​Mordet på Palme

Olof Palme ble skutt ned og drept på åpen gate i Stockholm sent på kvelden 28.februar 1986.  Meldingene om drapet kom som et sjokk på mange. Det skulle utvikle seg til et traume og mareritt for Sverige. Hendelsen henger som en skamplett over politi og rettsvesen til denne dag. I 2016 er det 30 år siden forbrytelsen ble begått.

«Den svenska polisen tilhør den fortapta generasjon,» sier den svenske kriminolog og professor Leif GW Persson. Dette belegger han med det faktum at samtidig som politiet får tilført flere ressurser, så går produktiviteten, dvs. oppklaringsprosenten ned.
Hva var det som førte Palme – saken ut på viddene? Det var en rekke ting som vi her skal belyse noe av. I dag kan vi med stor sikkerhet si at mordet aldri blir oppklart. Det vil si, ikke fullstendig oppklart. Dette tiltross for at det er den største mordutredning i verden. Den er større enn JFK- og Lockerbie – saken.

Flere offentlige kommisjoner (4) har gransket etterforskningen. Blant de ting som er påpekt er følgende:
1. Etter drapet ble riksalarm sendt ut altfor seint. Utfartsårer fra Sverige ble ikke sperret.
2. Politiets alarmsentral somlet i startfasen slik at morderen fikk et forsprang på 3 – 4 minutter fra åstedet. Deretter unnlot den samme alarmsentralen å organisere morderjakten slik de skulle.
3. Åstedet ble ikke undersøkt av kriminalteknikere slik det skal gjøres.
4. Det nærmeste området rundt åstedet ble ikke gjennomsøkt forskriftsmessig og grundig nok (eksempelvis ved ”dørbanking”).
5. Det ble produsert et fantombilde av morderen laget på sviktende premisser.
6. Ingen kompetent etterforsker ble satt til å lede arbeidet.
7. Mange viktige spor, tips og vitnemål ble ignorert.
8. Store ressurser ble satt inn på å etterforske personer uten tilknytning til mordet.
9. Det ble arrangert en konfrontasjon med Lisbeth Palme 2 ¾ år etter mordet, der Christer Pettersson skilte seg ut i oppstillingen.
10. Mordet var varslet, men dette ble ignorert.
11. Beskyttelsen rundt Palme var bygd ned. På drapsdagen var han uten beskyttelse i det hele.
Dette er bare noe av bakgrunnen for tragedien og til fiaskoen i etterforskningen.

Et spor har dukket opp i svenske presse flere ganger. Et gammelt spor – ”politisporet”. Krefter innen svensk politi var krefter bak drapet. Dette er sannsynlig. Før nevnte professor Persson, tror at personer med tidligere tilknytning til statsministerens egen livvaktsstyrke var innblandet. Dette var altså folk i sikkerhetspolitiet, SÄPO. Men komplottet hadde forgreninger utenlands. Mest sikkert til Sør – Afrika. Dette kom frem i 1996, under avhør i sannhetskommisjonen etter sammenbruddet av apartheid – regimet. Ut fra forhåndsvarsler er det også skjellig grunn til å mistenke CIA.

Mordet var varslet

Det finnes to velkjente, og bekreftede, varsler om et forestående attentat mot Olof Palme. Det første kom 8.februar 1986. Denne dagen oppgav en mann av russisk-jugoslavisk utspring, Ivo von Birchen, at CIA – agenten Charles Morgan noen uker tidligere hadde prøvd å leie ham for å myrde Palme. Von Birchen fortalte dette til en tjenestemann ved borgerrådet i Stockholm. Historien ble senere bekreftet av både tjenestemannen og hans overordnede.
Von Birchen kontaktet også sikkerhetspolitiet SÄPO og fortalte om Charles Morgan. Dette bekreftes av sikkerhetspolitiet, men sier at dette skjedde først etter mordet.
Knapt to uker senere, den 20.februar 1986, bare vel en uke før drapet, innleverte en velkjent høyreekstremist Anders Larsson et brev med teksten ”Olof Palme død” både til det svenske utenriksdepartementet og til regjeringskanselliet Rosenbad. SÄPO vet om både Larsson og varselet, men foretar seg ingenting. Til tross for at det fantes graverende opplysninger om Larsson. Larsson blir ikke engang avhørt.
De befordrer ikke sin viten til politiet som etterforsker drapet. Larssons advarsel kommer først Palmeetterforskerne i hende 15.august 1987! Larsson avhøres da for første gang, men tilsynelatende mest for pliktens skyld. Etterpå glir saken ut i ingenting, slik det meste gjorde i denne saken.
Det som gjenstår er dette: Flere personer visste om konspirasjonen, deriblant Anders Larsson. Han får kalde føtter og gir et forvarsel. SÄPO viser lemfeldighet ved å toe sine hender og gjør ingenting. Dessuten lyver de. Dermed er de medskyldige.

Sør – Afrika

Alt 11.mars 1986, fikk svenske mordutredere opplysninger om at sørafrikanske agenter kunne tenkes å stå bak drapet. Dagen etter skrev den svenske FN – ambassadør Anders Ferm et memorandum der han beskriver hvordan Sør – Afrika hadde motiv for å myrde den svenske statsminister. Palme hadde i tiden før attentatet trappet opp sin kritikk av apartheid. Det ble avholdt en konferanse av ANC i Stockholm der Palme holdt en av sine mest flammende taler. Dette var få dager før han ble myrdet. Det er grunn til å tro at sørafrikanske agenter fra deres hemmelige tjeneste (BOSS) på dette tidspunkt var på plass i Sverige. BOSS og CIA hadde tette bånd. Tilbake i 1962 var det tips fra CIA som gjorde at Nelson Mandela ble pågrepet og plassert nær i 30 år på Robben Island.
Høsten 1996 forklarte sørafrikanske agenter seg for Sannhetskommisjonen, som var nedsatt for å ta et oppgjør med fortiden. Flere av disse, blant dem Peter Caselton, sa da at det var Sør – Afrika som stod bak Palme – mordet. Han navngav drapsmenn som hadde vært i Stockholm og inngått i komplottet To navn som oppgis er Craig Williamson, samt en agent Coeetze. Disse skal ha vært i Stockholm 28.februar 1986. Williamson er mistenkt for i tiden før mordet å ha spanet på Palmes leilighet i Gamla stan.
Opplysningene førte til at temperaturen rundt drapet steg. Svenske etterforskere ble tvunget å ta turen til Sør – Afrika. Dette synes å være bare for syns skyld. De syntes å komme tomhendte hjem. Så må vi spørre: Hvilken interesse hadde sørafrikanske agenter i å ljuge på seg drapet av Olof Palme? Svar: Selvsagt ingen!
Det er også grunn til å regne med at CIA gjennom Sør – Afrika (BOSS) var involvert i drapet på Palme.
Opplegget rundt mordet på Olof Palme var klassisk:
Det fantes motiv(er), mordet ble varslet, samtidig blir sikkerhetstiltak rundt Palme lempet på eller forsvinner helt. Dermed kan Palme forlate sin bolig og spasere ut i Stockholm der morder(ne) ligger og venter.

Desinformasjon

Det ble lagt ut mye desinformasjon i Palme – etterforskningen. Sentrale stikkord er Gunnarsson, PKK og Christer Pettersson. Gunnarsson og Pettersson var ”ensomme galninger” som man prøvde å legge drapet på. PKK var likedan en hendig organisasjon å legge skylden på, uten nødvendigvis å peke ut noen bestemt morder. Behandlingen av Gunnarsson var kritikkverdig. Han kunne ikke knyttes til drapet på noen måte. Likevel hadde han politi etter seg i tre år. Til slutt reiste han til USA der han blir myrdet. Det fantes ingen spor som pekte mot PKK. Alt sammen var spinn og fantasier i Hans Holmérs hode.
Saken mot Christer Pettersson er hinsides alt. Både bevisførsel og vitneførsel ligner ikke grisen. Pålitelig vitneførsel fra åstedet og kinoen Grand viser at Pettersson ikke kunne være gjerningsmann. Han er heller ikke identisk med den såkalte ”Grand – mannen”. At det ikke er Pettersson finnes av å se på mistenktes klær, lue og andre kjennetegn. Christer Petterson brukte aldri frakk, han brukte aldri lue og han hadde ikke briller. Disse tre enkle ting utelukker Christer Pettersson som gjerningsmann. Noe svensk politi så bort fra. De bygde opp påtale ut fra helt verdiløs utpeking fra Lisbeth Palme (Hun var naturligvis i sjokk og hadde panikk). Samt fra notoriske forbrytere, alkoholister, narkomane og psykopater. Svensk politi er som vi vet høyrevridd. I tillegg viser Palme – saken at de er inkompetente. Og hva som verre er, de er også korrupte!

images-3_5Christer Pettersson ble dømt i tingretten i august 1989. Dom: Livsvarig fengsel. (3-2 blant dommerne). I november 1989 frikjennes Pettersson i hovretten. I samband med frifinnelsen uttaler domstolen: Identifikasjonene er ikke pålitelige. Dessuten er Pettersson uføretrygdet og misbruker både sprit og narkotika. Dette taler imot at han skal begå en slik kriminell handling som den aktuelle. Han har ingen motiver for noe slikt. Så vidt bekjent har Pettersson aldri gjort seg skyldig til den slags type vold som det her er tale om.
Et krav fra riksadvokaten om reisning av saken i Høyesterett i 1997 avvises.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.