Revolusjonære dagdrømmer og vestlig ulykkesturisme

I Brasil er globale problemer og muligheter veldig synlige, både når det gjelder rasekonflikter, miljøpolitikk og fordeling av goder. En reise til Sør-Amerikas største land kan derfor gi eksemplarisk innblikk i den globale samtiden.

Julian Blaue

På min forrige reise til Brasil i 2013 var optimismen fremdeles stor i befolkningen. Jeg gikk derfor så langt som til å skrive et «gringoistisk manifest», der jeg sammen med Cornelius Jakhelln påsto at Europa nå var underlegen sine tidligere kolonier. Brasil, skrev vi, var det nye »Midtens rike»: en sentral global player med en stor, ny middelklasse.
Det var en overdreven provokasjon, men ikke bare. I løpet av de siste ti årene hadde regjeringspartiet Partido dos Trabalhadores (PT) klart å muliggjøre en klassereise for 30 millioner mennesker, fra underklasse til middelklasse. Den økonomiske veksten hadde siden 2010 alltid vært positiv, på mellom cirka 3 og 7 prosent. Og motsatt de aldrende industrisamfunnene i Vesten, føltes Brasil vitalt – fødselsraten var betydelig større enn dødeligheten. Da det brøt ut protester i forkant av fotball-VM i 2013, var det ikke luksusproblemer man klaget over; allikevel var det et uttrykk for økende politisk bevissthet og velstand at mange plutselig fikk øynene opp for manglene. På bakgrunn av relativ økonomisk trygghet ble avstanden til absolutt økonomisk trygghet tydeligere for menneskene nå enn da de ennå levde i fattigdom.

12508850_1034400709958397_1465516997306239218_nSkjev fordeling og kriminalitet. Men da kjæresten min, babyen vår og jeg kom til landet nå, knapt tre år senere, hadde stemningen endret seg. Hele samfunnet syntes enig om at landet var i krise, det var ikke bare subkulturenes opprørsdiagnose. Kinas relative stagnasjon har følger for Brasils eksport. Og det de protesterende ante før VM i 2013, har nå – rett før OL 2016 – blitt en kjensgjerning: De store sportseventene er et fripass for de rike til å freshe opp samfunnet på bekostning av de fattige. Favelaer ryddes av veien når OLs infrastruktur krever det, for eksempel Vila Autodrómo i Rio de Janeiro. Sportsarrangementene prioriteres fremfor utdannelse, helsevesen og sosiale utgifter.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL