FØR: Da Neda Ibrahim (t.h.) og søsknene bodde på Dale asylmottak i Sandnes, var stemningen annerledes enn nå ved grensen til Syria.

Foto: TINE POPPE

Norsk i utlendighet

«Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg.» Med de ordene brakte Neda Ibrahim (12) de lengeværende asylbarna inn i norsk debatt. Rett før valgkampen ble hun og familien kastet ut av Norge og til Jordan, etter ti år på asylmottak i Sandnes. I november vant de i tingretten, men så fattet UNE 2. desember nytt, negativt vedtak. Ny sak ventes til våren. Ny Tid kårer henne til Årets Nordmann 2013.

13.12.2013 14:24 – Av CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN carima@nytid.no

 

Årets nordmann. — Vi ble skikkelig skuffet da UNE bestemte seg for å opprette en ny sak. Vi, mine søsken og jeg, hadde allerede pakket koffertene våre for å reise hjem til Norge igjen. Det jeg ønsker, er at norske myndigheter skal begynne å behandle oss som mennesker, sier Neda Ibrahim til Ny Tid over en dårlig og skurrete telefonlinje fra Jordan.

 

Hun er en av de som har gitt et ansikt til Norges omlag lengeværende asylbarn med endelig avslag. Den 12-år gamle jenta ble kjent gjennom NRK og for å ha stilt opp i og gitt tittel til dokumentar-boka Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg i fjor.

 

Siden har hun blitt kjent gjennom ulike norske medier og fortalt om livet på vent i et norsk asylmottak, etter å ha bodd ti år på Dale asylmottak i Sandnes i Rogaland. Det siste halve året har hun tilbrakt i Jordan, etter at norske myndigheter med tvang sendte familien via København og Roma til Jordan.

 

Faksimile: Ny Tid 13. desember.

 

Siden familien Ibrahim ble hentet av politiet i sitt hjem på asylmottaket 11. juni kl. 04.55, for så å bli pågrepet og tvangsutsendt, har de bodd ulike steder i Jordan. Nå leier de et lite hus i byen Irbid, en knapp mil fra grensen til borgerkrigsrammede Syria. Her bor den 12 år gamle Sandnes-jenta og familien vegg-i-vegg med en flyktningleir med omlag 500.000 syriske flyktninger.

 

– Vi har det ikke noe bra her i Jordan, vi har det dårlig, og vi er slitne. Det hender vi ligger våkne om natten fordi det er bomber i Syria, sier Neda over den skurrete telefonlinjen.

 

Neda har, siden hun som toåring, flyktet til Norge med foreldrene Rimah og Said og broren Nael som da var ett år gammel, ikke kjent til noen annen virkelighet enn Norge. Familien, som oppga at de var statsløse palestinere, ble bosatt på Dale asylmottak i Sandnes, hvor de har bodd siden. I 2005 ble søsteren Dima født. Familien fikk endelig avslag på opphold i 2006, og det har siden kommet fram at foreldrene opprinnelig var fra Jordan. Men advokat Arild Humlen bragte saken inn til rettslig prøving og vant fram i tingretten 8. november.

 

Neda har gått i flere år ved Aspevika skole i Sandnes. Nå, et halvt år etter tvangsreturen, forteller inspektør Gisle Helbæk at elevene fremdeles er preget av tvangsutsendelsen:

 

– Det at Neda og de to andre elevene ble tvangsutsendt, er fremdeles et tema i klassene de gikk i. Jeg vet ikke hvor mye kontakt Neda sin klasse har med henne nå, men det er klart at dette har vært en sorgprosess for klassekameratene hennes også, sier Helbæk til Ny Tid.

 

Også Nedas søsken Soher (10) og Dima (8) var elever ved skolen før tvangsreturen.

 

– Tror dere hun får komme tilbake?

 

– Vårt utgangspunkt er at vi håper elevene får komme tilbake. Jeg tror elevene også regner med at de utsendte elevene gjør det, helt til de slutter å prøve å komme tilbake. Men vi må heller ikke glemme at dette er komplekse og sammensatte saker, sier Helbæk.

 

Snudd på hodet

 

Nå har et halvt år med usikkerhet rundt hvorvidt de får returnere til hjemlandet sitt, Norge, satt sine spor hos familien. Arbeidsledigheten i landet er høy, og foreldrene har ikke lykkes i å skaffe seg arbeid. Familien lever nå på donerte midler fra støttespillere i Norge.

 

Neda forteller at helseproblemer har blitt en del av hverdagen, og at broren Nael har særlige problemer med å gå på skolen. Gleden var derfor stor da Oslo tingrett 8. ovember besluttet at Utlendingsnemndas (UNE) sitt endelige avslag på familiens asylsøknad, fra 2012, ikke kunne sies å være gyldig. Av dommen kommer det blant annet fram at UNE i avgjørelsen har lagt til grunn « feil forståelse og vekting av barnets beste.» Retten slo også fast at det fra UNEs side ikke var tatt tilstrekkelig hensyn.

