HÅPET ER TENT: De har store forventninger til framtida. – I det øyeblikket folket innser at de har makt til å endre landet, må myndighetene også ta til vettet, sier Roberta Renata Ribeira. Fra venstre: Ribeira (30), Mayara Santana (18), William Pereira (31) og Mariana Viana (23).

Foto: NY TID

Ballen har landet

Ny Tid var i Rios gater da Brasil endelig fikk global oppmerksomhet for annet enn fotball, karneval og vakre kvinner. President Dilma Rousseff tok tirsdag grep ved å få gjennom mer rettferdig fordeling av oljeinntektene i parlamentet. Men på gata i Rio er Marina (16) ikke fornøyd: – Dette er tyveri!

28.06.2013 16:13 – Av RUNA HESTMANN TIERNO (TEKST OG FOTO) RIO DE JANEIRO, BRASIL tips@nytid.no

 

Rio de Janeiro, Brasil. La oss starte med 20. juni 2013. Det var da det skjedde, de store demonstrasjonene som rystet den kommende arrangøren av fotball-VM 2014 og sommer-OL 2016:

 

På fotballstadionet sto matchresultatet oppført som Italia-Tahiti 10-0. Men det var ikke Italias storseier over lilleputten i prøve-VM som gjorde dagen historisk. Brasils glad-karnevalske image gikk på en større knockout enn det Tahiti ble utsatt for på fotballbanen.

 

Faksimile: Ny Tid 28. juni.

 

For mens ballen ruller, samler titusener av misfornøyde demonstranter seg utenfor arenaen i Fortaleza der italienerne spiller. De samler seg i Sao Paulo og i hovedstaden Brasilia. Og ikke minst går de ut i gatene her vi er, både nå og 20. juni, nemlig i storbyen Rio de Janeiro: Hele 300.000 mennesker seg i sentrum den symbolsk viktige Atlanterhavsbyen. Her møter vi en tenåringsjente som representerer folk flest, i det travleste gatekrysset, som fullstendig beleiret av demonstranter:

 

– Jeg demonstrerer mot bussbillettene, dette tyveriet. Og mot de 28 milliardene centavos (75,3 milliarder kroner, red.anm.) som Brasil bruker på VM. Det er absurd. Regjeringa vil også lage en lov som gjør det vanskeligere for påtalemyndigheten å etterforske det myndighetene gjør. I praksis betyr det at korrupsjonen vil øke. Det som er ille, vil bli verre, sier 16 år gamle Mariana Flores til Ny Tid.

 

«Det er så mye galt at det ikke får plass på en plakat,» står det på parolen Mariana holder.

 

Avenida Presidente Vargas har seks kjørefelter i hver retning, men denne ettermiddagen passerer ingen biler. Det er de unge, studenter og skoleelever som Mariana som står på barrikadene, de som har klart å bevege et helt land med sitt engasjement og sin frustrasjon. En undersøkelse denne uka viser at de har lykkes: 75 prosent av Brasils befolkning sier de støtter demonstrantene og sakene de kjemper for.

 

NOK ER NOK: – Det som er ille, vil bli verre, sier Mariana Flores (16) til Ny Tid. Sammen med venninnen Marisa Gomes (17) sto hun i første rekke under markeringene i sentrum av Rio. FOTO: NY TID

 

Selv om 20. juni-opptøyene har dempet seg, ulmer det ennå sterkt: Ni personer ble natt til tirsdag drept i en politiaksjon i slummen Nova Holanda i Rio. Politiet aksjonerte mot kriminelle som ranet demonstranter og spredde frykt og kaos under ei markering tidligere samme kveld.

 

Lov om oljeinntekt

 

Senatet lovet denne uka å hastebehandle en rekke lovforslag og nasjonale planer som svar på kravene som demonstrantene fremmer. Alt innen to uker. Senatsleder Renan Calheiros foreslår blant annet gratis kollektivtransport for studenter og strengere straffer for korrupsjon.

 

Tirsdag begynte parlamentet i hovedstaden Brasilia å behandle en rekke forslag: Arbeiderpartiets president Dilma Rousseff, den populære Lulas arvtager, fikk natt til onsdag innført en lov som gir 75 prosent av oljeoverskuddet til utdannelse og 25 prosent til helse. Slik blir også Statoils brasilianske oljesamarbeid indirekte en del av kravene og den nye politikken.

 

Fortsatt er det demonstrasjoner og ulike markeringer hver eneste dag, over hele landet. Søndag gikk demonstranter i tog langs Copacabana-stranda til Leblon. Mange samlet seg utenfor luksusblokka der Rios guvernør Sergio Cabral bor.

 

Mandag var det nye markeringer både i sentrum og i utkanten av et av Rios største slumområder. Men ingenting av samme dimensjon som i forrige uke.

 

Blant Ny Tid-journalistens venner, familie, bekjente og naboer er det faktisk bare et mindretall som faktisk har deltatt i millionprotestene. Det er da også nærmere 200 millioner i det mest folkerike landet i Latin-Amerika. Det er studenter, skoleelever og unge voksne som er mest engasjerte i gatene, som i Tyrkia. Men det sosiale protestene engasjerer omtrent alle i landet. Og rundt restaurantbordene her i Rio, og ikke minst på Facebook, er det dette alle snakker om.

