DEBATT: – Å hevde at en gruppe som utsettes for hets er skyld i det selv, det er en grov ting å mene. Påstand legger ansvaret over på de som diskrimineres, sier Kari Helene Partapuoli, som gikk av som leder for Antirasistisk Senter tirsdag.

Foto: ANTIRASISTISK SENTER

– Ta tilbake rasismedebatten!

Kari Helene Partapuoli sluttet tirsdag som leder i Antirasistisk Senter, etter fem år. Hennes avskjedsappell: – Man blir så redd for å stemple at ingenting lenger kalles rasisme i Norge.

07.06.2013 12:30 – Av CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN carima@nytid.no

 

– Du går nå over til jobben som leder for Utviklingsfondet. Hva har vært det beste med Antirasistisk Senter siden du startet som leder i 2008?

– Jeg syns det har vært fint å få være en del av norsk innvandringsdebatt, og jeg opplever at vi i stor grad har fått komme til orde. Vi har jobbet med mange viktige kampanjer for å bekjempe rasisme, fremme rettigheter og skape dialog.

 


– «Tea Time» har vært en kampanje der norske muslimer inviterer ikke-muslimer hjem på te. Tirsdag ble kampanjen avsluttet på Litteraturhuset, to år etter at den ble startet opp i mars 2010 – med rekordvekst rett etter 22. juli. Hvordan har kampanjen vært?

– Teatime har vært en fantastisk suksess, og den er kanskje den mest tydelige og populære kampanjen Antirasistisk Senter har hatt. Flere tusen mennesker ha vært på te-besøk. Nå som kampanjen er over, har flere av familiene som har deltatt i prosjektet meldt interesse for å drive kampanjen videre.

 

– Men alt er vel ikke blitt så harmonisk i Norge tross alle tekoppene. Foregår dagens rasismedebatt foregår på gode premisser?

– Jeg opplever at mange er redde for å bruke begrepet «rasisme» om diskriminering og hets som skjer, fordi folk er så redde for å stemple andre som rasister. Men det er viktig å huske på at debatter om rasisme ikke er ment som noen form for jakt på enkeltmennesker, eller forsøk på å henge noen ut. Tvert imot handler dette om å ta tak i strukturer og tendenser i samfunnet som vi må komme til livs

 


– Så er rasisme da et like utbredt fenomen i dag som da du startet Antirasistisk senter?

– Vanskelig å si. Men en rekke tester og spørreundersøkelser viser at omtrent halvparten av innvandrerbefolkningen svarer ja på spørsmålet om de noen gang har vært utsatt for rasisme.

 


– Hvilke grupper mener du da er mest utsatt for rasisme i Norge i dag?

– Det er mange grupper som utsettes for hets, rasisme og diskriminering. Mest tydelig i dag er kanskje rasismen mot romfolk og mot muslimer, fortrinnsvis somaliske muslimer. Ellers er hat mot jøder og hat mot samer også ganske utbredt i Norge.

 


– Apropos romfolk: Enkelte hevder at mye av utskjellingen og hatet romfolket i Norge utsettes for, er «selvforskyldt». Kan du kjenne deg igjen i en slik påstand?

– Nei, å hevde at en gruppe som utsettes for hets og rasisme er skyld i det selv, det er en grov ting å mene. En slik påstand legger ansvaret over på de som diskrimineres, noe jeg mener det ikke er hold for å påstå. Dersom man har kritikk å rette mot organisasjoner eller personer som jobber for å fremme romfolkets interesser, mener jeg kritikken skal rettes direkte mot disse organisasjonene.

 


– Hvilke arenaer er det mest alminnelig å oppleve rasisme på?

– Ser man på ulike undersøkelser som er foretatt, svarer mange at de blir utsatt for rasisme og diskriminering på arbeidsplassen. Ellers har det blitt gjort undersøkelser som viser at flere har opplevd å ikke bli sluppet inn på utesteder fordi de er mørke i huden. Men internett er nok den arenaen der de verste og mest hatske kommentarene florerer. Inntil nylig har hatske kommentarer og ytringer fått florere fritt på internett.

 


– Så hva skal til for å bekjempe rasisme på en effektiv måte?

– Jeg mener integreringsarbeid gjennom skole, arbeid og bolig kanskje er de største og viktigste arenaene når det kommer til bekjempelsen av rasisme og det å fremme antirasisme. Mange grupper i samfunnet er fremdeles utsatt for hets og diskriminering. Jeg håper Antirasistisk Senter vil tenke nytt og innovativt for å opprettholde dette arbeidet. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 07.06.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

4. juli - 7. august 2014, nr 25. Neste utgave 8. august.

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: abo@nytid.no.

Abonnement: Telefon:  23 36 19 53 (11-16). Epost: abo@nytid.no. Debatt: debatt@nytid.no.

Postadresse: Ny Tid & Orientering AS, Hedmarksgt. 13, 0658 Oslo. 

Ny Tid følger Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Ansvarlig redaktør: Dag Herbjørnsrud. Epost: dag@nytid.no. Tlf.: +47 916 95 196.

Org.nr.: 995 498 480 MVA. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Ny Tid.