Politisk taskenspill fra den kalde krigens kokebok

Når ubåtene dukker opp i svenske farvann, peker mediene umiddelbart på Moskva. Villedningskampanjene fremstår nærmest som en parodisk kopi av politikken fra 1980-tallet.

Når ubåtene dukket opp i svenske farvann
Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO.

Hvorfor benytter USA i dag samme oppskrift i kampen mot Moskva som man benyttet på 1980-tallet? Det finnes forskjeller, men fremgangsmåten er nærmest identisk. I dag kjenner vi CIAs strategi fra 1980-tallet, og da var hele kampanjen orkestrert av CIA-sjefen William Casey.
I mai i år viste den tysk-franske tv-kanalen ARTE dokumentaren Täuschung – Die Methode Reagan, der flere av president Ronald Reagans rådgivere ble intervjuet. Filmen presenterte hans «victory strategy»: Man skulle ikke bare tvinge Sovjet til retrett, man skulle beseire Moskva også. Ideen bak strategien kom fra CIA-sjefen Bill Casey. Allerede før Reagan hadde avlagt presidenteden, hadde han tatt en beslutning om å nedsette en «desepsjonskomité», en komité for villedning, og denne skulle få en avgjørende betydning. Komiteen inkluderte ordstyrer Bill Casey, presidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver og viseministrene for utenriks- og forsvarsdepartementene. Denne «inter-agency committee» ble beskrevet av president Reagans marineminister John Lehman, først i en samtale jeg hadde med ham i 2007, men senere også i et intervju for den nevnte tv-kanalen ARTE. Beslutninger om statskupp, regimeforandring og villedningskampanjer skulle ikke tas av presidenten selv eller av hans forsvars- og utenriksministre, fordi disse beslutningene var i konflikt med folkeretten. Presidenten og de ledende ministrene måtte ha «plausible deniability» – de måtte kunne snakke med ledere for andre stater uten å vite om (eller mer korrekt, uten å ha besluttet) disse operasjonene.

Det er her snakk om den samme typen «inter-agency committee» som ble opprettet av daværende CIA-sjef Allan Dulles i 1955, og som den gang ble kalt «Special Group». I 1964 ble den erstattet av «The 303 Committee» under den nasjonale sikkerhetsrådgiveren McGeorge Bundy, og i 1970 ble den erstattet av «The 40 Committee» under den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Henry Kissinger.
Men alle disse komiteene var også preget av sin ordstyrer, og for Bill Casey var deception – villedning – det sentrale i politikken. Det hadde han lært av andre verdenskrig og rollen han hadde under Normandie-operasjonen, kunne Lehman fortelle. Casey ville lure Sovjet og de «nøytralistiske» europeerne trill rundt.

Akkurat som på 1980-tallet forsøker USA og saudierne nå å sulte Moskva i hjel.

Bill Caseys assistent Herb Meyer forklarte Caseys politikk i ARTEs dokumentar på følgende måte: Man skulle ikke lenger innrette seg på forsvar. Man skulle angripe Moskva. USA støttet opp om pakistanstøttede mujahediner (hellige krigere) og arabiske islamister i Afghanistan for å destabilisere det moskvavennlige regimet i Kabul – for på den måten å tvinge Moskva til å føre en umulig krig som ville svekke Russland økonomisk. Dette var allerede politikken til president Jimmy Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski. USA gikk sommeren 1979 inn for å «gi Sovjet sitt eget Vietnam», som Brzezinski sa. Man støttet opp om islamistene for å lure Sovjet til å gå inn i Afghanistan, og denne politikken ble fulgt opp av Casey. Krigens kostnader skulle få sovjetsystemet til å kollapse rent økonomisk.
Dette var da den største CIA-operasjonen noensinne. For hver dollar USA ga til de afghanske og arabiske rebellene (de som senere ble til Al-Qaida), ga saudierne en dollar. Det var en amerikansk-saudisk kampanje for å styrte regimet i Kabul, og for å sulte ut regimet i Moskva. Fra 1984 førte Casey krigen inn i selve Sovjetunionen, med amerikansk-saudisk-støttede islamister som kjempet i Usbekistan og Tadsjikistan og videre til Kaukasus. Samtidig fikk Casey den saudiske kongen til å øke oljeproduksjonen for å kunne senke oljeprisen radikalt, som igjen skulle ta det meste av inntektene fra Moskva. Moskva finansierte sin virksomhet primært med olje og gass. Ved å senke oljeprisen mistet Moskva betydelige inntekter. Caseys idé var en utsultningstaktikk.

Akkurat den samme politikken føres i dag. USA allierte seg med regimekritiske krefter i vestre Ukraina for å destabilisere det moskvavennlige Janukovitsj-regimet i Kiev. Voldelige demonstrasjoner presset president Viktor Janukovitsj til å flykte. Hans regime ble erstattet med et like korrupt regime fra vestre Ukraina. USA støttet opp om en regimeforandring i Kiev med vesentlige kostnader for Moskva, som så seg nødt til å støtte opp om de russisktalende i Øst-Ukraina. Sanksjonene forverret den allerede svake økonomien. Samtidig lyktes det USA å få med seg Saudi-Arabia på å senke oljeprisen, sånn at Moskva skulle miste inntektene sine fra olje og gass. Visse OPEC-stater, som Venezuela, ville kutte i oljeproduksjonen for å holde prisen oppe, men saudierne nektet. Prisen skulle ned. Akkurat som på 1980-tallet forsøker USA og saudierne nå å sulte Moskva i hjel, samtidig som man retter sofistikerte villedningskampanjer mot Moskva. Det hele fremstår nærmest som en parodisk kopi av politikken fra 1980-tallet, som også beskrives i den nevnte ARTE-dokumentaren.
Akkurat som på 1980-tallet begynte ubåter vise seg i svenske skjærgårder. Disse ubåtene ble fullstendig irrasjonelt operert. De viste periskop eller tårn i tettbefolkede strøk – det skal ikke en ubåt gjøre. Ikke desto mindre skrev avisene umiddelbart at dette måtte være russiske ubåter, for hvem skulle det ellers være som sto bak?
På 1980-tallet trodde mange svensker på en umiddelbar trussel fra Moskva. Den gang viste disse ubåtene seg nærmest overalt, også inne i svenske marinebaser og inne i Stockholms havn. I 1980 mente færre enn 10 prosent av svenskene at Moskva var en direkte trussel, mens tilsvarende tall hadde steget til 42 prosent i 1983. I 1980 mente færre enn 30 prosent av svenskene at Moskva var en trussel eller var fiendtlig mot Sverige, mens dette tallet hadde steget til 83 prosent i 1983. Etter tre år med ubåter i svenske farvann hadde Sverige blitt et annet land.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.