 

FACEBOOK-GENERASJONEN: – Folk har i dag nye muligheter til å uttrykke seg via sosiale medier, og konsekvensene av dette i Brasil er enorme. Folk har fått muligheten til å uttrykke frustrasjoner som de aldri før har hatt mulighet til å dele med noen, sier professor Paulo Baía når vi møter han på hans kontor på UFRJ-universitetet. FOTO: NY TID

 

Mange brasilianere er usikre på hvor dette vil ende og hva som vil komme ut av det. Flere er begeistret over det som tross alt allerede er oppnådd, andre redd for at engasjementet har lagt seg for denne gangen, og at det nå vil koke bort og snakkes bort. Likevel: «Giganten har våknet,» sier en rekke brasilianerne til meg om det som er i ferd med å skje.  

 

De siste dagene har stemningen vært avventende, spent. Mandag var det flere eksempler på kriminelle gjenger som brukte demonstrasjon i den fattige Rio-bydelen Bonsucesso til å rane folk, og markeringen ble oppløst tidlig.

 

– De har tatt på seg dette ansvaret på vegne av hele det brasilianske folket. Befolkninga har vært kneblet, men nå har vi fått nok, sier William Pereira (31), en av de andre demonstrantene Ny Tid møter denne ettermiddagen i Rio de Janeiro.

 

I hovedrollen

 

Den utløsende årsaken til de siste dagers hendelser synes være prisen på en bussbillett i Rio de Janeiro og andre brasilianske byer. Prisen gikk opp med 20 centavos, omlag 50 øre, den 1. juni. Og så: 14 dager seinere startet FIFA Confederations Cup, prøve-VM, i Brasil. Dårlig planlegging, mener mange.

 

Men det har i nyere tid ikke vært tradisjon for politiske massemobiliseringer i Brasil, ikke foran en skikkelig fotballkamp på hjemmebane i det minste. Prøve-VM er den største fotballbegivenheten i landet siden VM i 1950. Men 2013 skulle bli året brasilianerne løftet blikket fra ballen.

 

Den første demonstrasjonen samlet knappe 200 personer i sentrum av Rio 6. juni. Nye demonstrasjoner fant sted 10. juni og 13. juni. Stadig flere sluttet seg til, i Rio de Janeiro, i São Paulo, i Belo Horizonte, i Salvador og i Fortaleza. 17. juni tok demonstranter seg opp på taket av Kongressen i Brasilia. 240.000 mennesker i hele Brasil fant veien ut i gatene denne kvelden. Tre dager seinere samlet 300.000 seg i sentrum av Rio.

 

– Det er historisk. Noe lignende har aldri skjedd i Brasil. Nettopp derfor er det så vanskelig å forstå. Men for aller første gang spiller folket hovedrollen i sin egen historie, sier statsviter og sosiolog Paulo Baía til Ny Tid. Vi møter den anerkjente professoren på hans fine kontor på Det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ).

 

Og Baia forklare:

 

– Bussbilletten var bare dråpen som fikk begeret til å renne over, og bakgrunnen er langt mer kompleks. Symbiosen mellom politikerne og den brasilianske elite er veldig tett, og landets elite har opp igjennom historien diskvalifisert flertallet av befolkningen som fullverdige borgere. Formelt sett er Brasil et demokrati, men folkelig mobilisering og meningsutveksling har alltid blitt mistenkeliggjort, kriminalisert og undertrykket. Folk deltar ikke i politiske prosesser, men får isteden politiske vedtak servert. Nå har de fått nok, sier professor Baía. Han har studert Brasils sosiale forskjeller og demokratisering i en årrekke.

 

Fifa-standard

 

Ordførerne i byer som Rio og São Paulo ga raskt etter for presset og kunngjorde i forrige uke at billettprisen på en rekke offentlige transportmidler settes ned igjen.

 

Men på bare to uker har bevegelsen blitt til en slags «alle demonstrasjoners mor» i Brasil. Og det handler ikke lenger om 20 centavos. Det handler om korrupsjon, om kollektivtransport, om skole og helsevesen, om homofiles rettigheter.

 

Og det handler om fotball.

 

Beregninger viser at det vil koste Brasil 75 milliarder norske kroner å arrangere fotball-VM neste år. Om lag 7 milliarder er brukt på å bygge og modernisere stadioner i henhold til Fifas krav. For samme sum kunne Brasil ha bygd 8000 nye skoler. Demonstrantene krever skoler og sykehus med Fifa-standard.

 

– Vi går ikke på kamper, og når VM er ferdig, må vi leve videre med de samme sykehusene og de samme skolene. Brasil er ikke bare VM-landet, et land med med fotball og vakre kvinner, sier Roberta Renata Ribeiro (30) til Ny Tid.  .......

 

..........

 

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 28. juni 2013. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
»
»
»
»
»
LEDER: Folkeønsket (04.04.2014)
»
»
Europas nye land (28.03.2014)
»
Roser omleggingen (28.03.2014)

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

I løssalg nå!

Bli abonnent!