Foto: Kristelig Folkeparti/flickr

KrF ordnet borgerlig kristenkrav for skolebarn

Kan bli stanset i Strasbourg

Mandag fikk Kristelig Folkeparti igjennom at skolebarn skal ha minst 55 prosent kristendom i nytt KRL-fag. Men advokat Njål Høstmælingen og menneskerettighetssenter varsler at Norge kan tape i Strasbourg igjen. De advarer mot en formalisering uten økt fritak.

06.10.2013 11:29 – Av Tika Sofia León tips@nytid.no

 

Seier. Etter 12 dager med sonderingsmøter ble det mandag 30. september kjent at Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) ikke vil danne regjering med Høyre og Fremskrittspartiet (Frp). Men de har inngått en forpliktende samarbeidsavtale med regjeringspartiene Høyre og Frp.

 

«De 5,6 prosentene som stemte KrF har sannelig fått valuta for pengene,» understreket en fornøyd KrF-leder Knut Arild Hareide mandag.

 

Og ikke uten grunn. For i den sju sider lange avtalen kommer det fram en sentral endring av dagens fag med Religion, livssyn og etikk (RLE. I den borgerlige avtalen står det:

 

«RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst. kristendom gjeninnføres.»

 

Men formuleringene kan innebære juridiske problemer sett opp mot Barnekonvensjonen og internasjonale avtaler Norge er bundet av.

 

Njål Høstmælingen, advokat og direktør ved International Law and Policy Institute (ILPI), synes selve prosentsatsen i seg selv er et tegn på forskjellsbehandling.

 

– Det ideelle er å behandle alle religioner og livssyn likt, for på den måten søke å nå de målene som settes i barnekonvensjonen om at opplæringen skal gi barnet grunnlag for selvstendige beslutninger. Selv synes jeg 55 prosent er temmelig drøyt – da er det ikke barnet eller tro som er i sentrum, men promotering av en bestemt trosretning, sier Høstmælingen til Ny Tid.

 

Dagens RLE-fag har siden grunnskolens religionsfag KRL (Kristendom, religion og livssyn) ble innført i 1997, da fritaket ble sterkt begrenset, vært gjennom en rekke endringer. Det gamle KRL-faget ble sist endret i 2008 til dagens fag, RLE, for å nedtone den kristne profilen. Dette skjedde som følger av at den norske stat ble dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i juni 2007. FNs menneskerettighetskomité hadde da allerede i 2004 påpekt det problematiske med KRL-faget. Både humanetikere, ateister og Det mosaiske trossamfunn var kritiske til faget.

 

– Det gamle KRL-faget var en minimumsløsning, der KrF og andre trumfet gjennom en løsning som innebar mest mulig kristendom og forkynnelse. De ble kanskje litt vel «grådige», og fant ikke den rette balansen opp mot barns og foreldres religionsfrihet i et flerkulturelt Norge, sier Høstmælingen.

 

Luthersk stat

 

Han påpeker at Strasbourg, FN og andre instanser vil ta hensyn til konteksten det nye kristendomsfaget vil inngå i – nemlig at Norge som stat formelt har en svært sterk tilknytning til én enkelt tro, nemlig den evangelisk-lutherske:

 

– Et annet moment som vektlegges, er statskirkens sterke plass i Norge, og det at presset herfra teller inn i hvordan andre religioner og livssyn behandles. Faget og fritaksretten i RLE-faget ble endret til å bli greit nok innenfor de menneskerettslige kravene. Men når Grunnloven endres slik at vi får en kristen formålsparagraf, og statskirken døpes om til «Den norske Folkekirke», og når man nå vil gjeninnføre et nær sagt kristendomsfag, kan det godt være at vi igjen er i ferd med å tråkke feil i forhold til menneskerettighetene, særlig som forvaltet av FNs menneskerettighetskomité, påpeker Høstmælingen overfor Ny Tid.

 

Advarer mot pakkeløsning

 

Jurist Ingvill Thorson Plesner, seniorrådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter, sier at det at én religion har større plass i faget i seg selv ikke vil være nok til å slå fast at det foreligger menneskerettighetsbrudd eller krenkelse av religionsfrihet, foreldreretten eller diskrimineringsvern.

 

– Det vil bli gjort en skjønnsmessig vurdering der innholdet i faget og navnet på faget ses i sammenheng med at det er større vekt på én religion i lys av lovverket, for å si om det samlet sett åpner for eller ikke gir en god nok garanti mot menneskerettighetsbrudd, sier hun.

 

Plesner ved Senter for menneskerettigheter advarer nå det nye borgerlige flertallet før samarbeidsplattformen formaliseres:

 

– Jeg kan ikke utelukke at dette samlet kan ses som brudd. Norge bør her være forsiktig og prøve å gjøre hva de kan for å unngå at de skal få en smekk på fingrene igjen. Mitt råd er ikke både å øke omfanget av kristendomsundervisningen til 55 prosent og å innføre K-en i fagnavnet. Hvis man absolutt vil gjøre noe i den retningen, som jeg mener ikke er en god idé, så burde man i hvert fall bare velge en av delene for å være på den trygge siden rent menneskerettslig, sier Plesner til Ny Tid.

 

Hun påpeker at både FN og Menneskerettighetsdomstolen betonte den sterke rollen den lutherske tro har i det norske statsapparatet.