 

Men gleden skulle vise seg å bli kortvarig. 2. desember kom et nytt vedtak fra UNE, der det sies at «innvandringsregulerende hensyn» skulle veie tyngre enn de fire barnas tilknytning til Norge. Dette fordi foreldrene ved ankomst til Norge oppgav feilaktig informasjon om sin identitet. Dette ble avslørt etter at politiet i mai fant familiens jordanske pass under en husransakelse.

 

– Jeg syns det er helt utrolig at norske myndigheter syns det er viktigere å straffe foreldrene for noe de gjorde for ti år siden, enn å ivareta disse barnas ve og vel og ta hensyn til den sterke tilknytningen de har opparbeidet seg til hjemlandet sitt Norge, sier psykiater Aina Basilier Vaage.

 

Denne helga reiser hun til Jordan for å kartlegge familiens helsesituasjon. Det samme gjør familiens advokat Arild Humlen, for å ta ut en ny stevning i saken. Vaage er bekymret for hvordan familien skal klare seg fram mot den nye rettssaken i Oslo tingrett våren 2014.

 

– Neda har lenge kjempet for at myndighetene skal anerkjenne henne og familien som norske. Det er det eneste som står i hodet på henne. Å hele tiden få beskjed om at hun ikke får anerkjennelse for dette, gjør ikke annet enn å ødelegge, bryte ned mot og bryte ned håp, sier Vaage.

 

UNE sitt svar

 

Kommunepolitiker Heidi Bjerga, leder for familiens støttegruppe, har hatt jevnlig kontakt med familien Ibrahim.

 

– Familien fikk et tilbakeslag da UNE valgte å gi dem nytt avslag. Dette har vært, og er, en tung og vanskelig tid for dem. De er veldig slitne, sier Bjerga til Ny Tid.

 

Hun håper Årets Nordmann-prisen til Neda vil være med på å opprettholde oppmerksomheten rundt Norges asylbarn. (Til høyre: Illustrasjon fra Ny Tids tegner Firuz Kutal. Tegningen ble overrakt Bjerga 12. desember, overlevert Neda i Jordan 14. desember gjennom besøk av advokat Arild Humlen, red. anm.) 

 

– Det er fantastisk både for Neda og for resten av Norges asylbarn at Neda nå får denne prisen av Ny Tid. Hun har tatt et viktig ansvar på sine skuldre når det kommer til å synliggjøre situasjonen til denne gruppen, og jeg er veldig glad på hennes vegne for at hun får denne prisen, sier Bjerga.

 

For Neda og familien betyr det negative vedtaket fra UNE mer usikkerhet, forteller 12-åringen til Ny Tid:

 

– Det jeg savner mest, er skolen og vennene mine. Vi vil ikke gå på skolen her, men foreldrene våre sier at vi må, sier Neda.

 

Direktør i Utlendingsnemnda (UNE), Ingunn-Sofie Aursnes, understreker at det i saken til familien Ibrahim var innvandringsregulerende hensyn som sørget for at det siste vedtaket fikk negativt utfall for familien.

 

– Selv om barnas tilknytning gjennom langvarig opphold og det samlede hensyn til barnas beste tilsier at det gis en oppholdstillatelse, har UNE kommet til at de innvandringsregulerende hensynene veier tyngre i denne saken, sier Aursnes til Ny Tid.

 

– Hva er de innvandringsregulerende hensyn i denne saken?

 

– De innvandringsregulerende hensynene handler blant annet om at foreldrene oppga falsk identitet da de kom til Norge, og at de holdt fast ved disse identitetene i mer enn ni år, sier Aursnes.

 

Flere lengeværende

 

Ifølge tall mottatt fra UDI var det ved utgangen av november 3643 barn i norske asylmottak, hvorav 1348 barn har fått «utreiseplikt» sammen med sine familier.

 

Blant disse er det 1027 barn som leverte søknad for over tre år siden. 388 av de som har bodd i Norge i mer enn tre år per i dag, har utreiseplikt.

 

Da stortingsmeldingen «Barn på flukt» ble behandlet i Stortinget for halvannet år siden, var det mange som øynet håp for de lengeværende asylbarnas framtid. I stortingsmeldingen legges det særlig vekt på at barnas tilknytning til riket i hver enkelt sak må veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn. En engangsløsning som skal gi opphold til asylbarn som har vært mer enn tre år i Norge: Det ble varslet med samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeprati og Venstre i oktober. Per i dag er det imidlertid ikke klarhet i hvordan amnestiavtalen vil bli i praksis.

 

– Fram til regjeringspartiene blir enige om hvordan denne engangsløsningen skal praktiseres, bør de aktuelle sakene stilles i bero, slik at man unngår at barn som omfattes av løsningen blir sendt ut, sier Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

 

Ikke i bero

 

I den borgerlige samarbeidsløsningen stilles en rekke kriterier. Blant annet må asylsøkeren komme fra et land som har returavtale med Norge, ha registrert en søknad før returavtalen ble inngått, og bo på et asylmottak eller på en privat adresse.

 

– Dette er en løsning for de få. Det politikerne må få på plass, er en varig løsning som gjør at vi unngår at barn i utgangspunktet havner i en slik situasjon, sier Martinsen.

 

Ny Tid har forsøkt å få svar fra Justisdepartementet på når en avklaring rundt engangsløsningen er ventet, men har ikke fått noe svar på når det er ventet å komme.

 

Departementet opplyser imidlertid at asylsakene med barna ikke vil bli satt på pause inntil det kommer en løsning.

 

– Det er ikke aktuelt å stille disse sakene i bero, sier Andreas Lorange, seniorrådgiver i Justisdepartementet.

 

 

 

Juryens begrunnelse:

 

«Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg.»

 

Med disse ordene til NRK i mars 2012 ble da ti år gamle Neda Ibrahim kjent for allmennheten. Siden har hun på en uvanlig moden og reflektert måte brakt norske asylbarns skjebne inn i norsk politikk og i norsk debatt – senest aktualisert ved høstens samarbeidserklæring for den nye, borgerlige regjeringen og den regelendring som er varslet.

 

Fra Dale asylmottak i Sandnes, Rogaland, fikk Ibrahim satt ord på det så mange har strevd for å få fram. Hun ble et ansikt utad og en representant for de hundrevis av mer anonyme asylbarn som verken kan eller vil ta belastningen det er å stå fram og fortelle om sine mest private traumer for offentligheten.

 

Rett før årets stortingsvalgkamp ble hun og familien pågrepet og tvangsutsendt til Jordan. Til tross for at Oslo tingrett 8. november opphevet utsendelsesvedtaket av hensyn til barnas beste, valgte UNE tre uker senere å opprettholde avslaget på opphold for Neda og familien, med slik begrunnelse: «Selv om barnas tilknytning gjennom langvarig opphold og det samlede hensyn til barnas beste tilsier at det gis en oppholdstillatelse, har UNE kommer til at de innvandringsregulerende hensynene veier tyngre i denne saken.»

 

Uavhengig av de juridiske konklusjoner – eller de feil begått av de ulike parter i denne eller andre saker – ønsker Ny Tid å framheve betydningen av Neda Ibrahim sin langvarige kamp for å få bli i det land hun er vokst opp i og elsker. Hennes sak og kamp har betydning ikke bare for andre asylbarn, men også for det norske samfunn som helhet.

 

Neda Ibrahim har vist en heroisk innsats for å få bli værende i Norge, hvor hun har bodd i mer enn ti år – tilnærmet hele livet. Selv fra Jordan fortsetter hun å vise den samme hjemlengsel og kjærlighet til Norge og Rogaland. Også i utlendighet har hun utvidet definisjonen av hva det vil si å være en god nordmann av i dag.

 

Ny Tid kårer Neda Ibrahim til Årets Nordmann 2013.

 

 

«Årets Nordmann-prisen»:


Årets Nordmann-prisen ble innstiftet etter at Språkrådet, i en epost til Ny Tid i oktober 2006, påsto at kun «etniske nordmenn» kunne være norske: «En pakistaner som bosetter seg i Norge blir ikke nordmann, heller ikke om han blir norsk statsborger.» Det skapte stor debatt.



* Ny Tid opprettet Årets Nordmann-prisen for å hedre enkeltpersoner som kjemper for globale verdier og som utvider definisjonen av hva det vil si å være en god nordmann. Prisen har tidligere gått til:



2007: Aktivist Mari Kohinoor Nordberg: «Noen må orke å svare på de samme spørsmålene i alle kanaler, tåle motangrepene som alltid kommer og ha tålmodighet til å forstå at lite blir endret med det første.»

 


2008: Filmskaper Margreth Olin: «Hun har klart å samle en viktig del av det engasjerte Norge til å holde sentrale, globale verdier ved like... Olins radikale initiativ har skapt et solidarisk engasjement som Norge trenger mer av.»



2009: Jurist Randi Hagen Spydevold: «Ved å være villig til å bryte norsk lov, og ved å risikere sin egen advokatbevilling, for å sikre andre medborgeres menneskerettigheter, har Spydevold vist et grenseoverskridende engasjement enhver god borger verdig.

 

 


2010: Forfatter Maria Amelie: «Ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, «det store norske vi», til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse.»




2011: Ap-politiker Prableen Kaur, Utøya-redningsmann Marcel Gleffe og sivil ulydighet-aktivist Synnøve Kvamme.


 

2012: Folk er Folk-leder Bjønnulv Evenrud.

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker