KJEMPER FORTSATT: 80 år gamle U Win Tin har sittet 19 år i fengsel for sitt engasjement for et fritt Burma. I fjor ble han løslatt og tok umiddelbart opp igjen sitt politiske arbeid.

Foto: Åse Sand

Gir ikke opp kampen

29.05.2009 08:00 – Av Åse Sand, Rangoon, Burma

 – Om jeg føler meg trygg? Jeg har sittet 19 år i fengsel og er 80 år gammel. Det betyr ingen ting om jeg blir arrestert igjen.

Det sier U Win Tin, Burmas lengst sittende politiske fange, som ble løslatt i september i fjor.

Ny Tid møter den 80 år gamle demokratiaktivisten i Rangoon. Poet og journalist U Win Tin var en av Burmas mest kjente politiske fanger i det beryktede militærdiktaturet. Han var med og grunnla opposisjonspartiet Nasjonal liga for demokrati (NLD), ledet av Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, i 1988. Året etter, i 1989, ble han fengslet og dømt til 20 års fengsel for «statskritisk propaganda» på grunn av sitt politiske engasjement og fordi han forsøkte å informere FN om brudd på menneskerettighetene i burmesiske fengsler.

Når Ny Tid møter U Win Tin, noen uker før den nye rettssaken mot Kyi denne uka, er han svært entusiastisk. Grunnen er at NLD i slutten av april gjennomførte et landsomfattende møte, noe juntaen med det misvisende navnet State Peace and Development Council (SPDC)  ikke har tillatt på 20 år. Delegatene var spente og fryktet at det kunne bli massearrestasjoner. Det skjedde ikke, men hundrevis av etterretningsfolk overvåket møtet, filmet og tok bilder av deltakerne. Mye tyder på at juntaen vil ha full kontroll over NLD-delegatene fram mot valget som skal avholdes neste år, det første siden 1990-valget.

Militæret sier at valget i 2010 vil innebære overgang til «disiplinært demokrati», men de som kjenner juntaen vet at realiteten ligger i disiplin heller enn demokrati. Valget baserer seg på en grunnlov som ble vedtatt etter folkeavstemming i mai for ett år siden, gjennomført med trusler og tvang. Grunnloven åpner ikke for et fritt og demokratisk valg, men sikrer fortsatt militær makt i sivile klær. SPDC har også vært forutseende nok til å inkludere en paragraf om at burmesere som har vært gift med en utlending, ikke kan lede landet. Dermed utelukkes SPDCs fiende nummer én, Aung San Suu Kyi, som var gift med en brite.

Svakt parti, tøff motstander

U Win Tin har en sympatisk framtoning og ser forbausende godt ut til, tross for alderen og behandlingen han fikk i fengsel. Han har vært utsatt for tortur og manglende tilgang til medisinsk behandling. Han ble holdt i celle laget for militærhunder og fratatt vann og mat i lange perioder. Amnesty International, Reportere uten grenser og andre organisasjoner var svært bekymret for hans helse og oppfordret juntaen gjentatte ganger til å løslate han. Inntil i høst har de vært møtt med døve ører. Men juntaen klarte ikke å knekke kampviljen til 79-åringen. «Jeg vil fortsette å kjempe til vi får demokrati i dette landet», sa han rett etter løslatelsen.

U Win Tin og NLD har imidlertid en tøff oppgave. Siden 2004 har partiet kun hatt tillatelse til å holde hovedkontoret i Rangoon åpent. Partiet har likevel klart å opprettholde uformelle kontaktpunkter over hele landet, hvor medlemmene må møtes i skjul.  

– Vi ikke har kunnet gjøre mye de siste 20 årene. Vi har ikke en gang telefon på kontoret. Myndighetene har kuttet linja. I denne situasjonen sier det seg selv at det er vanskelig å drive politisk arbeid. Partiet er svakt i dag, det må vi innrømme. Likevel vet folk om oss, og de ønsker regimeskifte, sier U Win Tin.  

Flere burmesere Ny Tid har snakket med i Rangoon, tror ikke juntaen vil bøye av. Noen mener valget er uvesentlig og at det ikke vil gjøre noen forskjell. Folk flest har nok med å få mat på bordet og bryr seg ikke om valget. Andre mener valget er «the only game in town» og at man må bruke den sjansen som er. De støtter ikke SPDC, men tror valget kan skape noen åpninger for langsiktig endring. U Win Tin er helt uenig.

– Valget vil ikke føre til endring. Det er de som kommer til oss og sier at NLD må delta, men da tilsidesetter vi vår egen valgseier i 1990. Vi kan ikke gjøre det. Vårt parti sitter med folkets mandat. Vi kan ikke se bort fra alle rettighetsbrudd i dette landet og at Burma nå har mer enn 2100 politiske fanger. Det er ikke mulig for oss å delta med dagens betingelser, understreker U Win Tin.

NLD har på det landsomfattende møtet satt følgende krav til juntaen: løslatelse av alle politiske fanger, gjennomgang av grunnloven for et fritt og demokratisk valg, og dialog mellom SPDC og Aung San Suu Kyi. Dette er ingen radikal endring fra NLDs tidligere politikk, men U Win Tin mener likevel at de har signalisert at de er mer imøtekommende overfor SPDC enn før. I stedet for å avvise valget åpner NLD for å delta hvis grunnloven endres. Og hvis det ikke skjer?

– Det må vi vurdere når registrerings- og valgloven kommer, svarer U Win Tin, og bekrefter dermed at NLD ikke helt har tenkt å lukke døren for valgdeltakelse selv om militærregimet ikke etterkommer kravene.

Mye er usikkert ved valget. Dato er ikke satt, og ingen vet når registrerings- og valgloven offentliggjøres. Men når det først skjer, er det sannsynlig at valget finner sted kort tid etter for å unngå at andre partier kan drive valgkamp over en lengre periode.

Aung San Suu Kyi arrestert

NLD opplevde et valgskred da juntaen åpnet for et fritt valg i 1990. Dette kom uventet på myndighetene, som nektet å godta valgresultatet. I stedet satte de i gang en klappjakt på opposisjonelle og styrket militæret. Fra å ha relativt beskjedne styrker har landet i dag Sørøst-Asias nest største hær, som holder befolkningen i et jerngrep.

Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest samme år og har sittet isolert i sitt hjem i Rangoon i mer enn 13 år til sammen. 14. mai i år ble hun arrestert og overført til det beryktede Insein fengsel i utkanten av Rangoon. Hun er tiltalt for å ha brutt betingelsene for husarresten etter at en amerikansk mann, John Wiliam Yettaw, svømte over Inya-innsjøen til huset hennes. Aung San Suu Kyi skal ha bedt inntrengeren innstendig om å returnere, men han var for sliten og overnattet i to netter.

Militærjuntaen har benyttet hendelsen som et påskudd for å arrestere opposisjonslederen kort tid før husarresten hennes går ut 27. mai, for dermed å kunne sette henne ut av spill ved valget som planlegges i 2010. Hun risikerer fem års fengsel. Det spekuleres i om Yettaw nærmest ble ført inn i en felle av pro-junta personer, som fikk nyss i planene hans om å forsøke å oppsøke The Lady, som hun omtales som av tilhengerne.

Arrestasjonen har skapt sterke internasjonale reaksjoner. Det var aksjoner i mer enn 20 byer over hele verden da rettssaken startet, fra Oslo til Rangoon. Rundt 100 NLD-medlemmer demonstrerte foran hovedinngangen til Insein-fengslet, deriblant U Win Tin. Han skal ha mottatt trusler fra pro-juntagrupper, og NLD er bekymret for sikkerheten hans, ettersom han er et av partiets viktigste medlemmer.

U Win Tin selv er sikker på at han har blitt overvåket døgnet rundt etter løslatelsen i fjor. Han er også fratatt muligheten til å reise ut av Rangoon. eller overnatte andre steder enn på egen adresse, fordi han ikke har fått identifikasjonspapirene tilbake. I Burma må man rapportere til lokale myndigheter hvis man har overnattingsgjester.

For målrettede sanksjoner

NLD har i mange år vært for målrettede sanksjoner mot Burma. Både USA, EU og Norge har ulike sanksjoner, mens asiatiske land heller mot en annen linje, såkalt konstruktivt engasjement. Det internasjonale samfunn har ikke klart å enes om en enhetlig linje mot juntaen og dermed har ingen av tilnærmingene lykkes. Asiatiske land kan gjøre mye mer, mener U Win Tin.

– Asiatiske land er interessert i handel med Burma, derfor legger de ikke mer press på juntaen. Kina er en viktig alliert og har store interesser i Burma. Kinesernes investeringer hjelper ikke oss. De er bare interessert i å drive handel og sikre seg Burmas gassressurser, som vil medføre utbygging av en gassrørledning på tvers av Burma. Det gir Kina energi og juntaen store inntekter, men sivilbefolkningen lider og får ingenting. Men for å sikre sine økonomiske investeringer har Kina også interesse av et stabilt Burma. Det krever politisk endring og det får vi ikke uten et regimeskifte, understreker han.

Nabolandenes interesse i Burma har økt med funn av store gassressurser utenfor kysten av landet, noe som skjedde mens U Win Tin satt fengslet.

– I hvilken grad var det mulig for deg å få informasjon om hva som skjedde utenfor murene?

– All informasjon ble forsøkt stoppet. Når vi hadde besøk, kunne vi ikke stille politiske spørsmål. Da kom vaktene med en gang. Samtidig gjorde vi det vi kunne for å gå utenom reglene. Vi var for eksempel flere fanger som solgte mat og andre gaver som besøkende hadde med til oss. Dette brukte vi til å bestikke vakter for å gi oss en avis. Vi produserte også en egen nyhetsbulletin, som vi distribuerte blant fangene. En gang klarte jeg å smugle inn en radio. Da det ble oppdaget, ble dommen min forlenget med sju år.

U Win Tin har allerede betalt to tiår i fengsel for kampen for et demokratisk Burma. Mye har forandret seg i Norge på denne tiden, for ikke å snakke om hos de asiatiske tigrene det vil være naturlig å sammenligne Burma med. Men svaret U Win Tin gir på spørsmålet om hvilke forandringer han la merke til da han ble løslatt, er beskrivende for utviklingen i Burma:

– Faktisk synes jeg det ikke er så mange endringer. De er mer overflatiske, som at folk bruker andre klær. Mer alvorlig er at det har blitt tøffere å overleve, men generelt er lite forandret. Systemet er det samme.

Åse Sand er tilknyttet Den norske Burmakomité. Sand var i Burma i månedsskiftet april-mai for å undersøke hva burmesere mener om situasjonen i landet.