Tiltrengt virkelighetsflukt

Etter mye motgang kunne Harares befolkning virkelig trenge en kulturell oppmuntring. Det fikk de, blant annet takket være norske bidrag.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Ethel Irene Kabwato er forfatter, lærer, aktiv i «Zimbabwe Women Writers» og ulike mediefrihetsprosjekter. Hun leder også det frivillige prosjektet «Slum Cinema» i Harare, hvor fattige barn ytrer seg gjennom film. Kabwato skriver eksklusivt for Ny Tid.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Harare, Zimbabwe. For ellevte gang ble Harares internasjonale kunstfestival (HIFA) avholdt fra 26. april til 1. mai i år. Zimbabwes innbyggere kunne trenge en oppmuntring. Landets elektrisitetsmyndigheter (ZESA) har den siste tiden begynt å kople ut strømmen i perioder for å unngå sammenbrudd – noe som ikke ønskes særlig velkommen blant en befolkning som allerede sliter med høye strømregninger for lite eller ingen strøm.

Uka før dukket to ministre opp i retten iført fotlenker, og det så nesten ut som om regjeringen ville gå dukken. Grunnloven var fremdeles på tegnebrettet, og sjåførene på pendlerbussene truet med å øke billettprisene fra tre kroner til seks kroner! Folk har virkelig hatt behov for å koble av og puste ut.

Og det fikk de, takket være kunstfestivalen i Harare. Festivalen har en samlende effekt på et ellers polarisert samfunn. HIFA har blitt en vellykket plattform for å vise fram musikk, dans, poesi, teater og håndverk.

«ME ME»

Publikum i Zimbabwe og internasjonale gjester som besøkte utstillingen «Over grensene» ved nasjonalgalleriet i Harare, fikk se en serie performance-stykker på rundt femten minutter hver.

De to første dagene etter åpningen gikk stykket «ME ME», en interaktiv bevegelsesinstallasjon bestående av dans og spesialdesignet lydteknologi. Danseren har på seg bevegelsessensorer som styrer den elektroniske musikken i takt med bevegelsene. Kurator ved nasjonalgalleriet, Raphael Chikukwa, sier han håper at utstillingen «ME ME» kan være en inspirasjonskilde til kreative initiativ i kunstnermiljøene.

Performance-kunst er ganske nytt i Afrika og spesielt i Zimbabwe. «Dette er en stor opplevelse for kunstnere her i Zimbabwe», sier Chikukwa.

Opptredenen ble satt sammen av Magnhild Rem Fossum, Mats Jørgen Sivertsen, Leon Muraglia og Vera de Vlieger. Norsk kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Atelier Nord og Bydel Sagene støttet fremføringen ved HIFA.

Internasjonale kunstsamarbeid

På festivalens siste dag opptrådte dansegruppa UMOJA Cultural Flying Carpet, et dansekompani bestående av 65 unge dansere fra Sør-Afrika, Norge og Zimbabwe. UMOJA Cultural Flying Carpet er en organisasjon som har som mål å promotere fred og utvikling gjennom tverrkulturelt samarbeid i åtte land over to kontinent. De fikk støtte av Utenriksdepartementet for å opptre i Harare.

Festivalen har gitt mulighet for ulike samarbeidsprosjekt mellom lokale og internasjonale kunstnere innenfor mange disipliner. Slavic Soul Party, en gruppe fra Balkan med base i New York, opptrådte sammen med lokale blåserorkestre – blant annet korpset til Zimbabwes flyvåpen. Gruppen tiltrakk seg store folkemengder som fulgte dem fra Africa Unity Square, hvor parlamentsbygningen ligger, til nasjonalgalleriet der festivalen ble avholdt.

Tidligere samme uke hadde Slavic Soul Party arbeidsgrupper i lokale bydeler og opptrådte i fengsler og på barnesykehus. De ble støttet økonomisk av den amerikanske ambassaden.

Vonde minner

HIFA Direct var et prosjekt som inneholdt en serie taterforestillinger med lokale kunstnere. Forestillingene ga tilskuerne tårer i øynene og minnet dem på hendelser de har gjennomgått de siste ti årene.

Spesielt et stykke gjorde inntrykk, enmannsforestillinge, «Harare Flies». Stykket brakte tilbake minner om en operasjon organisert av myndighetene i 1995, kjent under navnet Operasjon Murambatsvina, da lokale myndigheter rev det de mente var ulovlig bebyggelse. De fleste av bygningene var bakgårdsrom og småbutikker.

Dermed mistet tusenvis av mennesker både hjem og inntekt vinteren 1995. Flere hundre av de hjemløse frøs i hjel. «Harare Flies» forteller historien om sju vanlige mennesker som fanges inn i hendelsene. Stykket portretterer folket i Zimbabwe og deres kamp mot fattigdom, urett og lidelse.

Vil skape engagement

De fleste av de lokalproduserte forestillingene handlet om korrupsjon, diktatur og fremmedfrykt. Dalitso Chaponda, en standup-komiker fra Malawi som nå bor i Storbritannia, fikk publikum til å hyle av latter i det nye showet «Laughrica», der han vitset med ting som HIV, statskupp, korrupte politimenn og kolonisering. Chaponda vet hvordan afrikanere ser tingene.

HIFA 2011 vil huskes for forsøkene på å skape samfunnsengasjement. Festivalen er initiert av Manuel Bagorro, en høyt aktet kunstner som nå er kunstnerisk direktør. Administrasjonen ledes av Maria Wilson, som for ikke lenge siden vant prisen for årets leder. De siste årene har HIFA hatt besøk av flere regionale og internasjonale artister, som Salif Keita, Mutabaruka og Paris-baserte Angelique Kidjo.

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen.

---
DEL