Hver sommer, omtrent samtidig som temperaturene begynner å stige, kommer også bikinireklamen til de store moteselskapene. Da dekkes reklameflatene med sommerkledde modeller som ikke bare skal selge oss bikinier, men også et løfte om idealkroppen. I et samfunn hvor skjønnhetspresset kan føles nærmest altomfattende, er kanskje ikke disse reklameplakatene det viktigste i verden – men de er faktisk en dokumentert kilde til dårlig selvtillit for utallige norske ungdommer. Det grunnleggende problemet med den retusjerte reklamen er ikke at man endrer fargen i et bilde eller skrur opp kontrastene. Problemet oppstår når man endrer proporsjonene på menneskekroppen, som å gi dem mindre lår og mage, og større rumpe og pupper. Modellene blir retusjert til ugjenkjennelige og uoppnåelige idealer.
Ungdom, og da særlig unge jenter, opplever ett enormt utseendepress. Én av tre unge jenter oppgir at de får dårligere selvbilde av å se på reklame for mote. Og problemet er at reklamen er overalt. Du kan ikke velge den bort. Vi blir hele tiden eksponert for retusjerte og manipulerte kropper. Vi ser dem på tv, i moteblader, i reklame på nettet, i sosiale medier og ikke minst på reklameplakatene som klistres opp på ulike flater i hele bybildet. Og ungdom sammenligner seg med det de ser. 30 prosent av norske jenter mellom 8 og 19 år føler seg for tjukke, selv om de ikke er det. I ytterste konsekvens kan det massive utseendepresset føre til spiseforstyrrelser og personlige tragedier.
Politisk ansvar. For noen uker siden kom motebladet Det Nye med en utgave hvor ingen av modellene var sminket eller retusjert. Bladet er også det eneste i Norge som merker bilder de tror eller veit er retusjert, med en advarsel. På denne måten er de med på å redusere noe av det konstante skjønnhetspresset.
Det Nye har tatt mer ansvar for unge jenters helse enn det Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gjort.
For et års tid siden leverte Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) rapporten «Retusjert reklame og kroppspress», bestilt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Rapporten går inn for alle tiltak som kan redusere kroppspress blant ungdom, inkludert merking av retusjert reklame – men så langt har ikke departementet fulgt opp med noen tiltak. Til nå har faktisk Det Nye tatt mer ansvar for unge jenters helse enn det Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og likestillingsminister Solveig Horne har gjort. Det er helt bakvendt. Kampen mot det skadelige skjønnhetspresset burde jo nettopp vært en politisk oppgave.
Gjennom nettverket Ungdom mot retusjert reklame har vi i Rød Ungdom sammen med andre ungdomsorganisasjoner tatt saken i egne hender. Vi har gjort det som burde vært en offentlig oppgave, nemlig merket den retusjerte reklamen med en advarsel. Tilbakemeldingene vi har fått etter at vi har vært rundt med advarselsplakater, har utelukkende vært positive. Ungdom som skriver til oss sier selv at de føler seg bedre når de blir klar over at modellene på reklameplakatene er retusjerte. Da blir det lettere å forstå at det reklamen formidler er unaturlige og uoppnåelige idealer som man ikke kan måle seg med.
Selv om det er bra at Det Nye har et bevisst forhold til hva de formidler, er det tvilsomt at alle andre kommersielle aktører kommer til å gå i spissen for å redusere skjønnhetspresset. Det er derfor Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet må på banen. Vi har flere ganger tidligere utfordret likestillingsminister Solveig Horne, uten å få svar. Nå er vi lei av å vente, og lei av å ikke bli lyttet til. Har Horne i det hele tatt lest rapporten hennes eget departement bestilte? Det Nye har gjort sitt. Hva vil Solveig Horne gjøre?
Politiske ungdomsorganisasjoner
som deltar i denne spalten:
Unge Venstre, Grønn Ungdom, Fremskrittspartiets Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom, Unge Høyre, Senterungdommen, AUF, KrFU, Ungdom mot EU og
Europeisk Ungdom.
Øhn Mehlen er leder i Rød Ungdom.