Valgt er valgt

Denne uka har det vært rekordmange valg i et Europa i krise. Resultatene vakte oppsikt verden over: Økonomiske problemer gjorde Sarkozy at mistet makten i Frankrike, men også at nynazister fikk innpass i Hellas. Frykten for økt konflikt øker.

10.05.2012 16:29 – Av TORBJØRN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no

Valguke. Parlamentsvalg i Hellas og Armenia. Presidentvalg i Frankrike og Serbia. Lokalvalg i Tyskland og Italia:

 

Alt dette inntraff søndag 6. mai, datoen som hittil framstår som den største Valgdagen i det store valgåret 2012. Helga som gikk ble ikke mindre historisk med lokalvalgene i Storbritannia. For det er først og fremst mange av de ekstreme resultatene som uroer en hel verden.

 

Faksimile: Ny Tid utgave 18.

 

Trenden er ganske klar: «Ut med det gamle, inn med det nye». Men hva som er «gammelt» og hva som er «nytt», er det mindre klarhet i blant europeiske velgere. I Hellas fosser både nynazister og kommunister fram: Det ekstreme, nynazist-flørtende Gyllent Daggry (Khrysi Avgi) fikk 6,97 prosent av stemmene – en framgang på utrolige 6,68 prosent. Kommunistpartiet fikk 8,5 prosent.

 

Også i Serbia vant høyrepopulistene fram – Tomislav Nikolic (leder av SNS, Det serbiske fremskrittsparti) går til andre omgang i presidentvalget etter nærmest dødt løp med den mer moderate, sittende presidenten Boris Tadic. Det politiske Europakart er i endring, slik også tidligere valg i Sverige og Finland har vist.

 

De ekstreme valgresultatene kan også forstås som et utslag av økende fattigdom. Det forklarer forfatter av Høyrepopulismens hemmeligheter (Spartacus), som nylig utkom:

 

– Vi opplever for første gang i etterkrigstidens Europa at en generasjon europeere må forberede seg på å ha det verre enn generasjonen før, sier Raknes.

 

Ikke alt er entydig. Søndag vant Sosialistpartiets Francois Hollande klart over den omstridte Nicolas Sarkozy, som har styrt landet til mer konflikter og økende arbeidsledighet. Men også i Frankrike fosset Nasjonal Front fram, med Marine Le Pen i spissen, noe som ga nesten hver femte velger i første runde av presidentvalget. Mandag tok Vladimir Putin så igjen over som president i det ufrie Russland, litt over 12 år etter at den tidligere KGB-spionen ble innsatt av Boris Jeltsin.

 

Øko-allianser

 

Men så Hellas da, landet som blir framstilt som «demokratiets vugge» i Europa – tross at det er mindre enn fire tiår siden landet var styrt av et fascistisk regime:

 

«Hellas tilhører grekere». «Utlendinger ut av Hellas». Dette er ordlyden til gategraffitien på bakken utenfor Agios Panteleimon-kirken i Athen. Området rundt kirken er et av kjerneområdene til det nynazistiske partiet Gyllent Daggry, som ærer det «spartanske blod» og bruker nazi-lignende solkors og hilsninger. Dette ultra-nasjonalistiske partiet fikk 21 parlamentsmedlemmer, som blant annet ønsker å minelegge grensene for å stoppe innvandring.

 

Men samtidig: Det er venstrepartier som får mest økt oppslutning blant EU-kritiske grekere. Dette kan anses som like oppsiktsvekkende som støtten til ny-nazistene. Tre radikale venstrepartier fikk til sammen 27 prosent av stemmene. Størst ble venstrealliansen Syriza, med 17 prosent oppslutning og over én million velgere.

 

Syriza er en rødgrønn anti-kapitalistisk venstrekoalisjon, som går til valg på å si Nei til den inngåtte spareavtalen med EU. Men det øko-sosialistiske og anti-kapitalistiske Syriza er også klar for å nasjonalisere det greske banksystemet og tidligere privatiserte selskaper, innføre toppskatt og finansskatt, og for å bygge opp et skikkelig velferdssystem.

 

For solhungrige nordmenn som har bestilt billige charterturer til Hellas i sommer, er det også verdt å merke seg at Syriza ønsker å basere den greske økonomien på «ikke-intensiv og øko-vennlig turisme».

