Ukraina – en ny bananrepublikk?

Godt over 100 milliarder kroner stjeles årlig fra statsbudsjettet av korrupte tjenestepersoner. Den ukrainske befolkningen blir stadig fattigere – men et unntak fra trenden er Ukrainas sjette rikeste mann, president Petro Porosjenko.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ukraina har igjen blitt kåret til Europas mest korrupte land. En undersøkelse fra september utført av International Foundation for Electoral Systems (IFES) viste at 40 prosent av ukrainerne har opplevd å måtte bestikke offentlige tjenestepersoner de siste tolv månedene – en økning fra 37 prosent i april 2014. Tahsin Yasin, som leder den ukrainske avdelingen av det franske matvarefirmaet Danone, sier til Reuters: «Ulovlig skattlegging forekom under Janukovitsj. Heldigvis påvirket det ikke oss den gangen, men nå retter de seg mot oss på tross av såkalte reformer. Vi har å gjøre med en fullstendig uprofesjonell mafia som rett og slett prøver å kare til seg så mye som mulig så lenge de sitter med makten.»
En annen undersøkelse fra International Republican Institute (IRI) fra august viste at mens 11 prosent av ukrainerne mener bekjempelsen av korrupsjon har blitt styrket etter avsettelsen av Janukovitsj, svarer hele 51 prosent at bekjempelsen av korrupsjon har blitt dårligere.
I en undersøkelse Gallup utførte sommeren 2015, sa 17 prosent av ukrainerne at de var fornøyde med president Petro Porosjenko. Til sammenlikning var oppslutningen om Janukovitsj aldri lavere enn 28 prosent.

Shokin skal ha latt være å ta ut tiltale mot hundrevis av profilerte korrupsjonsanklagede.

Korrupsjonsanklager og splittelse. Da økonomiministeren Aivaras Abromavicius annonserte sin avgang i februar, beskyldte han politikere fra presidentens parti for å presse ham til å ansette «tvilsomme folk» som søkte personlig vinning i statseide selskaper. Han anklaget særlig Igor Konenko, som leder Porosjenkos blokk i parlamentet, for å ha blokkert arbeidet til departementet. I høst ble den samme Konenko anklaget av en tidligere etterretningssjef for å hvitvaske penger og drive underslag av offentlige midler.
I januar anklaget Sergej Lesjenko, parlamentsmedlem fra president Petro Porosjenkos blokk, statsminister Arsenij Jatsenjuk og innenriksminister Arsen Avakov for korrupsjon. Georgias tidligere president Mikhail Saakasjvili, som Porosjenko utnevnte til guvernør i Odessa i mai, kalte Jatsenjuk og Avakov for tyver som hørte hjemme i fengsel. Fedrelandspartiets leder Julia Timosjenko sa i desember at Jatsenjuk burde stilles for retten, fordi landet ødelegges av den skyhøye inflasjonen «som fører til at landets borgere reduseres til tiggere, og at prisene stiger så raskt at folk ikke lenger har råd til å kjøpe noe som helst».
Donald Bowser, rådgiver til Ukrainas antikorrupsjonsbyrå, fortalte til Al-Jazeera i desember at godt over 100 milliarder kroner i året fortsatt blir stjålet fra statsbudsjettet av korrupte tjenestepersoner. Bowser anklaget særlig Viktor Shokin, som ble utnevnt til riksanklager av Porosjenko i februar 2015, for å blokkere kampen mot korrupsjonen. Shokin skal ha latt være å ta ut tiltale mot hundrevis av profilerte korrupsjonsanklagede som har blitt forelagt ham av antikorrupsjonskomiteen i parlamentet. Korrupsjonskomiteens leder Jegor Sobolev fortalte til Al-Jazeera at det ikke finnes politisk vilje hverken i parlamentet eller i presidentadministrasjonen til å rydde opp i det korrupte rettsvesenet: «De korrupte dommerne og de korrupte anklagerne lar den nye presidenten, den nye statsministeren og mange andre medlemmer av parlamentet få fortsette med de korrupte sammensvergelsene som ble etablert av Janukovitsj.»

Bananrepublikk uten bananer. Ukrainas økonomi krympet med 7 prosent i 2014 og 12 prosent i 2015. I tillegg til krigen i Øst-Ukraina skyldes dette handelskrigen som ble satt i gang da Kiev bestemte seg for å undertegne assosieringsavtalen med EU og skrote frihandelsavtalen med Russland, som til da hadde vært Ukrainas største handelspartner. Eksporten til EU er hovedsakelig råvarebasert. I en artikkel i den ukrainske utgaven av Forbes fra august 2015 klager den tidligere nasjonalbanksjefen Sergej Arbuzov over at «i denne en gang så mektige industrinasjonen ble korn den største eksportvaren i 2015. På andreplass finner vi solsikkeolje … Det er bare fraværet av bananproduksjon som forhindrer Ukraina i å kalle seg en bananrepublikk.»

Mens ukrainerne tidligere brukte i gjennomsnitt rundt 50 prosent av lønnen din på mat, alkohol og tobakk, må de nå bruke 90 prosent på det samme.

Økonomen Erik S. Reinert skrev i en artikkel i Klassekampen 13. januar i år at han forventer at frihandelen mellom EU og Ukraina vil føre til massiv industridød, og at rundt 20 prosent av befolkningen vil forlate landet for å søke arbeid. Det vil i tilfelle bety åtte millioner nye arbeidssøkere inn i et EU med høy arbeidsledighet fra før. I tillegg til arbeidskraft er det først og fremst eksporten av jordbruksprodukter som kan tenkes å finne økt innpass i EU-markedet – i en situasjon der europeiske bønder allerede sliter med en kraftig overproduksjon på grunn av handelskrigen med Russland.
Ifølge en artikkel fra det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti, har den gjennomsnittlige inntekten i Ukraina falt fra 2300 til 1100 kroner i måneden fra 2013 til 2015. I løpet av 2015 økte matprisene med 40 prosent, mens strømprisene fordoblet seg. Mens ukrainerne tidligere brukte i gjennomsnitt rundt 50 prosent av lønnen sin på mat, alkohol og tobakk, må de nå bruke 90 prosent på det samme. Rundt en fjerdedel av den ukrainske befolkningen befinner seg under fattigdomsgrensen. Ett av få unntak fra trenden med økt fattigdom ser ut til å være Ukrainas sjette rikeste mann, president Petro Porosjenko. Hans formue økte med 20 prosent fra 2014 til 2015.
Om ikke annet viser den tidligere nevnte undersøkelsen at USA har lykkes i sine anstrengelser for å trekke Ukraina nærmere Vesten. Russlands brutale reaksjoner på den USA-støttede avsettelsen av Janukovitsj har ført til at andelen ukrainere som mener at landet bør melde seg inn i Den eurasiske økonomiske unionen (EAEU), har sunket fra 37 prosent i 2013 til 14 prosent i 2015, mens de som vil inn i EU har økt fra 42 prosent til 55 prosent. NATO-tilhengerne har vokst fra 34 prosent til 41 prosent siden mars 2014, mens NATO-motstanden har blitt redusert fra 43 prosent til 30 prosent. Sett fra Washington er kanskje borgerkrig, partiforbud, økonomisk kollaps og økende korrupsjon en pris de har vært mer enn villige til å betale for å svekke Russlands innflytelse over Ukraina.

---
DEL