Spionasje i Norge

I september i fjor ble en tidligere sudansk etterretningsoffiser dømt av norsk Høyesterett til ett år og tre måneders fengsel for å ha drevet spionasje på mennesker med sudansk opprinnelse i Norge. Mannen skal ha blitt betalt for å samle inn detaljerte opplysninger fra det sudanske eksilmiljøet, som han leverte til føringsoffiserer ved den sudanske […]

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

I september i fjor ble en tidligere sudansk etterretningsoffiser dømt av norsk Høyesterett til ett år og tre måneders fengsel for å ha drevet spionasje på mennesker med sudansk opprinnelse i Norge. Mannen skal ha blitt betalt for å samle inn detaljerte opplysninger fra det sudanske eksilmiljøet, som han leverte til føringsoffiserer ved den sudanske ambassaden i Oslo.?Til norske myndigheter sa mannen at han flyktet fra Sudan på grunn av forfølgelse fra myndighetene, og fikk på bakgrunn av dette innvilget asyl. Mannen er den eneste som så langt er dømt for å ha bedrevet flyktningspionasje i Norge.
Politiets sikkerhetstjeneste definerer flyktningspionasje som fremmed etterretningsvirksomhet rettet mot utlendinger i Norge. Formålet med denne typen virksomhet er å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon gjennom å overvåke, kontrollere, og på ulike måter true opposisjonelle i eksil i Norge. De siste årene har norske medier avslørt at flere land skal være involvert i denne typen virksomhet i Norge.
Ifølge NRK mottar politiet årlig rundt 20 anmeldelser fra mennesker som på ulike måter har blitt utsatt for flyktningspionasje.
Ny Tid har vært i kontakt med flere personer fra det etiopiske miljøet i Oslo som har blitt utsatt for trusler eller angrep fra mennesker de mener er støttespillere for regimet i landet. Enkelte av dem ønsker ikke å stå frem i avisen, i frykt for represalier mot dem selv eller mot familien. Etiopia er et autoritært regime, og myndighetene begår omfattende menneskerettighetsbrudd mot egen befolkning. Ifølge organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch, bruker regimet store ressurser på å forfølge og fengsle kritikere, herunder både opposisjonspolitikere, journalister og sivile aktivister.

I juni opplevde etiopiske Yeshihareg Bekele Zeleke (32) å bli angrepet under et arrangement i regi av den Etiopiske ambassaden i Sverige: «Jeg, og flere opposisjonstilhengere var til stede under et arrangement de avholdt på Rica hotell et sted i Oslo,» forteller Zeleke, som sammen med Yonas Tameru fra samme organisasjon møter Ny Tid i Oslo sentrum. «I en av pausene gikk jeg for å hente kaffe. I den ene hånden holdt jeg telefonen min. Plutselig var det noen som tok fra meg telefonen. Med den andre hånden holdt han nakken min fast, så jeg ikke skulle se hvem han var,» sier hun.

Trusler. Tamaru og Zeleke har mottatt trusler – både personlig og over telefon. Under en demonstrasjon til støtte for britisk-etiopiske Andargachew Tsige, som sitter fengslet i Etiopia for sine politiske synspunkter, mottok flere av deltakerne en sms fra et svensk telefonnummer. Avsenderen av sms-en skal ha hevdet å vite hvem deltakerne var, og kommet med trusler mot familien deres i Etiopia. Mannen som angrep Zeleke i juni, skal også ha hevdet at han visste hvem både hun og familien hennes var: «Jeg ble vettskremt,» sier Zeleke. «Jeg skrek, og prøvde å løpe mot resepsjonen. Resepsjonisten prøvde å roe ned situasjonen, og etter hvert kom også politiet.» Zeleke sier hun har anmeldt hendelsen til politiet, men at hun fikk beskjed om at de ikke hadde kapasitet til å følge opp saken.
Zeleke er leder for kvinnesekretariatet i organisasjonen Democratic Change in Ethiopia Support Organisation Norway, og er også aktiv i Forening for etiopiske asylsøkere i Norge. Hun forteller at hun flere ganger har vært vitne til at mennesker med tilknytning til den etiopiske regjeringen har dukket opp under arrangementer, og at disse både har filmet arrangementene eller forsøkt å stoppe dem. «Politiet kan ikke ha fått med seg hva som skjedde, eller hvor omfattende dette problemet faktisk er. Jeg er redd, både for meg selv og for familien min i Etiopia. Jeg har flyktet fra et land der demokrati er et fremmedord, men får ikke engang beskyttelse i et land som sies å være demokratisk,» sier Zeleke.