 

– Både FNs menneskerettskomité og EMD la i sin kritikk av KRL-faget stor vekt på rammeverket for faget – både i grunnloven og opplæringsloven. De viste blant annet til at grunnloven hadde en referanse til statens religion og at skolen ifølge Opplæringsloven skulle gi barna en kristen og moralsk utdannelse. Dette utgjorde tolkningsrammen for kritikken av faget, sier Plesner. Hun påpeker samtidig endringen de senere år:

 

– Grunnloven og formålsparagrafen har siden da blitt endret på disse punktene, og kristendommens rolle kan sies å være litt nedtonet i de nye bestemmelsene. Dette vil nok internasjonale organer legge vekt på om de skal vurdere faget igjen, påpeker hun.

 

Som følge av FN-kritikken i 2004 og Strasbourg-dommen i 2007 ble det regjeringsutnevnte Bostadutvalget opprettet. Deres oppgave var å utarbeide nye formålsparagrafer for barnehage og skole. Utvalgets forslag ble forkastet, fordi opposisjonspartiene KrF, Høyre og Frp syntes den kristne forankringen var for svak. Stortingspolitikerne samlet seg istedenfor om et forlik som bygget på utvalgets utredning, men som i større grad har en tydeliggjøring av kristne og humanistiske verdier og arv.

 

Risikerer ny Strasbourg-sak

 

Høstmælingen mener gjeninnføring av KRL(E)-faget er kontroversielt, blant annet fordi det bidrar til å sementere Norge som en luthersk stat.

 

– Spissformulert kan du si at barnets selvstendige vekst og utvikling i tros- og livssynsspørsmål ofres for at Erna Solberg skal kunne danne sin blå-blå-regjering. Eller at hun signaliserer et ønske om å gjeninnføre drømmen om det homogent kristne Norge, sier Høstmælingen. Han viser til at FNs menneskerettighetskomité mente at det gamle KRL-faget krenket foreldrenes oppdragelsesfrihet, dels fordi faget var for forkynnende - dels fordi fritaksretten var for komplisert og stigmatiserende.

 

For å kunne innføre det nye KRLE-faget på en lovlig måte, mener han det kommer an på hva slags fritaksrett man får:

 

– Er den raus, og det legges opp tilsvarende gode undervisningsopplegg for den som ber om fritak, så er det ikke et så stort problem. Det kommer også an på forkynnelseselementet – er faget intenst og tett opp til troen, så stilles det enda større krav til raus og enkel fritaksmulighet. Det er også viktig at den som ber om fritak ikke blir stigmatisert, og at de ikke trenger å oppgi sitt eget livssyn, sier Høstmælingen.

 

– Hvor raus må fritaksretten være?

 

– Veldig raus. Fritaksretten under det gamle KRL-faget var for omstendelig, og det var vanskelig for foreldrene å følge med på undervisningen og dermed vite hva de ønsket fritak fra. Den alternative undervisningen var også for dårlig, og barnas og foreldrenes egen religion ble synliggjort, sier han. Direktør Høstmælingen legger til:

 

– Det er også viktig at kravene som ble stilt i dommen og uttalelsen følges, og at man både tar hensyn til den økte synligheten av luthersk kristendom i Grunnloven og at man nå reverserer en tolerant og inkluderende utvikling. Jeg håper Høyres vektlegging av frihet og individualitet trumfer KrFs delseier i gjeninnføringen av en statskristen skole, avslutter Høstmælingen.

 

Human-Etisk Forbund varslet tirsdag økt oppfølging av det nye faget, hvis det blir forsøkt gjennomført. I en uttalelse heter det: «Det er få detaljer så langt om hva de nye endringene i praksis vil si for læreplaner, kompetansemål og den praktiske gjennomføringen av undervisningen, men Human-Etisk Forbund er skeptisk til å gå tilbake til en løsning hvor kristendommens hegemoni i skolen skal styrkes. Vi vil arbeide nøye med denne saken i tiden fremover.» ■

 

 

 

KrF avviser kritikken

KrF mener det nye KRLE-faget vil følge menneskerettighetene. Partiets nestleder vil derfor ikke gi barna noe mer fritaksmulighet enn i dag.

 

AV Tika Sofia León tips@nytid.no

 

Tilsvar. Kristelig Folkepartis nestleder, Hans Olav Syversen, avviser kritikken fra Njål Høstmælingen og Senter for Menneskerettigheter. Syversen sier han har studert Strasbourg-dommen fra 2007.

 

– Vi mener, og det har vi faktisk støtte fra i Strasbourg-dommen, at det på bakgrunn av landets historie og tradisjon er fullt mulig at en religion gis forrang når det gjelder kvantitet i faget. Vi kjenner godt til dommen, og vi mener at vi holder oss godt innenfor rammene både når det gjelder fagets navn og omfanget, sier Syversen til Ny Tid.

 

Han påpeker: – Vi har selvfølgelig studert dommen, og den uttrykker både når det gjelder kvantitet og navnet at det ikke er et problem. Så vi er trygge på at forslaget vårt holder seg godt innenfor de rammene som menneskerettighetene gir uttrykk for, sier Syversen.

 

Ifølge Høstmælingen risikerer Norge å få en ny EMD-sak, dersom den nye fritaksordningen ikke blir bedre enn sist. Men dette avviser Syversen:

 

– Fritaksordningen ble problematisert i dommen, og der endret Stortinget regelverket for fritak for å være helt sikre på at man ikke kom i konflikt med menneskerettighetene. Vi har ikke til hensikt å gå tilbake på de endringene. Vi mener at endringene har gjort ordningen raus nok, derfor kan jeg ikke se at det nå er noe grunn til å ytterligere gjøre de mer vide, mener Syversen. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 04.10.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
Revolusjonens hevn (16.12.2014)
»
»
»
»
»
Nobelsamtalen (08.12.2014)
»
»
»