100-årsjubileer for Næss & Evensmo

Internasjonale strateger

27. januar 1912 ble Arne Næss født. 18 dager senere kom Sigurd Evensmo til verden. Hver på sin måte endret de to utadvendte tenkerne Norges filosofi og politikk i det 20. århundre, påpeker Rune Slagstad. Nå skal de fått nytt liv.

19.01.2012 18:26 – Av TORBJØRN TUMYR NILSEN OG CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN

Strategene. De ble født inn i en verden som ikke hadde opplevd noen verdenskrig. I en tid hvor skipet «Titanic» bare ble forbundet med imponerende skipsbyggerkunst.

 

For «RMS Titanic» var ikke engang ferdigstilt fra verftet i Belfast da to av norsk samfunnsdebatts viktigste skikkelser i det 20. århundre ble født, med et par ukers mellomrom.

 

STRATEGER: Sommeren 1975 møttes Orienterings første redaktør Sigurd Evensmo, Orienterings siste redaktør Kjell Cordtsen og SFs første partileder, Finn Gustavsen, på hytta til gravøl. Lise Winther gjorde intervjuet. FOTO: ORIENTERING

 

Den 27. januar 1912 blir Arne Dekke Eide Næss (1912-2009) født på Slemdal i Oslo. Atten dager senere, på Valentinerdagen den 14. februar, ser Sigurd Evensmo (1912-1978) dagens lys på Hamar.

 

De fødes begge inn i stjernetegnet Vannmannen. To måneder senere synker «Titanic».

 

Og to år senere starter Den første verdenskrig. Inn i din tid, heter Evensmos siste bok. Begge de to vannmennene kan sies å gjøre nettopp det, å gå inn i sin tid.  

 

Fjoråret var tilegnet de to polare nasjonsbyggerne Roald Amundsen og Fridtjof Nansen, og nylig har Norge hatt både Bjørnson-året og Ibsen-året. Spørsmålet blir hva man i 2012 gjør ut av minnet om filosofen, rabulisten og miljøaktivisten Næss og forfatteren, ideologen og redaktøraktivisten Evensmo.

 

PROFESSOREN: Sosiolog Rune Slagstad påpeker likhetene og berøringspunktene mellom Næss og Evensmo. FOTO: HIG

 

Den 27. januar, på filosofens bursdag, går startskuddet for «Arne Næss-året»: Det innholdsrike seminaret har fått navnet «Arne i hundre». Den 14. februar arrangeres et Sigurd Evensmo-seminar i Gyldendal Norsk Forlags lokaler. Seminaret er et samarbeidsprosjekt mellom Gyldendal og Ny Tid, hvori opptatt Orientering.

 

Påvirket hverandre

 

Den radikale sosiologiprofessoren Rune Slagstad påpeker at de to 100-årsjubilantene ikke bare var viktige innen hvert sitt område: filosofi og samfunnsdebatt. De hadde også sentrale berøringspunkter, forteller forfatteren av den moderne klassikeren De nasjonale strateger (1998):

 

– Både Næss og Evensmo var sentrale på sine tilgrensende arenaer. Forfatter og journalist Evensmo ble en sentral skikkelse i Orientering-kretsen, som redaktør i Orientering fra starten i 1953, påpeker Slagstad. Og tilføyer:

 

BOK: Inn i din tid (1976) ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

 

– Næss var derimot ikke like direkte involvert i de venstreradikale miljøene.  Han satt først spor etter seg med sin begeistring for den empiriske vitenskapen og utviklingen av de nye samfunnsvitenskapene, senere kom hans orientering mot økologien. I tillegg reformerte han ex. phil.-utdanningen ved universitetene. Den ble en akademisk inngangsportal for flere generasjoner nordmenn. I Næss’ ex-phil. inngikk også saklighetsanalysen med normene for saklighet i det offentlige ordskiftet.

 

– Hvor viktig vil du si at Næss var i det norske samfunnet?

