennskap med ham. Bergkraut drar i filmen veksler på en løpende brevveksling med Khodorkovsky i fengselet, som gir innblikk i soningsforholdene og en vanlig dag i Mikhail Khodorkovskys liv i Putins Gulag.

Bergkraut snakker i en du-form som setter publikum i Khodorkovskys sted gjennom hans vekst til en av Russlands (og verdens) rikeste menn, til ønsket om å gjøre bruk av rikdommen og makten for å fremme det sivile samfunnet i Russland, og til fallet som Putins fange.

Khodorkovskys egen stemme innleder filmen. Det gjør inntrykk at han virker blottet for bitterhet over ti års fornedrende fangenskap, og å ha blitt frarøvet store verdier. Han gir i stedet, tilsynelatende uten ironi, uttrykk for takknemlighet for alt hjemlandet Russland har gitt ham: først en solid sovjetisk utdanning, deretter muligheten til å bli landets rikeste mann, og så fangenskapet, som ifølge Khodorkovsky har fungert som en ny utdanning: om det å være menneske.

Bergkrauts personlige vennskap med Khodorkovsky gir filmskaperen en eksklusiv tilgang på Khodorkovskys nærmeste. Vi får følge hans foreldre på toget på vei til besøk i fangeleiren i Karelia, som Khodorkovsky ble overført til i juni 2011 fra fangeleiren ved Chita i Sibir. Jødiske Boris og russiske Marina Khodorkovsky er et typisk sovjetisk par av industriarbeidere, med en stillfaren fremtoning. De reagerer med tristhet på at de må snakke med sønnen gjennom telefon og være atskilt fra ham med skuddsikkert glass, men de vet å sette pris på at de i det minste får stoler å sitte på under samtalen med ham. Marina kommer med en forhåpningsfull uttalelse som gjør inntrykk på filmskaperen når hun i fortvilelsen over å se sønnen i fangenskap fremholder at for russerne er det enten eller: Enten sover de, eller så «griper de til øksene».

Bergkrauts film handler om Khodorkovskys overlevelse – fysisk og mentalt – i fangenskap. Han viser et klipp fra et intervju med Khodorkovsky før fallet i 2003, hvor han gjorde det klart at han aktet å forlate forretningslivet for å vie seg til kampen for et sivilt demokratisk samfunn i Russland. Khodorkovsky forklarer at han valgte å se på fangenskapet som en verneplikt for en demokratisk utvikling i Russland. Han innrømmer samtidig at fangeleiroppholdet ble mye lengre enn han hadde forestilt seg, og at han er usikker på om han ville latt seg arrestere om han visste hva som ventet.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here