Politisk taskenspill fra den kalde krigens kokebok

Når ubåtene dukker opp i svenske farvann, peker mediene umiddelbart på Moskva. Villedningskampanjene fremstår nærmest som en parodisk kopi av politikken fra 1980-tallet.

Når ubåtene dukket opp i svenske farvann
ola@prio.no
Tunander er professor emeritus fra PRIO.

Hvorfor benytter USA i dag samme oppskrift i kampen mot Moskva som man benyttet på 1980-tallet? Det finnes forskjeller, men fremgangsmåten er nærmest identisk. I dag kjenner vi CIAs strategi fra 1980-tallet, og da var hele kampanjen orkestrert av CIA-sjefen William Casey.
I mai i år viste den tysk-franske tv-kanalen ARTE dokumentaren Täuschung – Die Methode Reagan, der flere av president Ronald Reagans rådgivere ble intervjuet. Filmen presenterte hans «victory strategy»: Man skulle ikke bare tvinge Sovjet til retrett, man skulle beseire Moskva også. Ideen bak strategien kom fra CIA-sjefen Bill Casey. Allerede før Reagan hadde avlagt presidenteden, hadde han tatt en beslutning om å nedsette en «desepsjonskomité», en komité for villedning, og denne skulle få en avgjørende betydning. Komiteen inkluderte ordstyrer Bill Casey, presidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver og viseministrene for utenriks- og forsvarsdepartementene. Denne «inter-agency committee» ble beskrevet av president Reagans marineminister John Lehman, først i en samtale jeg hadde med ham i 2007, men senere også i et intervju for den nevnte tv-kanalen ARTE. Beslutninger om statskupp, regimeforandring og villedningskampanjer skulle ikke tas av presidenten selv eller av hans forsvars- og utenriksministre, fordi disse beslutningene var i konflikt med folkeretten. Presidenten og de ledende ministrene måtte ha «plausible deniability» – de måtte kunne snakke med ledere for andre stater uten å vite om (eller mer korrekt, uten å ha besluttet) disse operasjonene.

Det er her snakk om den samme typen «inter-agency committee» som ble opprettet av daværende CIA-sjef Allan Dulles i 1955, og som den gang ble kalt «Special Group». I 1964 ble den erstattet av «The 303 Committee» under den nasjonale sikkerhetsrådgiveren McGeorge Bundy, og i 1970 ble den erstattet av «The 40 Committee» under den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Henry Kissinger.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer