Ny Tid InternationalInnovative Afrika:
Mobile penger
«The sun will shine» roper rapperen Eppy under poesi slam-arrangementet «Wapi - the voice of the underground » i Nairobi.
M-pesa betyr mobile penger på swahili og er navnet på pengeoverføringssystemet som er blitt en gigasuksess i Kenya. Ideen eksporteres nå til en rekke land over hele verden. Revolusjonerende, ny teknologi og en oppblomstring av kultur- og organisasjonslivet skaper positiv endring på det afrikanske kontinentet. Likevel når de gode nyhetene sjelden fram i norske medier.
Livet. «The sun will shine» – feite hiphopbeats ruller mellom grafittipyntede vegger en solvarm ettermiddag i Nairobi sentrum. Ny Tid rusler nedover en skråning og er med ett omgitt av saggende, capskledde ungdommer. Vi er på poesi slam-arrangementet «Wapi - the voice of the underground ».
Rapperen på scenen drar noen linjer jeg ikke får med meg, hopper og spretter som bare hiphopere kan, og synger videre: «... so unkind». Pussig. «The sun will shine – so unkind». Jeg blir nysgjerrig.
– Hva heter han som er på scenen nå?
Guttungen bak salgsboden ser spørrende på meg.
– Tror han heter Eppy, svarer han.
– Tror du jeg kan snakke med han etter konserten? Har du skiva hans?
– Nei, men jeg har denne. Dette er den beste kenyanske hiphopskiva nå.
– Stella Mwangi? Kommer ikke hun fra Lillestrøm? Jeg trodde hun var norsk?
– Ja, hun bor deler av året i Sverige og resten her i Nairobi.
– Nei, nei, jeg vil ikke ha den. Jeg vil ha skiva til Eppy, insisterer jeg.
– Sorry, men skiva til Stella her er bra, altså. Du kan betale meg med M-pesa.
Selvforsterkende ringvirkninger
M-pesa betyr mobile penger på swahili og er navnet på et pengeoverføring- og betalingssystem over mobiltelefon som har blitt en stor hit i Øst-Afrika. En viktig årsak til at denne tjenesten er utviklet nettopp her, er at utbredelsen av mobiltelefoner har gått ekstremt raskt. Hovedsponsoren for Wapi er selvfølgelig en telekom-kjede, og rett ved scenen henger det en stor reklameplakat for mobiltelefoner. Rundt om i Nairobi kan du se plakater med den grønne M-pesa-logoen på annethvert gatehjørne. Afrika har nå flere mobilabonnenter enn Nord-Amerika, leste jeg nettopp i marsutgaven av African Business. Mens det er 277 millioner abonnenter i USA og Canada, er det 280 millioner på det afrikanske kontinentet.
– Jo, det foregår helt klart en oppblomstring i kulturlivet. Men du må se på samspillet med organisasjonslivet, næringslivet og informasjonsteknologien. Ikke minst informasjonsteknologien. Det er her utviklingen går aller raskest nå. Dette samspillet, det er det som former det moderne Afrika.
John Gachie snakker engasjert, tar seg en slurk Cola og lener seg tilbake i stolen. Vi befinner oss på the Pizza Garden, et drøyt kvarters taxitur unna sentrum, og skimter knapt konturene av Nairobi skyline bak åsen. Nairobi skyline banker for øvrig Oslo Plaza og Postgirobygget ned i støvlene. Lett. John Gachie er en garvet journalist og ytringsfrihetsforkjemper. Han har jobbet blant annet i The Nation, Sudan Mirror og Times of Kenya, og er nå ansatt i ytringsfrihetsorganisasjonen Article 19.
Det er ennå for tidlig å si hvor alvorlige konsekvensene av den globale økonomiske krisa vil bli for det afrikanske kontinentet. Men før den slo til, pekte mange piler rett vei. For tjue år siden hadde kontinentet en økonomisk vekst på én prosent per år. De siste ti årene har gjennomsnittlig vekst vært på fem-seks prosent, og noen land har gjort det betydelig bedre. 18 afrikanske land har hatt en økonomisk snittvekst på 5,5 prosent hvert år de siste ti årene. M-pesa og informasjonsteknologi er bare ett av feltene der det pågår raske og positive endringsprosesser på det afrikanske kontinentet som får lite oppmerksomhet i offentligheten i rike land. Også innen romforskning, bilproduksjon, dataspill, mote, design, kunst og musikk er Afrika i rask utvikling. Likevel viser en studie som Media
Tenor har gjort av internasjonale medier fra april 2007 til mars 2008 at den lille dekningen det afrikanske kontinentet får, i all hovedsak er negativt vinklet.
Innovasjon på grasrota
– Jeg er ikke sikker på om det norske publikumet ønsker å høre suksesshistorier fra Afrika. Det vil antakelig bryte for mye med det bildet de har av kontinentet fra før, mener John Gachie.
Jeg svarer at det får bli mitt problem, og ber han heller ta tak i ett konkret eksempel, nemlig M-pesa, og sette denne kenyanske innovasjonen inn i en større sammenheng.
– Ny teknologi sammen med en økende organiseringsgrad er i ferd med å endre både kommunikasjonsmønstre og ressursstrømmer på helt grunnleggende måter. Dette er kompliserte endringsprosesser der en rekke faktorer spiller inn, sier Gachie.
Det største kenyanske teleselskapet heter Safaricom, der en av de største eierne er britiske Vodafone. De har sammen utviklet M-pesa, med oppstartsstøtte fra britisk uhjelp. M-pesa ble lansert på det kenyanske markedet i mars 2007. Opprinnelig var M-pesa tenkt kun som del av en mikrofinansordning. Men folk tok ordningen i bruk på nye måter som utviklerne ikke hadde tenkt på, ved også å overføre penger seg i mellom. Etter hvert ble M-pesa en bred betalingsordning, som nå også kan brukes for å betale for varer i butikken. Det finnes over 7500 M-pesa-points over hele landet, der de 5,8 millioner brukerne kan ta ut og sette inn penger.
M-pesa-points er lokalisert så vel på de luksuriøse kjøpesentrene som i bitte små butikker ute på bygda eller i de fattigste nabolagene i Nairobi, som Kibera. Det er en lang og varm kjøretur fra sentrum ut til Kibera, som regnes som Afrikas største uformelle bosetting. Like fult er det tett mellom mobiltelefonene utenfor en av de lokale M-pesa-agentene. En av kundene som står i køen, er Freddy Odhiambo. Han er student, men jobber ved siden av studiene, og sender en del penger hjem til mor på landsbygda via M-pesa.
– Ja, det er superenkelt. Du bare trykker deg inn på M-pesa-menyen, sånn, så trykker du på overfør, og velger mottaker, demonstrer Freddy.
Han forteller at han sender penger så ofte han kan, og gjerne i forkant av at han skal hjem på helgebesøk, så blir det ekstra god søndagsmiddag, smiler han.
– Dette har vært en suksess over all forventning, og vi ser nå fram til å bringe M-pesa videre til andre land, sier Pauline Vaughan, sjefen for M-pesa til Ny Tid (se egen sak).
M-pesas suksess kommer til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, at Kenya har liten utbredelse av fasttelefoner og tradisjonelle bankkonti. Innovasjonsforskere trekker gjerne parallellen til trekkfugler og syklister som nyter godt av ikke å ligge først i køen. At den gamle teknologien i liten grad er bygd ut, bidrar til at Kenya kan hoppe over ett ledd og raskt ta i bruk den nyeste teknologien i stort omfang. Før var en stor andel av befolkningen utestengt fra den dynamiske, elektroniske delen av pengeøkonomien, og kunne ikke til enhver tid oppdatere seg på de siste prissvingningene, for eksempel på landbruksvarer. Dessuten kunne det gå lang tid før de fikk betaling, og investere i nye såkorn eller maskiner for å videreforedle råvarene. Dette er nå i ferd med å endre seg.
– Det sier seg selv at dette vil endre økonomien og vilkårene for nyskapning og entreprenørskap drastisk, sier John Gachie.
Vår tids Beatles
Denne økonomiske dynamikken gir positive ringvirkninger og vitaliserer organisasjonslivet, nettverk for kvinner og ungdom, og næringskooperativer, mener han. Tilbake på Slam-poesiarrangementet Wapi står det nå en ny rapper på scenen.
– 80 per cent, roper han.
– 80 per cent, svarer publikum, og slik roper de fram og tilbake.
Prosentropinga innebærer et ønske om enda mer lokalt produsert musikk på kenyansk radio. Andelen har allerede økt betydelig. For noen år siden ble hiphop stort sett importert direkte fra USA, men i dag er mer enn 50 prosent av musikken på kenyansk radio lokalt produsert. Eppy har gått av scenen, og jeg får øye på ham bak scenen der han står og tørker svetten i et stort frottéhåndkle. Jeg prøver å vinke på ham, men får ikke kontakt. I stedet får jeg tak i Moses Mbasu, en av initiativtakerne til Wapi.
– Jeg er sikker på at vår tids Picasso eller Beatles har opptrådt på Wapi, sier han, og hevder videre at Wapi også har en demokratisk funksjon, i tillegg til den kulturelle.
– Definitivt. Nasjonalitet, etnisitet og stammetilhørighet har ikke noe å si her hos oss. Noen har sagt at Wapi skal være utelukkende en svart greie, men da svarer jeg nei. Forskjeller er jo utelukkende en fordel. Samtidig har alle noe felles – som ønsket om å leve det gode liv, sier Mbasu.
Lignende tendenser kan observeres også innen kunstfeltet, på catwalken og på tvskjermen. Før viste tv-kanalene i Øst-Afrika for det meste brasilianske og mexicanske såpeserier, men nå kommer det stadig flere lokale tv-serier som tar opp samtidsaktuelle temaer (se også side 48). John Gachie mener alt dette vitner om en voksende kulturell selvtillit.
– Framveksten av unge, lokale rappere, poeter og skribenter gir håp for framtida. Det er betryggende at disse engasjerte ungdommene får stadig flere arenaer for å kanalisere sitt engasjement. Hvis ikke disse arenaene hadde vært der, ville et alternativ for mange vært å gi opp, og kanskje forsøke å undergrave dagens system gjennom kriminalitet eller politisk ekstremisme av en eller annen form, sier han.
Global politikk
I disse dager lanserer det norske Fellesrådet for Afrika sitt politiske tema for 2009 og 2010. De foregående årene var temaet stormaktsinteresser i Afrika, mens fokus de to neste årene er nettopp «det moderne Afrika».
– Den entydige negative framstillingen av Afrika er et av de aller største problemene kontinentet står overfor, sier daglig leder i Fellesrådet Magnus Bjørnsen til Ny Tid.
For hvordan skal opinionen i rike land som Norge få øynene opp for at afrikanske land har eksportinteresser, at de har noe å selge, dersom kontinentet nesten alltid dekkes negativt?
– Kenya har stor eksportkapasitet på landbruksvarer, sier Wycliffe Kipsang. Han jobber med landbruks- og handelspolitikk i den kenyanske organisasjonen Becon.
– Rike land som Norge må slutte å ødelegge for oss. Dere må legge om landbrukssubsidiene, vekk fra produksjonsdrivende subsidier, som ødelegger prisnivået på verdensmarkedet. Det er urettferdig at fattige kenyanske bønder skal bli utkonkurrert av subsidiert mat fra rike land. Dette er en viktig årsak til at vi ikke har en solid landbruksnæring per i dag, sier Kipsang.
De positive prosessene på grasrotnivå er ingen garanti for stabilitet og økonomisk vekst framover, advarer John Gachie. Han minner om at mange afrikanske land har vesentlige interne problemer, som korrupsjon og politisk ustabilitet, og at det vil helt sikkert komme flere tilbakeslag, som vi nylig har sett både i Kenya og på Madagaskar.
– Men det er også avgjørende hva som skjer i de globale politiske institusjonene. Afrika rammes allerede av klimaendringer vi ikke har forårsaket. Derfor trenger vi både en global klimaavtale og en utviklingsvennlig handelsavtale der rike land tar sitt ansvar, og slutter å ødelegge for oss. Samspillet mellom nye og utviklingsvennlige avtaler på det globale nivået og de positive endringsprosessene vi ser på grasrotnivå, kan gi det store flertallet av afrikanere muligheten til å leve det gode liv, avslutter Gachie.
Tilbake på Wapi-arrangementet har jeg endelig fått tak i rapperen Eppy. Jeg vil altså finne ut av sammenhengen mellom «the sun will shine» og «so unkind». Det er fristende å spørre om han føler seg i slekt med Bjørn Eidsvågs og hans verselinjer «det eneste hun ønsket seg var en solskinnsdag, skyfri himmel, en problemfri time», men jeg lar det ligge.
– «The sun will shine» handler rett og slett om livet mitt, vanskelige situasjoner jeg har vært oppe i, og hvordan man kan mobilisere håp og gripe de mulighetene som livet byr på. Så da sier jeg til meg selv at en dag vil sola skinne, og alt vil være alright, forteller Eppy.
M-pesa
■ Mobilbanksystem som lar brukerne overføre, sette inn og ta ut penger, betale regninger og varer i butikken.
■ 7500 M-pesapoints over hele Kenya, på bensinstasjoner, supermarkeder og små butikker.
■ 5,8 millioner brukere i Kenya.
■ Gratis å åpne en konto, koster mindre enn én dollar å overføre penger.
■ Menyen ligger lagret i sim-kortet, sikkerheten ivaretas gjennom pin-koder.
Eksporterer suksessen:
■ Selskapene bak M-pesa, Vodafone og Safaricom, er nå i gang med å eksportere tjenesten til Tanzania, Afghanistan og India.
■ I tillegg jobber minst fem andre teleselskaper med å lansere like tjenester: Sørafrikanske MTN i 21 land, Monitise og E-Fulusi Africa i Øst-Afrika, Standard Chartered og Citibank sin versjon heter Zap, Mi-Pay og Isys er igang i Sudan, og vil utvide til 22 land.
■ - Ja, Norge har noe å lære av Kenya her, sier Ingjerd B. Spiten i DnbNor til Ny Tid. En tredel av hennes kunder har tatt i bruk sms-bank, mens snittet i Norge er vesentlig lavere. - Det vi kan lære fra Kenya er at bare tjenesten er enkel, og leverandøren har tillitt, så ønsker folk bruke mobilbank, sier hun. DnBNor jobber nå med et testprosjekt der man kan betale med mobil også i butikken, en tjeneste kenyanske M-Pesa allerede tilbyr sine kunder.
Fragmenter fra det moderne Afrika:
Romforskning:
Botswana, Namibia, Sør-Arfika, Tanzania og Kenya er en av to kandidater til å bygge verdens største romteleskop, Square Kilomerte Array (SKA). Teleskopet er et globaltsammarbeid der NASA og ESA bidrar til finansieringen.
Ny sørafrikansk superbil:
– Det er ingen tvil om at Sør-Afrika har ekspertisen som trengs for å bygge en hyperbil, sier bildesigner Chris Barnard til Motoring SA. Modellen, som bare kalles The Barnard, forventes å ha en toppfart på 400 km/t og de første modellene vil bli ferdigstilt sommeren 2009.
Sater på Iphone-spill:
Det gahnesiske spillselskapet Leti Games har skiftet fokus fra pc-spill til Iphone. – Det er på iphone kundene er mest ivrige, sier Eyram Tawia i en fersk demonstrasjonsvideo av selskapets nyeste spill på YouTube
Kunstsentrum:
Nairobi er i dag en regional kunstmetropol der kunstnere fra mange land kommer sammen. – Mange er eksplisitt politiske og tematiserer for eksempel korrupsjon og politikk, som opptøyene etter valget ved årsskiftet 2007-2008. Mens andre, som jeg, er mindre direkte, og mer eksistensielle, sier Fitsum Berhe Woldelibanos, opprinelig fra Ethiopia, nå basert i Nairobi. Foto: Kaare M. Bilden
Nollywood større enn Holly og Bolly:
Nigeriansk filmindustri er verdens største, målt i antall produserte filmer. Hvert år produserer USA 611 filmer og India 934 filmer, mens filmindustrien i Nigeria produserer 1200 filmer.
Informasjonsteknologi:
I Afrikas største slum, Kibera, finnes mange M-pesa-points. Her ser vi Freddy Odhiambo sette inn penger som han skal sende hjem til mor på landsbygda. FOTO: kaare m. bilden
Publisert 17. APRIL 2009
Siste saker
Siste utgave
| Nyheter fra xplosiv.no |