 

Ny-fattigdommen

 

Økonomiske nedgangstider, og lang vei fra folk til politikere som fatter beslutninger i dagens EU, er noen av de viktigste grunnene som trekkes fram for å forklare ukas valgresultater:

 

«Folk føler seg maktesløse, og når de føler seg maktesløse, har de en tendens til å samle seg om de ekstremistiske partiene,» uttaler seniorforsker ved Bournemouth Universitetet, grekeren Roman Gerodimos, til Washington Post.

 

Statsviter Henning Meyer, ved London School of Economics (LSE), uttaler til samme avis:

 

«Politisk sett er dette et resultatet av den økonomiske krisen som har hjemsøkt oss nå i forskjellige forkledninger de siste fem årene,»

 

Den sirlig utformete graffitien foran kirken i Athen har samme innhold som slagordet til det nye parlamentspartiet. Slagord som nå ropes i gatene i Athen, som et illevarslende ekko fra 1970- og 80-tallets «Norge for Nordmenn» og «Bevara Sverige Svenskt».

 

Men et annet ekko kommer fra uventet hold. Metodene til Gyllent Daggry i Hellas er ikke ulik taktikken til de ekstreme salafistpartiene i Midtøsten. Og da spesielt i Egypt, hvor det filantropiske arbeidet med matutdeling til fattige i storbyer som Kairo skaffet salafistene mange stemmer i vinterens parlamentsvalg.

 

Samme taktikk har blitt brukt av ultra-nasjonalistene i Gyllent Daggry, kom det fram denne uka. Partiet står for utdeling av mat, klær og til og med teddybjørner til de etter hvert mange fattige i Athen.

 

«Hvorfor ikke stemme på Gyllent Daggry? De hjelper jo oss, så jeg bør gi dem noe tilbake,» uttaler Katerina Karousi til BBC. Så valgte grekerne et såkalt kaotisk parlament, som til nå virker å gjøre landet midlertidig uregjerlig.

 

Lisa Bjurwald er svensk forfatter og journalist. Hun er aktuell som TV 2-ekspert i forbindelse med 22. juli-rettssaken i Norge. Nylig kom boka hennes om europeiske fremmedfiendtlige partier og bevegelser både på høyre og venstresiden: Europas Skam – Rasister på frammarsj (Cappelen Damm, 2011).

 

– Man kan si det slik at utviklingen i seg selv ikke er ny. Denne typen partier har vært i Europa i mange år nå. Det nye i dag, er graden av oppslutning og maktposisjoner – både formelle og uformelle, påpeker Bjurwald overfor Ny Tid.

 

Og hun legger til:

 

– På 1990-talet ble ukas valgresultat sett på et «verst tenkelig resultat», et «worst case scenario». Nå er det snarere slik at de europeiske landene som mangler innflytelsesrike fremmedfiendtlige partier, er de som stikker seg ut i mengden, sier Bjurwald.

 

Rød president

 

For andre gang i moderne historie valgte franske velgerne søndag en sosialistisk president. Den 15. mai overtar François Gérard Georges Hollande presidentvervet etter sterkt mislikte Nicolas Sarkozy.

 

Marine Le Pen uttalte på forhånd at hun ikke aktet å støtte noen av kandidatene i andre valgrunde, ved å stemme blankt. Mer enn to millioner franskmenn gjorde det samme. Nå venter mange av disse å vise sin styrke ved parlamentsvalget 10. juni:

 

«Vi ser fremover og håper å vinne seter i parlamentsvalget i juni,» sier Nasjonal Front-aktivist Christian Mandrosse til BBC.

 

Marine Le Pens parti er et noe annet enn det faren Jean-Marie Le Pen bygget opp på slutten av forrige århundre. Mange mener det er mest motstanden mot innvandring som henger igjen av farens retorikk.

 

– Nasjonal Front har tatt betydelige steg mot venstre i den økonomiske politikken. Ser man bort i fra innvandringsspørsmålet, kunne Marine Le Pens nye bok vært skrevet av en sosialist, sier Ketil Raknes til Ny Tid.
Raknes er nå statssekretær i Miljøverndepartementet, for SV. Han er ikke overrasket over utviklingen.............

 

(.............)

 

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 18. 11.05.2012. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
Dette är fascismen (27.09.2014)
»
Savner Handke-svar (27.09.2014)
»
»
»
»
»
»
»

Siste utgave