 

– Nå er det jo ikke slik at det er filosofene som styrer dagens samfunn – og takk og pris for det! At Næss’ naturfilosofiske tenkning omkring økologi og miljø ikke har fått gjennomslag i den politiske offentligheten, minnes vi daglig om i et land der utformingen av klimapolitikken er overlatt Statoil og dets skiftende oljeministere, hvor partifargen er irrelevant, svarer Slagstad.

 

Mens Evensmo ble Orienterings første redaktør og la grunnlaget for  «det tredje standpunkt» i stormaktspolitikken, ble Næss Norges yngste filosofiprofessor, i en alder av bare 27 år.

 

Næss utga den banebrytende Filosofiens historie i 1953, samme år som Evensmo tok over i Orientering. Sammen med fredsforsker Johan Galtung utga Næss i 1955 Gandhis politiske etikk, inspirert av den indiske ikke-voldsaktivisten Mahatma Gandhi. Boka var med på å legge grunnlaget for dannelsen av PRIO, Institutt for fredsforskning i Oslo.

 

Næss ble en viktig mann i det offentlige ordskiftet. På 1950-tallet ble han en klar stemme for fred og mot den herskende kald krig-retorikken. Galtung var en nær medarbeider av Næss. På 1970-tallet var Næss en viktig miljøvernaktivist, sterkest symbolisert gjennom motstanden mot Mardøla-utbyggingen i 1970, hvor bildet av Næss som ble båret bort av lokalt politi, gikk landet rundt, sier Slagstad.

 

Næss forsinket 68-er

 

Da Arne Næss og Jens Bjørneboe «inntok» Nato-anlegget på Kolsås i 1965, var det i Evensmos Orientering teksten sto på trykk.

 

Faksimile: Ny Tid 20. januar

 

– Kan man trekke linjer mellom arbeidet til Evensmo og Næss?

 

– Ja, absolutt. Grunnmuren i Orientering på 1950-tallet var spesielt bygget av fredsengasjementet og motstanden mot NATO. Næss var i så måte en som leverte tenkning og argumenter som Orientering-kretsen omformet til politisk journalistikk, blant annet gjennom pamfletten «Tenk én gang til!» i 1952.

 

– Hvordan vil du si at ble Næss og Evensmo preget av de politiske skiftene på 1970-tallet?

 

– For Evensmo ble slutten av 60-tallet og 70-tallet et sorgens kapittel. Sosialistisk Folkeparti gikk dunken, først ved SUF (m-l)s destruksjon av SF i 1969. Deretter ved dannelsen av SV, Evensmo var en av de som var mest skeptisk til det. Næss var selv på mange måter en forsinket 68-er, med en naturlig begeistring for ungdomsopprøret. Siden sin første bestigning av Tirich Mir i Himalaya i 1950 hadde Næss en dragning mot Østen, etter hvert også mot østlig tenkning, noe som sammenfalt med hans gamle interesse for Spinozas naturfilosofi. I en periode var han også fascinert av Mao, men ikke for Maos stalinisme. De lokale norske maoistene kunne Næss imidlertid ikke utholde, forteller Slagstad.

 

Også Evensmo mislikte maoistene og ml-erne. Følelsen var nok også gjensidig. Heller ikke Næss var ukontroversiell. Han ble i ung alder kritisert for å være for vitenskapsorientert. På 70-tallet ble Næss østlige filosofi nedprioritert og hans økosofi latterliggjort av akademikere i den materialistiske Hegel-skolen. På 90-tallet provoserte han igjen, med Livsfilosofi. Et personlig bidrag om følelser og fornuft (1998).

 

Både Sigurd Evensmo og Arne Næss var store menn som går inn i sin tid. Begge var de sentrale litterære, politiske og filosofiske tenkere som visste å bruke mediene til formidling av viktig kunnskap, uttaler Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag.

 

Vannmennenes år kan begynne. ■

 

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 03. 20.01.2012. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
»
Sei mot seismikk (18.08.2014)
»
Tre vise menn (18.08.2014)
»
Etter bombene (18.08.2014)
»
»
»
Det kunstige Irak (04.07.2014)
»
»
Forsvarer Israel (04.07.2014)

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

I løssalg nå!

Bli abonnent!