Oslo Freedom Forum arrangeres for andre gang

Ytringshelter samles i Norge

Ingrid Btancourt kommer til Oslo Freedom Forum.

Foto: Øyvind Strømmen

Da moren ble beskutt under en demonstrasjon i Venezuela, bestemte Thor Halvorssen Mendoza seg for å opprette Human Rights Foundation. 26. april samler han menneskerettighetsforkjempere fra hele verden i Oslo.

11.03.2010 14:32 – Av Thomas Berg

Konferanse. Lech Walesa, den tidligere lederen av Solidaritet. Ingrid Betancourt, som ble fanget av geriljaen da hun stilte til valg som president i Colombia. Wang Dan, arrestert av kinesiske myndigheter som lederen av opprøret på Den himmelske freds plass. Baltazar Garzón, som utstedte en internasjonal arrestordre på Pinochet, og Rebiya Kadeer, forkjemperen for uigurfolkets rettigheter i Kina.

Hva har alle disse felles? Jo, de kommer til konferansen Oslo Freedom Forum 26.-28. april. (Bilde til høyre: Rebiya Kadeer)

Heroisk kamp

Det er andre gang forumet arrangeres. I fjor samlet det deltakere fra 33 land, og skal vi tro Thor Halvorssen Mendoza, venezuelaneren som er primus motor for det hele, var det en suksess. Thor Halvorssen Mendoza

– Jeg løp rundt og hadde ærlig talt ikke noen særlige sjanser til å se det hele utenfra, men tilbakemeldingene vi fikk gikk ut på at deltagerne og de andre som var til stede, var fornøyde. Det første forumet samlet menneskerettighetsaktivister fra hele verden for å dele sine erfaringer med politikere, journalister, forretnings- og kulturfolk. Fortellingene de formidlet – om slaveri i Mauritania, konsentrasjonsleire i Nord-Korea og Kina, brutal undertrykkelse i Iran og Tsjetsjenia, tortur i Usbekistan og holocaust i Europa – var i stand til å berøre folk og få dem til å ta standpunkt.

Årets konferanse har tittelen «Fra tragedie til triumf: Heroismen som forandret historien & Ideer for å forandre morgendagen». Hvorfor ble akkurat det temaet valgt?

– De største framskrittene innen menneskerettigheter hjelpes fram av institusjoner og noen regjeringer, men lederskapet utvises av individuelle aktører – vanligvis vanlige folk, arbeidere, forfattere eller intellektuelle som tar på seg ansvaret: Mandela i Sør-Afrika, Solsjenitsyn i Sovjet, Walesa i Polen eller Havel i Tsjekkoslovakia. Det finnes dusinvis av kvinner og menn som dem i dag, som heroisk kjemper mot tyranni overalt på kloden, sier Halvorssen.

Målet for konferansen deler han i to:

– Feire og lære av oppofrelsene, samtidig med at vi utveksler ideer om hva som fungerer best og hva som ikke fungerer like bra i kampen for menneskerettigheter. Mye står på spill for mange av dem som kjemper for disse: De blir ofte arrestert, torturert, drept eller simpelthen borte. Som regel vil despotiske regjeringer forsøke å rive ned disse lederne og rette grunnløse anklager mot dem. Mandela ble ofte sagt å være en terrorist og kriminell, Havel og Walesa ble angrepet som kriminelle og korrupte.

Halvorssen bruker Rebiya Kadeer som eksempel: Rebia Kadeer

– Familien hennes blir utsatt for store urettferdigheter fordi hun står opp for rettighetene til en muslimsk minoritet i Kina. Men uten menneskerettighetsforkjempere som Kadeer er det veldig liten sjanse for at det blir noen forandring. Kina kaller henne en terrorist. Også Armando Valladares, en poet, blir kalt terrorist av den kubanske ambassadøren i Norge – en ambassadør som fornærmer flere av Stortingets representanter og nekter å møte dem for å diskutere de politiske fangene i Cuba.

Beskyttelse til aktivister

Halvorssen mener at despotisme trives best i mørket.

– Jo mer lys, jo mer informasjon, jo lettere er det for verden å se sannheten. Oslo Freedom Forum er et første skritt på veien for å skape et rom der verden årlig kan tre sammen for å diskutere hvordan den kan stanse tyranni og promotere menneskerettighetene.

Han er full av lovord over hvor mye støtte de har fått av Oslo kommune.

– Uten dem ville ikke dette forumet vært mulig. Vi håper at det norske Utenriksdepartementet etter hvert vil stille seg bak oss i like stor grad. Ellers har vi støttespillere i Fritt Ord, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Amnesty, Civita, Den norske Helsingforskomité og Human Rights House Foundation, og flere organisasjoner ønsker å bli formelt involvert.

– Hva har vært viktig for dere når dere har valgt ut deltagere?

– Flere kriterier. Om de kjemper for menneskerettigheter, kan de aldri ha oppfordret til vold eller andre aktiviteter vi ser på som kriminelle. Om de er stigende stjerner innen menneskerettigheter, ønsker vi å gi dem synlighet og til og med den beskyttelsen det vil gi å være med på noe slikt som dette. Om de kommer fra et annet felt, må de være i stand til å bidra med noe vesentlig til diskusjonen. Ideelt sett ønsker vi å kaste lys over områder og temaer som ofte blir ignorert, sier Halvorssen.

