Torturert og drept etter å ha blitt nektet asyl i Norge

Trass i advarsler fikk tsjetsjenske Apti og Umar asylavslag og måtte ut av Norge. Helsingforskomiteen og Memorial sier de to ble torturert og drept av myndighetene i Tsjetsjenia. Har norske myndigheter ansvar for deres påfølgende død etter å ha nektet dem politisk asyl?

FUNNET TORTURERT: Dette bilder viser liket av Apti Nazjujev, etter han ble funnet død i en elv. Nazjujev ble nektet asyl i Norge av UDI og Utlendingsnemda fordi begge instansene mente han ville være trygg i Tsjetsjenia. Ny Tid kan dokumentere at han ble torturert og drept, etter han ikke fikk opphold i Norge.
Øystein Windstad

Undersøkende journalist i Ny Tid.

Ny Tid kan som første norske avis dokumentere at en asylsøker har blitt torturert og drept i diktaturet Tsjetsjenia, etter at norske myndigheter mente han løy om faren for sitt liv. En annen asylsøker meldte fra om at han ble torturert med elektriske kabler i Tsjetsjenia, før han senere ble funnet død – etter at han ble sendt ut av Norge. Både Den norske Helsingforskomité og den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial ga sterke advarsler til utlendingsmyndighetene og norsk rett mot å sende de to mennene til Russland eller Tsjetsjenia. Organisasjonene mente at myndighetene i Tsjetsjenia og Russland ville forfølge de to asylsøkerne. Norske myndigheter mente derimot at utsendelse var trygt.
«Både norsk rett, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda har skyld i deres død. Det var direkte uansvarlig å sende dem tilbake,» sier Brynjulf Risnes i advokatfellesskapet Matrix Advokater. Han jobbet som advokat for både Apti Nazjujev og Umar Bilemkhanov. Risnes er svært kritisk til at norske myndigheter ikke hørte på advarslene fra Memorial og Helsingforskomiteen. Ny Tid sitter på en obduksjonsrapport som dokumenterer at norsk rett har tatt feil.

UKJENT SKJEBNE: Apti Nazjujev bodde med kone og barn i Norge. Frem til nå er det svært få mennesker i Norge som har visst om skjebnen til Nazjujev. Norske myndigheter mente han ville være trygg i Tsjetsjenia og at det ikke var sannsynlig at han ville bli forfulgt.
UKJENT SKJEBNE: Apti Nazjujev bodde med kone og barn i Norge. Frem til nå er det svært få mennesker i Norge som har visst om skjebnen til Nazjujev. Norske myndigheter mente han ville være trygg i Tsjetsjenia og at det ikke var sannsynlig at han ville bli forfulgt.

Knust skalle og trukkede tenner. Apti Nazjujev deltok aktivt i motstandskampen mot den tsjetsjenske diktatoren Ramzan Kadyrov før han kom til Norge og søkte asyl i 2008. Utlendingsnemnda mente at det ikke ville være farlig for ham i Tsjetsjenia. På grunn av endelig avslag reiste han ut av Norge i slutten av 2011. Den 18. mai 2013 ble han meldt savnet av familien. Den 10. juni samme år ble Apti Nazjujev funnet torturert, drept og dumpet i en elv i Kali kommune i Tsjetsjenia.
Ny Tid har fått innsyn i Nazjujevs obduksjonsrapport. Der står det blant annet at han ble funnet med trukkede tenner og negler, knust hodeskalle, knuste kneskåler og dype stikksår. Han døde som følge av torturen. Utlendingsnemda har også sett rapporten, og sier at de «ikke betviler dens ekthet». En tsjetsjensk politirapport slår fast at Nazjujev ble drept, men politiet i det diktatorstyrte landet etterforsket aldri drapet for å finne den eller de som sto bak. Både den russiske organisasjonen Memorial, den tsjetsjenske eksilministeren Akhmed Zakajev og Helsingforskomiteen mener dette var et politisk motivert drap utført av tsjetsjenske myndigheter. Venstre-politiker og jurist Abid Raja var leder for klagenemda som bestemte at Nazjujev ikke skulle få asyl, og la til grunn at han ville være trygg i Tsjetsjenia. Advokat Risnes forteller at Raja avbrøt nemdsmøtet etter at det hadde vart i omtrent én time. Slike møter tar vanligvis en arbeidsdag. Risnes reagerer på at Raja avbrøt møtet etter så kort tid, og mener at dette ga hverken ham selv eller Nazjujev tilstrekkelig med tid og anledning til å fremlegge saken. Abid Raja ønsker ikke å stille til intervju om beslutningen han og klagenemda tok. Apti Nazjujev etterlater seg en enke og tre barn, og ble 49 år.

