Foto: istockphoto.com

Etter finanskrisen

Råtne amerikanske huslån har senket Island og fått europeiske banker til å skjelve. Nå krever politikerne kontroll over finansmarkedene. – Den økonomiske globaliseringen er i fare, sier professor Helge Hveem.

17.10.2008 08:09 – Av Maren Næss Olsen

Finansverden står på hodet. Når amerikanere som ikke kan betale tilbake boliglånene sine, får europeiske finanshus til å skjelve og islandske banker til å falle sammen som korthus, er det ikke rart det blir bråk. Verdens pengemarkeder har blitt globale uten at reguleringene har fulgt med. Nå raser børsene, mens bankene klapper sammen. Og europeere roper etter kontroll.

– Den økonomiske globaliseringen er i fare. Ideen om at finansmarkedene kan regulere seg selv er død, sier Helge Hveem til Ny Tid.

Han er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, og ga i fjor ut boka Økonomisk globalisering – politisk styring om forholdet mellom internasjonal politikk og økonomi.

Det har stormet den siste uka. Sist søndag innkalte Kristin Halvorsen i all hast til pressekonferanse for å annonsere at staten låner norske banker 350 milliarder kroner. I Storbritannia har Gordon Brown delvis nasjonalisert åtte store banker. Det viser at de globale institusjonene har feilet, ifølge Hveem. 

– Hvis man vil videreføre den økonomiske globaliseringen, må man gjøre noe radikalt med finanssystemet. Det holder ikke med reguleringer i hvert land, man må få til noe på internasjonalt nivå, sier han.

Og Hveem er ikke den eneste som vil ha forandring. Frankrikes høyreorienterte president Nicolas Sarkozy er den av EUs statsledere som har gått lengst. «Ideen om et allmektig marked uten regler eller politisk styring er galskap», sa han under en tale i Toulon 25. september. «Selvregulering er ferdig. Laissez-faire er ferdig. Det allmektige markedet som alltid har rett, er ferdig.»

Sarkozy, som for tiden har presidentskapet i EU, vil nå at verdens stormakter skal bli enige om en full overhaling av finansinstitusjonene som ble skapt etter den USA-dominerte Bretton Woods-avtalen i 1944, der det internasjonale pengefondet (IMF) ble etablert som en form for global sentralbank. «Vi kan ikke styre økonomien i det 21. århundre med institusjonene fra det 20. århundre», sa han i Toulon.

Også andre europeiske statsledere snakker i samme baner. Tysklands Angela Merkel klager fordi USA og Storbritannia ikke ville høre på forslagene hennes om strengere regler for hedgefond og kredittratingsbyråer da hun var president for G8-gruppen for to år siden. Storbritannias statsminister Gordon Brown vil ha et internasjonalt overvåkningsorgan for å få kontroll med de kaotiske finansmarkedene, gjerne i regi av det internasjonale pengefondet IMF.

Når systemet bygges om, må nye deler av verden bringes inn i varmen for å holde den internasjonale handelen i gang, mener Hveem.
– På lengre sikt kan man ikke lage et nytt system uten at Kina og India bringes inn og får beslutningsmakt. Det må USA og Europa være villige til, sier han.

Boblen som brast


Finans er den sektoren i verden som har vært gjenstand for størst globalisering og avregulering de siste 30 årene. I praksis har hele verden nå ett finansmarked, som er åpent 24 timer i døgnet. Men globaliseringen har kommet med en pris: Med de frie bevegelsene sprer økonomiske kriser seg raskt fra land til land. Og finansinstitusjonene har ikke fulgt med i timen.

Krisen som nå slår inn over Europa, begynte som en lokal lånefest i USA, der fattige amerikanere tok opp såkalte subprime-lån, risikofylte høyrentelån som ble gitt til folk med dårlig kreditthistorie. Lånene ble pakket inn i avanserte finansielle produkter som ikke engang bankene forsto fullt ut, og de ble solgt til banker og fond over hele verden som var villige til å ta stor risiko for å få høy avkastning.

– Risikoen ble lagt inn i masse instrumenter og sendt verden rundt. Den ble nærmest usynlig. Men at risikoen flyttes, fjerner den ikke, sier finansprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole.

Da boligprisene begynte å synke, og amerikanerne ikke lenger hadde råd til å betale tilbake lånene sine, oppsto det panikk. For de råtne amerikanske lånene hadde sneket seg inn i banker verden over. Og plutselig turte ingen lenger å låne til hverandre.

– Måten det ble gjort på, skapte frykt. Til slutt ble hele bankvesenet paralysert. Dette er et dramatisk tap av ansikt for USA. De har vært utrolig stolte av sine finansmarkeder og sin innovasjon og dynamikk, sier Johnsen.

Siden har banker falt, og debatten om regulering av finanssektoren rast. Helge Hveem mener debatten er preget av etterpåklokskap.
– Det er veldig få som har ropt varsko. Det gjelder USA, men ikke minst stakkars Island. Det har vært en ideologi som har sagt at markedskreftene skal råde. Hadde man grepet inn tidligere, kunne man unngått mye, sier Hveem.

Nå maner professoren til gjennomtenkte redningsaksjoner.

– De statlige redningsoperasjonene med en blanding av kreditt og garantier er jo nødvendige, men vi må sørge for at de gjennomføres slik at staten får igjen pengene om ting snur seg. Gordon Brown har lagt det rette grunnlaget for det med statlig overtakelse av bankene. Det forbauser meg at ikke Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg har gjort det samme denne gangen, sier han.

Staten på moten


Nå har regulering igjen kommet på moten. Det merker leder Emilie Ekeberg i organisasjonen Attac, som ble grunnlagt i etterkant av finanskrisen i Asia i 1997. Attac kjemper for skatt på finanstransaksjoner for å hindre spekulasjon og fordele ressursene bedre.

– Jeg tror ikke finanskrisen automatisk fører til bedre regulering, men nå er det lettere å snakke om det fordi alle snakker om det.  Nå er jo verdensbildet der, sier hun.

Ekeberg mener dagens finanssystem er ustabilt, ineffektivt og skadelig.
– En rekke politiske vedtak har lagt til rette for denne krisen. Man har gitt fra seg den demokratiske kontrollen fordi man har trodd at markedet styrer best, sier hun.

Attac krever blant annet at det innføres skatt på børstransaksjoner og forbud mot såkalt «shorting»: å spekulere i at aksjekurser går ned.
NHH-professor Johnsen er på sin side redd for at venstresiden skal få gjennomslag for nye og lite gjennomtenkte reguleringer i etterkant av finanskrisen.

– Det finnes ikke noe perfekt reguleringssystem. En kan ikke regulere bort problemer uten å skape flere. Vi har mange av reguleringene vi trenger, men vi må bruke dem bedre. Når Brown snakker om et globalt overvåkningsorgan, er det en god idé.  Og nå snakker jeg ikke om innstramming, men om overvåkning: Hvis det brenner i en skau kan vi raskere få identifisert brannen. I dag har kapitalmarkedene løpt fra finanssystemet, sier han.

NHH-professoren mener nye regler kan føre til et dårligere bankvesen og lavere økonomisk vekst.
– Vi må passe på å ikke kaste ut babyen med badevannet. Kapitalistene er nyttige idioter. Griskhet og kapitalisme fører til at kaken alle skal dele blir større, sier han.

Johnsen mener nye reguleringer kan få utilsiktede konsekvenser.
– Spekulantene gjør en nyttig jobb. Hvis vi fjerner retten til å «shorte», er det kun optimistene som råder på aksjemarkedet. Da kan vi virkelig risikere bobler, sier han.

Farvel, globalisering

På 1930-tallet lå det økonomiske samarbeidet i verden nede etter det amerikanske børskrakket, og depresjonen bredte seg, blant annet fordi landene vendte seg innover og sluttet å handle med hverandre. Nå kan det bli opp til Asia å sørge for at det ikke skjer igjen.

Samfunnsøkonom Yash Tandon er opprinnelig fra Uganda, og direktør for tenketanken South Centre, som har hovedkontor i Genève og representerer landene i Sør. Han kommer til Globaliseringskonferansen på Folkets Hus i Oslo 8. november for å snakke om finanskrisen. Og han tror den stikker dypere enn mange aner.

– Globaliseringen har kommet til veis ende. Det vi vil se fremover er nasjonalisering og regionalisering, sier han på telefon til Ny Tid.
Da Bretton Woods-avtalen ble underskrevet i 1944, satt forhandlerne med tilnærmet blanke ark. Seierherrene etter andre verdenskrig ble enige om en ny økonomisk verdensorden der USA og Europa dominerte. Tandon mener finanskrisen viser at Bretton Woods-systemet nå har utspilt sin rolle.

– Et sentralisert globalt finanssystem er ikke mulig lenger. Det vi ser nå er at alle tar seg av sine egne land: Irland nasjonaliserer bankene sine, det samme gjør Gordon Brown i Storbritannia. Vi må innkalle til en ny konferanse, og landene i Sør må tenke nøye igjennom sin rolle. Jeg mener den bør finne sted i Beijing, sier han.

Tandon mener landene i Sør nå er bedre rustet enn USA og Europa, selv om også asiatiske børser skjelver.
– Alle kommer til å merke denne krisen, men relativt sett kommer Asia styrket ut. India og Kina har store hjemmemarkeder, og økonomien er ikke så sammenvevd med den globale, sier han.

Asia kommer

Verdens rikeste mann, den meksikanske telemiliardæren Carlos Slim, sa i et intervju med nyhetsbyrået AFP at Kina er verdens viktigste land for å finne løsninger på finanskrisen. Kina eier amerikanske statsobligasjoner for 1000 milliarder dollar, og kan bidra til å stabilisere den amerikanske økonomien, ifølge Slim.

Også Hveem mener India og Kina vil bli viktige for å få verdensøkonomien på fote igjen i tiden fremover.
– Kina har dekket USAs underskudd i mange år. Så sterke som kineserne er nå, ser jeg for meg at de vil kunne gjøre noe. Asia er enormt viktig, fordi det er der den økonomiske veksten skjer. Dessuten har de enorme dollarreserver, sier han.

Men framtidig drahjelp fra Asia kan bety at India og Kina krever mer makt i de internasjonale finansinstitusjonene. I dag har Kina 3,7 prosent av stemmene i IMF. Det er færre enn Benelux-landene. India er med 1,9 prosent av stemmene så vidt større enn Sverige, mot USAs 16,8 prosent. En uskreven regel sier også at presidenten for IMF skal være fra Europa, mens Verdensbankens president skal være fra USA.

– Nå må IMF må gjøre noe med beslutningsstrukturen sin. Jeg mener man må gå radikalt til verks, og gi de nye økonomiene plass. Hvis USA fortsetter å ha vetorett, vil vi se en regionalisering av verdensøkonomien, der Asia skaffer seg sitt eget stabiliseringsfond, sier Hveem. 

Han mener den aktive rollen amerikanske og europeiske myndigheter har spilt de siste ukene, med nasjonalisering av banker i både USA og Europa, viser IMFs dobbeltmoral.

– Når fondet gir støtte til innstrammingstiltak i utviklingsland, er det fortsatt et krav at de må slanke staten. Etter det USA og Europa har gjort nå, må IMF slutte med den slags. De mektige har praktisert et annet sett med spilleregler, sier han.

Tidligere var finanskriser noe som skjedde i andre deler av verden. Nå er kortene snudd. Da må kanskje spillereglene i verdens globale kasino også endres.

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

17.-23. oktober 2014

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: abo@nytid.no.

Abonnement: Telefon:  23 36 19 53 (11-16). Epost: abo@nytid.no. Debatt: <