Oljens Piketty

Trodde du Gud, Allah, Jesus og Muhammed har vært hovedårsaken til verdens kriger og konflikter? Da bør du tro om igjen.

Paal Frisvold
Email: Pfrisvold@gmail.com
Publisert: 16.09.2015

Matthieu Auzanneau. Den store historien om petroleum: Svart gull. La Décoverte, 2015

«Vi har gjennom mer enn et halvt århundre hatt Frankrike å takke for noe av det største vi har levet på,» sa Bjørnstjerne Bjørnson i sin tale under hedringen av ballongfarene som i 1870 hadde flyktet fra Bismarcks parisblokade og landet på Lifjell i Telemark. Lite visste Bjørnson da om Frankrike slik det skulle utvikle seg – og om franske Thomas Piketty som nylig satte hele det anglosaksiske økonomiske establishmentet i sjakk ved å vise hvordan økonomisk velstand er fordelt på godt og vondt.

Øyeåpner. Det er ikke snakk om hvorvidt Piketty får Nobelprisen i økonomi, men når han får den, ble det slått fast på Civitas tettpakkede frokostmøte en pen augustmorgen i fjor. Nå bør Civita snarest reservere Universitetets Aula for å komme den kaffefinansierte Piketty-fanklubben i forkjøpet: Gjør plass til Matthieu Auzanneau – mannen som vil endre vårt syn på oljen like mye som Piketty endret vårt syn på økonomien. Eller snarere: åpnet våre øyne. Den store forskjellen mellom de to er at boken Den store historien om petroleum: Svart gull antakelig ikke vil mobilisere blekksprut verken fra Financial Times’ Marcus Wolf eller fra Civitas Kristin Clemet og Kjetil Alstadheim. Aller først vil det nok bli stille – veldig stille – lenge. For skal man få med seg alle historiske, politiske og økonomiske detaljer spredt over de 629 sidene, supplert med 1800 kildehenvisninger, kreves det tid, fokus og ro. I Svart gull blir connecting the dots – å finne det store bildet – et understatement. Først viser forfatteren gjennom et hundretalls sider hvordan olje i forskjellige former har vært benyttet i nær sagt alle kriger de siste 1500 år: fra Zhu-dynastiet som i 578 jaget tyrkerne med ild fra byen Jinquan, til arabernes tokt i Konstantinopel i 674, og videre til Amalric den 1., kongen av Jerusalem, som satte fyr på Kairo i 1168. Eksemplene fortsetter opp igjennom historien – alt på grunn av det svarte gullet.

Alt han påstår er grundig dokumentert. Dette er real stuff. Det er bare å begynne å trene seg på å uttale Matthieus navn, raskt og uanstrengt: «matjø åzannå».

Veldokumentert. Biter ikke leseren på, er det fordi han eller hun ikke har lest bloggen Oil Man i Le Monde siden 2010, og avskriver Matthieu Auzanneau som en eller annen Pål Steigan i franske ulveklær. Og ja, tanken på typisk syttitalls-AKP-oppgulp av konspiratorisk historieskriving hvor kapitalen er roten til alt ondt, smatt frem under lesningen. Men så, litt etter litt – etter å ha sjekket fotnoter, litteraturlister, historiebøker og sist, men ikke minst forfatterens kredibilitet: Alt han påstår er grundig dokumentert. Dette er real stuff. Det er bare å begynne å trene seg på å uttale Matthieus navn, raskt og uanstrengt: «matjø åzannå». Nå må Kristin Clemet venne seg til å uttale den stemte z-en i etternavnet – akkurat som hun måtte huske å legge trykket på siste vokal i «Piketty» for å unngå å rødme på Dagsnytt 18.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.