På vei mot folkemord?

Norske myndigheter må avgjøre hvilken rolle de ønsker å spille i Burundi: Volden tiltar, og tendenser fra massakrene i nabolandet Rwanda gjentar seg. Vesten har også ansvar for at de etniske konfliktene øker.

Foto levert Ny Tid av en borger-journalist. (Bildet er sladdet)

I Burundi brukes etniske motsetninger til å bygge opp under en konflikt som bare tjener lederne – som ønsker å beholde makten. Imidlertid ser det ut til at store deler av den burundiske befolkingen, hutuer så vel som tutsier, ikke vil delta i den etniske volden. Mange av dem rapporter om overgrepene til omverdenen. Da er det viktig at verden lytter.
Som i så mange andre konflikter er pressen og opposisjonen de første til å bli rammet av volden. Flere pressefolk er drept, og menneskerettighetsforkjempere blir angrepet. Drøyt 300 000 mennesker har flyktet fra landet siden april i fjor. EU og USA har trukket ut personell fra landet, og advarer sine borgere mot å reise til Burundi.

Rough Cut – Teaser from Integritet Film on Vimeo.

Borgere tar mobilbilder. Med fullstendig fravær av uavhengig presse er det befolkningen som gjennom mobiltelefonkameraer sender ut bilder av volden. Eksempelvis angriper politiet hver natt bydeler i Bujumbura. Mange forsvinner sporløst. Hver morgen finner man vanligvis mellom fem og ti lik i gatene. Lokalbefolkningen opplever det som en taktikk for å skremme folk fra å delta i opprøret. Om morgen den 12. desember ble det funnet 21 drepte, mange av dem var bundet med hendene på ryggen og skutt gjennom hodet. Hærens talsperson oberst Gaspard Baratuza påstår at de drepte er opprørere som angrep militærbaser 11. desember. Natten mellom 11. og 12. desember ble 87 mennesker drept – det største antallet siden april. Samlet har det blitt drept hundrevis av mennesker siden august. Bildene som «borgerjournalistene» sender ut, viser lik av skjendede kvinner og lemlestede kropper. Fotoene er så grusomme at verdenspressen kvier seg for å trykke dem. Blant bildene som har kommet ut fra Burundi, er det identifisert et familiemedlem til mennesker som bor i Norge. Personen tilhørte tutsi-minoriteten.

Fotoene er så grusomme at verdenspressen kvier seg for å trykke dem.

Zurra
Zurra

 

I september, samtidig som volden i Burundi tok til for alvor, tok norsk politi på oppdrag fra UNE inn flere burundiere til den burundiske ambassaden for å hente inn opplysninger om hvor deres slektninger befant seg. Flyktningene det her er snakk om er tutsier, som opplevde det svært skremmende å bli sendt til ambassaden. Norge skrev under en utleveringsavtale med Burundi i 2009, og fire burundiere har blitt sendt ut siden konflikten startet i april 2015. Flere flyktninger fra Burundi har opplevd at slektninger har blitt drept, samtidig som Norge skrev under utleveringsavtalen. Det at konflikten blir etnifisert gjør dem enda reddere (se undersak).

Tjener ikke befolkningen. I april tok unge, utdannete burundiere til gatene for å protestere mot at Burundis president Piere Nkurunziza hadde satt grunnloven til side for å stille som president for en tredje periode. Nkurunziza har før dette forsøkt – uten hell – å avvikle maktdelingslovene som ble innført etter borgerkrigen (1993–2005). Disse lovene garanterer en minimumsrepresentasjon av tutsi-minoriteten på alle nivåer i samfunnet.
Som svar på protestene valgte Nkurunziza å angripe sin egen befolkning, og volden som politi og militære står for, tok en stadig mer etnisk dreining. Flere instanser i FN frykter at Nkurunziza skal sette i gang et folkemord på tutsi-befolkingen. Den 9. november erklærte Adam Dieng, FNs generalsekretærs spesialrådgiver for forhindring av folkemord, i en pressemelding fra FN at konflikten er ved et «vendepunkt». Utenriksminister Børge Brende har også utryktt bekymring for situasjonen.

 

Borgerkrig? USAs spesialutsending i Sentral-Afrika, Thomas Perriello, frykter at situasjonene skal utvikle seg til en borgerkrig. Rwandas president Paul Kagame påstår at FDLR – militsen som dannet seg på restene av grupperingene som gjennomførte folkemordet i nabolandet Rwanda i 1994 – har dratt fra Kongo over til Burundi. Det er frykt for at andre militser som holder til i Sørøst-Kongo skal komme over til Burundi, og at konflikter som har utgangspunkt i landene rundt, også skal bli utkjempet i Burundi. Dette gjør ikke grunnlaget for et folkemord mindre, men det forandrer betingelsene for hvordan situasjonen utvikler seg. Perriello understreker også at muligheten for folkemord er like mye til stede selv om situasjonen skulle utvikle seg til en borgerkrig.

En retorikk som gir gjenklang fra hat-radioen RTLM.

Ifølge folkemordkonvensjonene av 1948 er folkemord en serie med overgrep som har til hensikt å utrydde en gruppe, enten delvis heller helt. Det sikreste tegnet er systematiske drap på barn. I Rwanda brukte de mest ekstreme Hutu Power-gruppene machete for å voldta tutsi-kvinner og totalt kastrere tutsi-menn. De mest omfattende estimatene teller 1,2 millioner drepte tutsier og moderate hutuer i løpet av 100 dager. Folkemordet på tutsiene var nøye planlagt, og ble gjennomført på bakgrunn av lister over hvem som skulle drepes og hvor de bodde.
Hva som utgjør forutsetningene for at et folkemord skal utvikle seg, er noe vi ønsker å undersøke i vår film Rough Cut – en dokumentarfilm som ikke står på bødlenes side, som er under produksjon. I filmen vil vi la både overlevende, de som beskyttet sine medmennesker, samt overgripere som tar ansvar og angrer på det de har gjort, komme til orde.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer