Politikk som trenger hemmelighold

Hvordan gjennomfører man politikk som aldri vil få flertall i befolkningen? Både i kommunene og i internasjonale handelsavtaler er hemmelighold svaret. Lørdag 10. oktober arrangeres den internasjonale aksjonsdagen mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet vårt. Ved forrige aksjonsdag i april var det over 700 arrangementer over hele verden. 20 av dem var i Norge […]

Hvordan gjennomfører man politikk som aldri vil få flertall i befolkningen? Både i kommunene og i internasjonale handelsavtaler er hemmelighold svaret.
Lørdag 10. oktober arrangeres den internasjonale aksjonsdagen mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet vårt. Ved forrige aksjonsdag i april var det over 700 arrangementer over hele verden. 20 av dem var i Norge – fra Alta i nord til Kristansand i sør. Avtalene bak forkortelser som TISA, TTIP og ISDS har klart å få titusener ut i gatene. Handelsavtalene fremmer selskapers rett til å påvirke politikkutforming, og avtalefester deres inntog i offentlig velferd.

Medbestemmelsen truet. Verken EU og USAs TTIP-avtale eller TISA-avtalen som Norge er med på, er ferdigforhandlet. Innholdet i avtalene var lenge helt ukjent, fordi hemmeligstemplede dokumenter skulle sikre arbeidsro til partene.
Debatten om handelsavtalene viser store forskjeller i demokratiforståelsen hos regjeringen og sivilsamfunnet. Aktivister som driver med politisk påvirkning, mener at demokrati er noe som utspiller seg hver dag, og at man alltid må lete etter måter å drive politikk på. Regjeringen mener at demokratiet utspiller seg hvert fjerde år.
Da Fagforbundet krevde innsyn i TISA-avtalen, fikk de følgende svar fra Ingrid Skjøtskift, som var rådgiver for Utenriksminister Børge Brende:
«I vårt politiske system ivaretas hensynet til demokratiet først og fremst ved at forhandlingene av internasjonale avtaler foregår i regi av en regjering med basis i en folkevalgt nasjonalforsamling, og at internasjonale avtaler legges fram for nasjonalforsamlingen for debatt og godkjenning.»
Oversatt fra tungvint byråkratispråk betyr dette bare: «Befolkningen har valgt dem som har satt ned Regjeringen, derfor kan Regjeringen gjøre som den vil.»
Dette er en undervurdering av retten til medbestemmelse, og er en klar beskjed til politisk engasjerte folk om at de skal holde seg unna. Og dessverre er ikke dette en enkelthendelse. Hemmelighold er et element som går igjen når demokratisk debatt blir stagget.

Bak lukkede dører. En junidag vedtok flertallet i Stortingets justiskomite å endre den såkalte offentlighetsloven. Endringen innebærer at kommuner og fylkeskommuner som har parlamentarisk styresett, kan unnta dokumenter og sakslister fra offentligheten. Vi har tre byer med parlamentarisk styresett i Norge: Oslo, Bergen og Tromsø. Grunnen som ble gitt er at det skulle sørge for et mer effektivt styresett.

Regjeringen mener at demokratiet utspiller seg bare hvert fjerde år.

Oddvar Nygård er politisk journalist i Tromsø. Nygård forteller at han rett og slett ikke får tilgang til saker og dokumenter som skal diskuteres av folkevalgte. Dette sier han til Journalisten.no:
«Vi blir totalt avhengige av at kilder i systemet er villige til å fortelle hva som foregår. Dermed oppstår problemstillingen for oss i journalistikken ved at det blir vanskelig å lage saker med åpne kilder. Varslerne vil rimeligvis ha anonymitet.»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.