Glemmer kvinnene

Hovedtemaet i år er kvinner i Afrika, Midtøsten og det sørlige og sentrale Asia.

– Hvorfor det?

– Det er i de områdene, numerisk sett, du finner de fleste av verdens despotiske regimer. Når det gjelder kvinner og menneskerettigheter: Altfor ofte dreier menneskerettigheter seg kun om menns rettigheter. Og med det mener jeg ikke at kvinner behøver spesielle, ekstra eller annerledes rettigheter, men i mange områder av verden der individuelle rettigheter er en kampsak, fokuseres det kun på menn. I Afrika er det mange steder slik at de som kjemper for frihet, ofte er uvillige til å la denne friheten også omfatte kvinner fullt ut. Alle menn har mødre, mange har søstre og døtre, og om de ikke forstår at like rettigheter for kvinner er viktig for å bringe verden framover, er jeg redd de vil hengende etter.

Halvorssen mener at behandlingen av kvinner i deler av Afrika og Asia er hårreisende.

– Grusomme handlinger blir nærmest ignorert, som kjønnslemlestelse i Etiopia, voldtekter i Kongo og æresdrap i Pakistan.

Forutsetning for utvikling

Men hvorfor arrangere Oslo Freedom Forum? Er det ikke nok av slike konferanser rundt om i verden allerede? Halvorssen er ikke enig:

– Verdens ledere møtes årlig for å snakke om miljøet, internasjonal finans, teknologi, underholdning og design, men de møtes ikke for å snakke om menneskerettigheter. De to konferansene som var ment å handle om menneskerettigheter, Durban I og Durban II, samlet mange av de verstingene som er travelt opptatt med å bryte dem.

Halvorssen mener menneskerettigheter er det mest grunnleggende for å spre globale framskritt innen helse, velstand og nyvinninger.

– Rettigheter og frihet fortjener udelt oppmerksomhet fra verdens mest innflytelsesrike folk, og et arrangement der de utgjør både begynnelsen og slutten på hver eneste diskusjon. Denne holdningen – at menneskerettigheter ikke tilhører periferien, og ikke kan bli behandlet på den måten – gjorde at vi grunnla Oslo Freedom Forum.

Moren skutt i demonstrasjon

Her kan det være på tide å nevne at Halvorssen, som de fleste antageligvis allerede har gjettet, er norskættet. På farssiden er han barnebarn av Øystein Halvorssen, som var norsk konsul til Venezia. På morssiden er han etterkommer av Venezuelas to første presidenter, Cristobal Mendoza og Simon Bolivar.

Han ble for alvor interessert i menneskerettigheter da hans mor ble beskutt under en demonstrasjon.

– Jeg ble fryktelig frustrert over hvor lite de store menneskerettighetsorganisasjonene visste om forholdene i Venezuela, hvordan forkjempere for menneskerettighetene blir angrepet og demokratiet tatt fra hverandre bit for bit av president Chávez. Etter å ha rådført meg med flere politiske fanger og intellektuelle, fikk jeg hjelp til å opprette en organisasjon som skulle arbeide for menneskerettighetene ikke bare i Venezuela, men i hele Latin-Amerika. Det ble Human Rights Foundation. Vi har bare holdt på i fire år, men vi angripes allerede heftig av de landene vi følger nært, og medarbeidere har blitt angrepet i både Bolivia, Ecuador og Venezuela. Cuba sier, selvfølgelig, at vi er hemmelige agenter, og det er for oss et tegn på at vi gjør noe riktig. Wang Dan

Halvorssen forteller at han har et sitat av Gandhi hengende på kontoret: «Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så kjemper de mot deg, så vinner du.»

– Regjeringene vi slåss mot, har milliarder av dollar, våpen, hemmelig politi, soldater og fryktelige fengsler. Vi har bøker, datamaskiner, mobiler og ingenting å skjule, og ikke minst: Vi gir aldri opp.

En het potet

For Halvorssen og Human Rights Foundation blir Oslo Freedom Forum en mulighet til å se utover Latin-Amerika.

– Menneskerettigheter handler fort om eksperter og advokater, byråkrater og FN, utenriksministerier og propagandakontorer. De blir som en het potet ingen egentlig vil holde i særlig lenge av frykt for å bli brent. Derfor blir det ofte satt en agenda som ikke tar opp virkelig viktige spørsmål. Vår beskjedne ambisjon med forumet er å åpne folks øyne for hvor det er nødvendig med en innsats, og hjelpe til med å revitalisere en bevegelse for menneskerettigheter som noen synes har blitt for politisk og fokusert på enkeltagendaer.

Han håper på et stort engasjement fra Norges befolkning.

– Vi utvider i år programmet med en åpen dag, og kaller den «Human Rights Heroes». Der kan alle komme og høre på Ingrid Betancourt, Lech Walesa, Kan Chol Wan og andre glimrende talere. Vi ønsker å dele dette arrangementet med Norge så mye vi kan. ■

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave