Venter global bølge av klimarettssaker

Over hele verden prøver frustrerte borgere å flytte klimaproblemet ut av det politiske rom og inn i rettssalene. Nylig tapte Nederlands myndigheter et klimasøksmål, og snart står den norske staten for tur.

Like etter domsavsigelsen 24. juni i Haag tingrett. Foto: Urgenda / Chantal Bekker
Ny Tid

Av: Kjerstin Gjengedal

I slutten av juni dømte tingretten i Haag den nederlandske staten til å trappe opp sin innsats for å kutte i egne klimagassutslipp. Dette er første gang borgerne i et europeisk land har forsøkt å holde sine myndigheter rettslig ansvarlige for unnfallenhet i møte med klimaendringene. Vi kan trygt regne med at det ikke blir den siste. Ifølge Dennis van Berkel, som er juridisk rådgiver i den nederlandske miljøorganisasjonen Urgenda, er dommens konsekvenser først og fremst at den trigger handlekraft.
«Sammen med resten av EU har Nederland allerede forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030, så denne dommen betyr bare at de ikke har mulighet til å løpe fra de forpliktelsene de har påtatt seg,» sier van Berkel til Ny Tid. «I stedet må de sette i gang raskere enn planlagt.»
Sammen med i underkant av 900 nederlandske borgere saktsøkte Urgenda den nederlandske staten for ikke å gjøre tilstrekkelig for å beskytte innbyggerne mot konsekvensene av globale klimaendringer. Søksmålet ble lansert høsten 2013. I april i år gikk saken for tingretten i Haag, og den skjellsettende dommen falt onsdag 24. juni.

Staten handler uaktsomt. En dag i juni, et par dager før dommen faller, sitter van Berkel på en kafé nord i Amsterdam og forteller Ny Tid hvordan Urgenda har bygget opp det juridiske grunnlaget for saken sin.
«Myndighetene har ikke prøvd å bestride det vitenskapelige grunnlaget vårt for søksmålet. Det retten må ta stilling til, er om staten har en selvstendig plikt til å handle, uavhengig av en internasjonal klimaavtale. Den nederlandske staten kan selvsagt ikke forhindre klimaendringene på egen hånd. Men vi mener den har et ansvar for å gjøre sin del, og det ansvaret forsvinner ikke selv om andre land lar være å gjøre noe,» sier han.
Søksmålet er basert på menneskerettighetene og på prinsippet om uaktsomhet, og det er første gang disse prinsippene brukes som grunnlag for å beskytte borgerne mot konsekvensene av klimaendringer.
«Hvis vi lar den globale oppvarmingen fortsette som nå, vil det være umulig for oss å kreve erstatning for skadene fra myndighetene i fremtiden. Skadeomfanget vil være så stort at erstatning blir umulig, og det vil heller ikke være mulig å gjenopprette skadene. Derfor ber vi heller retten sørge for at skaden forhindres. Vi mener at staten, ved ikke å handle, utsetter sine innbyggere for uakseptabel risiko,» sier van Berkel.

Vil saksøke den norske staten. «De har brukt et dristig grep ved å ta utgangspunkt i uaktsomhet, og jeg er spent på om argumentasjonen fører frem i retten,» sa høyesterettsadvokat og styreleder i Norsk klimastiftelse Pål W. Lorentzen til Ny Tid mens nederlandske rettssaken pågikk.
Lorentzen er en av initiativtakerne bak det som kan bli et norsk klimasøksmål mot staten. Den 27. april i år trykket Dagavisen et opprop hvor en rekke organisasjoner samt 200 enkeltpersoner varslet et mulig søksmål mot den norske stat dersom den tildeler nye blokker for oljeutvinning i nord. I motsetning til rettssaken i Nederland vil et eventuelt norsk søksmål ta utgangspunkt i Grunnloven.
Paragraf 112 i Grunnloven, også kalt miljøparagrafen, sier at alle – både nålevende og kommende generasjoner – har rett til et miljø som sikrer helsen, og hvor naturens mangfold er bevart. Den sier dessuten at borgerne har rett til å bli informert om miljøets tilstand og om virkningene av naturinngrep, og at staten skal sørge for at disse rettighetene blir oppfylt. Språket i paragrafen ble skjerpet da Grunnloven gjennomgikk en revisjon i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, men paragrafen har ennå ikke blitt prøvd i norsk rett.

Flere rettssaker på vei. Tidligere har paragrafen blitt lest som en programerklæring, som ikke har fått praktiske konsekvenser. Etter revisjonen er staten pålagt ikke bare en handlingsplikt overfor miljøet, men også en gjennomføringsplikt. «Paragrafen er nå blitt et praktisk verktøy i miljøets tjeneste,» sier Lorentzen.

«Vi mener at staten, ved ikke å handle, utsetter sine innbyggere for uakseptabel risiko.»

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.