Oljens Piketty

Trodde du Gud, Allah, Jesus og Muhammed har vært hovedårsaken til verdens kriger og konflikter? Da bør du tro om igjen.

Paal Frisvold

Matthieu Auzanneau. Den store historien om petroleum: Svart gull. La Décoverte, 2015

«Vi har gjennom mer enn et halvt århundre hatt Frankrike å takke for noe av det største vi har levet på,» sa Bjørnstjerne Bjørnson i sin tale under hedringen av ballongfarene som i 1870 hadde flyktet fra Bismarcks parisblokade og landet på Lifjell i Telemark. Lite visste Bjørnson da om Frankrike slik det skulle utvikle seg – og om franske Thomas Piketty som nylig satte hele det anglosaksiske økonomiske establishmentet i sjakk ved å vise hvordan økonomisk velstand er fordelt på godt og vondt.

Øyeåpner. Det er ikke snakk om hvorvidt Piketty får Nobelprisen i økonomi, men når han får den, ble det slått fast på Civitas tettpakkede frokostmøte en pen augustmorgen i fjor. Nå bør Civita snarest reservere Universitetets Aula for å komme den kaffefinansierte Piketty-fanklubben i forkjøpet: Gjør plass til Matthieu Auzanneau – mannen som vil endre vårt syn på oljen like mye som Piketty endret vårt syn på økonomien. Eller snarere: åpnet våre øyne. Den store forskjellen mellom de to er at boken Den store historien om petroleum: Svart gull antakelig ikke vil mobilisere blekksprut verken fra Financial Times’ Marcus Wolf eller fra Civitas Kristin Clemet og Kjetil Alstadheim. Aller først vil det nok bli stille – veldig stille – lenge. For skal man få med seg alle historiske, politiske og økonomiske detaljer spredt over de 629 sidene, supplert med 1800 kildehenvisninger, kreves det tid, fokus og ro. I Svart gull blir connecting the dots – å finne det store bildet – et understatement. Først viser forfatteren gjennom et hundretalls sider hvordan olje i forskjellige former har vært benyttet i nær sagt alle kriger de siste 1500 år: fra Zhu-dynastiet som i 578 jaget tyrkerne med ild fra byen Jinquan, til arabernes tokt i Konstantinopel i 674, og videre til Amalric den 1., kongen av Jerusalem, som satte fyr på Kairo i 1168. Eksemplene fortsetter opp igjennom historien – alt på grunn av det svarte gullet.

Alt han påstår er grundig dokumentert. Dette er real stuff. Det er bare å begynne å trene seg på å uttale Matthieus navn, raskt og uanstrengt: «matjø åzannå».

Veldokumentert. Biter ikke leseren på, er det fordi han eller hun ikke har lest bloggen Oil Man i Le Monde siden 2010, og avskriver Matthieu Auzanneau som en eller annen Pål Steigan i franske ulveklær. Og ja, tanken på typisk syttitalls-AKP-oppgulp av konspiratorisk historieskriving hvor kapitalen er roten til alt ondt, smatt frem under lesningen. Men så, litt etter litt – etter å ha sjekket fotnoter, litteraturlister, historiebøker og sist, men ikke minst forfatterens kredibilitet: Alt han påstår er grundig dokumentert. Dette er real stuff. Det er bare å begynne å trene seg på å uttale Matthieus navn, raskt og uanstrengt: «matjø åzannå». Nå må Kristin Clemet venne seg til å uttale den stemte z-en i etternavnet – akkurat som hun måtte huske å legge trykket på siste vokal i «Piketty» for å unngå å rødme på Dagsnytt 18.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

---
DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.