Torturert med elektriske kabler. Umar Bilemkhanov ble avvist av UDI, Utlendingsnemda, Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og til slutt Høyesterett. Alle instanser mente at det ville være farlig for ham i Tsjetsjenia, men at internflukt i Russland var trygt. I november 2011 ble Umar Bilemkhanov og familien sendt ut av Norge.
Det første som møtte Bilemkhanov på flyplassen i Moskva, var russisk etterretning, FSB, som tok ham inn til avhør. Dette kommer frem i en rapport fra Memorial, som var vitne til arrestasjonen på flyplassen.
I en erklæring fra Memorial står det at da Bilemkhanov kom tilbake til Tsjetsjenia, fant han faren sin slått i hjel av politiet.
Videre står det at Umar Bilemkhanov selv ble arrestert og torturert med blant annet elektriske kabler. Han ble funnet død den 26. desember 2012. Tsjetsjenske myndigheter mener han døde i en bilulykke. Memorial, Helsingforskomiteen og eksilminister Zakajev mener det var et politisk motivert drap, og viser til at det ikke var noe skader på bilen Bilemkhanov skal ha sittet i. Kona og familien fikk heller aldri utlevert liket slik at de kunne undersøke kroppen. Umar Bilemkhanov etterlater seg enken og fire barn.

«Bevist at de ble sendt til tortur.» Den norske Helsingforskomité jobber med å kartlegge og dokumentere brudd på menneskerettighetene i Europa. De har fulgt Russland og Tsjetsjenia tett, og blant annet vitnet i enkelte asylsaker. Seniorrådgiver Lene Wetteland er opprørt over at to asylsøkere de ropte varsku om, nå er døde.

Julie Wilhelmsen, NUPI.
Julie Wilhelmsen, NUPI.

«Det er bevist at Norge har sendt mennesker tilbake til tortur. Disse kom til Norge for å få beskyttelse, og de har blitt sendt tilbake til tortur. Dette har ikke Norge lov til, ifølge flere konvensjoner,» sier hun, og fortsetter: «Jeg blir sint over at norske myndigheter ikke hører på oss. Man blir opprørt og lei seg når man ikke når frem til dem. Det er et stort system som virkelig trenger en revurdering.»
Julie Wilhelmsen jobber som seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), og skrev doktorgrad om krigene i Tsjetsjenia. Hun er kritisk til at både norsk rett og utlendingsmyndigheter ikke har trodd på informasjonen som kom fra menneskerettsorganisasjonen Memorial:

«Jeg er kritisk, og må innrømme at jeg er sjokkert. Ikke minst fordi det politiske miljøet er klar over menneskerettssituasjonen i Russland og i Tsjetsjenia. Vi vet at det skjer brudd på de mest grunnleggende menneskerettigheter – som retten til liv og til ikke å bli torturert. Jeg er sjokkert over at Norge har en praksis der man har sendt folk tilbake til døden. Det er en eller annen glipp i systemet,» sier Wilhelmsen.

«Jeg er sjokkert over at Norge har en praksis der man har sendt folk tilbake til døden.»
– Julie Wilhelmsen, NUPI

Samtidig som Memorials advarsler ikke førte frem hos norske utlendingsmyndigheter i 2012, nominerte Erna Solberg organisasjonen til Nobels fredspris.

Torgeir Tofte Jørgensen, UNE.
Torgeir Tofte Jørgensen, UNE.

«Riktig å gi avslag». Seksjonsleder Torgeir Tofte Jørgensen i Utlendingsnemnda (UNE) svarer på vegne av norske utlendingsmyndigheter. UNE mener det var riktig ikke å gi Bilemkhanov og Nazjujev asyl:
«Vi mener at de vedtakene som ble gjort, er riktige. Den ene ble prøvd for retten i tre instanser, der alle var enige med UNE. En av dem ble sendt til Moskva, og vi mente det var farlig for ham å reise til Tsjetsjenia. Han reiste på egen hånd til Tsjetsjenia. Den andre personen har holdt til i Tsjetsjenia i ett og et halvt år, før det blir hevdet det skal ha skjedd noe, etter at han selv reiste ut av Norge ved hjelp av IOM, frivillig assistert retur,» sier Jørgensen.
Advokat Risnes og Helsingforskomiteen mener at internflukt ikke er et godt argument, fordi russiske myndigheter og tsjetsjenske myndigheter samarbeider tett?
«Vi mener at våre vurderinger om internflukt er både gode og riktige. Disse vurderingene er også prøvd for retten flere ganger, og vi har fått medhold.»
Er det noe dere burde ha gjort annerledes i disse sakene?
«Jeg mener de vurderingene vi gjorde, var gode.»
Julie Wilhelmsen i NUPI er kritisk til at Memorial ikke skal ha blitt hørt?
«Det stemmer ikke. I den ene saken var vi enige med både Helsingforskomiteen og Memorial om at det ikke var trygt for Bilemkhanov å returnere til Tsjetsjenia. Generelt kan jeg se at disse rapportene blir vurdert og vektlagt sammen med annen informasjon.»
Ble informasjonen fra Memorial og Helsingforskomiteen vektlagt i saken til Apti Nazjujev?
«Den blir alltid vektlagt, men etter en helhetsvurdering ble ikke Nazjujev funnet troverdig.»

Han ble funnet med trukkede tenner og negler, knust hodeskalle, knuste kneskåler og dype stikksår.

Fikk trusseltelefon. Apti Nazjujev, som ble funnet torturert og drept, har en søster som bor i Sverige. Søsteren mener det er feil av UNE å si at han reiste frivillig tilbake til Tsjetsjenia. [contextly_auto_sidebar]«Etter at han kom til Moskva, fikk han en telefon fra FSB, russisk etterretning. De sa at dersom han ikke kom tilbake til Tsjetsjenia, ville de drepe og torturere familien hans i Tsjetsjenia,» forteller Aset Nazjujev. «Han fikk ikke lov til å oppholde seg i Russland eller Moskva av russiske myndigheter, og fikk velge mellom å reise selv eller bli tvangssendt. Han hadde ikke råd til å betale advokater som kunne prøve saken hans for retten i Norge. Myndighetene hadde bestemt at han skulle ut uansett, og han kunne ikke ta saken til retten. Da valgte han frivillig retur, fordi han da ville få noe penger fra norske myndigheter ved utreise. Han ville ikke fått penger dersom han ble tvangssendt ut,» sier hun.

Ahmed Zakajev, den tsjetsjenske eksilministeren som har oppholdt seg utenlands siden 2000 og fikk politisk asyl i Storbritannia i 2003, er ikke i tvil om at drapene på Nazjujev og Bilemkhanov var politisk motiverte. FOTO: AFP.
Ahmed Zakajev, den tsjetsjenske eksilministeren som har oppholdt seg utenlands siden 2000 og fikk politisk asyl i Storbritannia i 2003, er ikke i tvil om at drapene på Nazjujev og Bilemkhanov var politisk motiverte. FOTO: AFP.

Omar Bilemkhanov fikk ikke lov til å oppholde seg andre steder enn i Tsjetsjenia av russisk etterretning, forteller Olga Gannushkina i Memorial:
«Bilemkhanov fikk forbud mot å oppholde seg i Russland av russisk politi og FSB, og ble sendt av dem til Tsjetsjenia i en politikolonne.»

Vil ha granskning. Politiet og maktapparatet i Tsjetsjenia samarbeider svært tett med politi og etterretningstjenester i Moskva. Både Apti Nazjujev og Umar Bilemkhanov har erklæringer fra Memorial om at de ble utsatt for tortur før de kom til Norge. Lene Wetteland i Den norske Helsingforskomité avviser norske myndigheters påstand om at folk som er etterlyst eller forfulgt i Tsjetsjenia, kan være trygge i Russland. «Det spiller ingen rolle om de blir sendt til Moskva eller Tsjetsjenia. Det er Russland det er snakk om, og Russland er ikke en rettsstat i dag. Man kan ikke regne med at de forfulgte får beskyttelse noe sted,» sier seniorrådgiveren.
Hun får støtte i dette fra seniorforsker hos NUPI, Julie Wilhelmsen. Begge mener også at norske utlendingsmyndigheter må granske hva som har skjedd i asylsakene til Umar Bilemkhanov og Apti Nazjujev.

Svenske myndigheter politianmeldte seg selv. Sveriges svar på UDI, Migrationsverket, avslo asylsøknaden til en tsjetsjensk mann som senere ble drept da han kom tilbake til Tsjetsjenia i år. Mens UDI og UNE så langt ikke har sagt noe som tyder på at de kan ha gjort noe feil, er tonen en helt annen hos svenske myndigheter. Direktøren for Migrationsverket anmeldte sin egen organisasjon til politiet i juni 2015, og ba dem om å etterforske Migrationsverket for tjenestefeil under asylprosessen. Formålet med anmeldelsen er å få noen uavhengige til å granske om Migrationsverket kan ha brutt egne retningslinjer, etter at den tsjetsjenske småbarnsfaren ble drept av myndighetene i Tsjetsjenia.

«Jeg mener de vurderingene vi gjorde, var gode.» – Torgeir Tofte Jørgensen, UNE

Staten kan bli holdt erstatningsansvarlig. Aage Borchgrevink er prisbelønt forfatter og har jobbet flere år som spesialrådgiver for Helsingforskomiteen. Han har jobbet med mange saker fra Tsjetsjenia, og skrev i 2007 faktaboken Den usynlige krigen om konfliktene i Tsjetsjenia og Kaukasus. Borchgrevink og Den norske Helsingforskomité mener familien til de to avdøde kan ha krav på erstatning. «Bilemkhanov og Nazjujev ble sendt tilbake på tross av advarsler om at de trengte beskyttelse. Nå er begge døde, og det kan se ut til at Norge har brutt Flyktningkonvensjonen i disse sakene. Etter vårt syn kan staten dermed også ha et erstatningsansvar overfor de pårørende,» sier Borchgrevink.

Se også undersak.
Se også klage fra UNE behandlet av PFU.

---
DEL