yohannesalemu-UgwoMVftQb
Yohannes Alemu. (FOTO: Privat)

Arrestert. Den tidligere etiopiske diplomaten Yohannes Alemu er i dag leder for organisasjonen Democratic Change in Ethiopia Support Organisation Norway og aktiv i et av Etiopias opposisjonspartier. Han forteller Ny Tid at hans politiske aktivitet har fått konsekvenser for familien hans i Etiopia. «For fire måneder siden ble svigerinnen min, som jobber i Saudi-Arabia, pågrepet av politiet da hun var på ferie i Etiopia. Hun avhørt og holdt fengslet flere dager,» forteller Alemu til Ny Tid. «En av tingene de spurte henne ut om, var kontakten hennes med meg.»
Dette er ikke første gang Alemu eller hans familie utsettes for grove trusler. For tre år siden ble Yohanens Alemus kone og parets to barn pågrepet av etiopisk sikkerhetstjeneste under et besøk hos familien i Addis Abeba. Hun og barna ble fratatt de norske passene sine og holdt i husarrest i 20 dager, mens sikkerhetstjenesten prøvde å få Alemu til å gi opplysninger om sine kollegaer i opposisjonen. Han nektet, og kona fikk returnere til Norge.

«Jeg har flyktet fra et land der demokrati er et fremmedord, men får ikke beskyttelse i et land som sies å være demokratisk.»

«Jeg ble veldig redd da de tok familien min til fange, og de er fremdeles preget av hendelsen. Dette var verken første eller siste gang de truer meg og min familie,» sier han. Etter episoden skal han ha tatt kontakt med flere instanser i Norge, i håp om å få hjelp og beskyttelse for familien. Alemu, som er norsk statsborger, mener myndighetene ikke gjør nok for å motvirke flyktningspionasje i Norge:«Jeg føler ikke at jeg får tilstrekkelig hjelp fra norske myndigheter, så jeg har sett meg nødt til å hyre en advokat.»

Overvåking. Ifølge en rapport organisasjonen Human Rights Watch lanserte i fjor, dreier det seg også om avansert teknologisk overvåkning, blant annet av telefonsamtaler og datatrafikk. Yohannes Alemu forteller at han fikk en epost infisert med spionvare som gjorde det mulig for etiopiske myndigheter å se innholdet på datamaskinen hans og følge med på hvem han kommuniserte med. Human Rights Watch skriver i rapporten at de har observert flere tilfeller av liknende personvernkrenkelser mot andre aktivister.
«Jeg måtte kaste datamaskinen min og kjøpe en ny,» sier Alemu. Han forteller at også den delen av familien hans som fremdeles bor i Etiopia, jevnlig utsettes for trusler og press fra sikkerhetstjenesten i landet. «Myndighetspersoner i Etiopia presser meg gjennom å true familien min i Etiopia. De er redde,» sier Alemu.
Senest i vår opplevde han å bli tilnærmet av mennesker han mener har tilknytning til den etiopiske regjeringen: Representanter fra den etiopiske opposisjonen hadde lånt Antirasistisk senters lokaler i forbindelse med en støttemarkering for en etiopisk opposisjonsleder som sitter fengslet i Etiopia. «Like før arrangementet fikk jeg en epost fra ledelsen i Antirasistisk senter som fortalte at jeg ikke måtte komme dit, men heller ringe politiet. Mennesker som støtter regimet i Etiopia hadde kontaktet senteret og spurt dem ut om hvorfor de ønsket å låne ut lokaler til markeringen,» sier Alemu.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here