Revolusjonære dagdrømmer og vestlig ulykkesturisme

I Brasil er globale problemer og muligheter veldig synlige, både når det gjelder rasekonflikter, miljøpolitikk og fordeling av goder. En reise til Sør-Amerikas største land kan derfor gi eksemplarisk innblikk i den globale samtiden.

Julian Blaue

På min forrige reise til Brasil i 2013 var optimismen fremdeles stor i befolkningen. Jeg gikk derfor så langt som til å skrive et «gringoistisk manifest», der jeg sammen med Cornelius Jakhelln påsto at Europa nå var underlegen sine tidligere kolonier. Brasil, skrev vi, var det nye »Midtens rike»: en sentral global player med en stor, ny middelklasse.
Det var en overdreven provokasjon, men ikke bare. I løpet av de siste ti årene hadde regjeringspartiet Partido dos Trabalhadores (PT) klart å muliggjøre en klassereise for 30 millioner mennesker, fra underklasse til middelklasse. Den økonomiske veksten hadde siden 2010 alltid vært positiv, på mellom cirka 3 og 7 prosent. Og motsatt de aldrende industrisamfunnene i Vesten, føltes Brasil vitalt – fødselsraten var betydelig større enn dødeligheten. Da det brøt ut protester i forkant av fotball-VM i 2013, var det ikke luksusproblemer man klaget over; allikevel var det et uttrykk for økende politisk bevissthet og velstand at mange plutselig fikk øynene opp for manglene. På bakgrunn av relativ økonomisk trygghet ble avstanden til absolutt økonomisk trygghet tydeligere for menneskene nå enn da de ennå levde i fattigdom.

12508850_1034400709958397_1465516997306239218_nSkjev fordeling og kriminalitet. Men da kjæresten min, babyen vår og jeg kom til landet nå, knapt tre år senere, hadde stemningen endret seg. Hele samfunnet syntes enig om at landet var i krise, det var ikke bare subkulturenes opprørsdiagnose. Kinas relative stagnasjon har følger for Brasils eksport. Og det de protesterende ante før VM i 2013, har nå – rett før OL 2016 – blitt en kjensgjerning: De store sportseventene er et fripass for de rike til å freshe opp samfunnet på bekostning av de fattige. Favelaer ryddes av veien når OLs infrastruktur krever det, for eksempel Vila Autodrómo i Rio de Janeiro. Sportsarrangementene prioriteres fremfor utdannelse, helsevesen og sosiale utgifter.

Overfallet var en undervisningstime i global utviklingspolitikk.

Vi ble selv på en skremmende måte overrasket av krisen i Brasil. Det var julaften. Jeg fortalte kjæresten min det jeg fremdeles trodde på – at Brasil økonomisk, kulturelt og politisk var på høyde med Europa, om ikke overlegent. Jeg hadde ennå ikke tatt krisebevisstheten innover meg. Det skulle snart endre seg.
Vi feiret jul i den norske sjømannskirken. Etterpå gikk jeg og den lille familien min ut i den vidunderlige byen, a cidade maravilhosa. Utsikten ga meg rett i min positive vurdering: Området rundt innsjøen i Rio er et av de dyreste boligstrøkene i hele Latin-Amerika. Innsjøen liknet, spesielt denne julenatten, på en av de fornemme innsjøene i de sveitsiske storbyene. Juletreet i midten av Lagoa og den berømte kristusstatuen som står oppe i stjernene og velsigner byen, gjorde alt enda mer lyst og lovende.
Likevel var det her vi ble overfalt med en stor kniv av to unge, mørke menn fra favelaen Rocinha. Her vi måtte gi fra oss alle våre verdigjenstander. Her vi måtte gjemme oss bak en mur mens sikkerhetsbetjenter i en heftig gatekamp og med trussel om bruk av pistol fanget en av voldsforbryterne.
Vi tilbrakte julenatten på en politistasjon der vi fylte ut skjemaer ansikt til ansikt med den ene gjerningsmannen. Barnet sov heldigvis hele veien fra ransøyeblikket og til vi dro hjem klokken fem om morgenen.
Før vi dro ble vi fortalt at bevæpnede ran utført av de fattige hadde firedoblet seg siden forrige jul. Det var sannsynlig at overfallet var et uttrykk for krisen. Siden den natten måtte vi dessverre navigere som de verste rasister og overklassesnobber gjennom landet. Når vi så fattige med negroide trekk, skiftet vi til andre siden av gaten. For sikkerhets skyld. Men det er ikke den (stort sett) fargede underklassen man kan gi skylden for kriminaliteten! Skylden er å finne i den skandaløst ujevne fordelingen av rikdom, nedprioriteringen av velfungerende sosialprogrammer, og til syvende og sist i vårt eget vestlige insitament om å nyte goder i stedet for å dele dem med verden. I den forstand var overfallet en undervisningstime i global utviklingspolitikk.

Katastrofen passet til stedets eventyrlige fortid.

Julian5Revolusjonær dagdrøm. Opprørene som har foregått i Brasil siden 2013, retter seg blant annet mot denne urettferdigheten. Selv om den protesterende middelklassen også må passe seg for fattigdomskriminalitet, finnes det solidaritetsmarkeringer som distanserer seg fra politivolden mot favelaene. Protestene har ellers et fokus som kan virke ubetydelig, men som har en enorm sprengkraft, ja, et revolusjonært potensial. Demonstrasjonene mot økning av kollektivtrafikkprisene har ført til noen av de voldsomste opprørene i nyere brasiliansk historie.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here