Foto: wikicommons

Ber norske kleskjøpere stille etiske krav

Leter i ruinene

* Har du eller noen i din familie klær fra Benetton eller Mango? Da kan klærne være sydd i Rana-fabrikken i Bangladesh, der over 400 arbeidere mistet livet før 1. mai. Norsk sjef visste ikke at hennes klesmerke var involvert, før Ny Tid ringte.

* – Norske forbrukere må presse på, sier Framtiden i våre hender.

03.05.2013 16:04 – Av TORBJØRN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no

 

Arbeid. Se på merkelappen på klærne dine: Står det «Made in Bangladesh» på noen av dem?

 

I tilfelle kan de være laget i kleskomplekset Rana Plaza, i Savar utenfor hovedstaden Dhaka i Bangladesh. I denne åtteetasjes bygningen arbeidet over 2500 tekstilarbeidere. Men på morgenen 24. april raste den dårlige sikrede bygningen sammen. I ruinene har man til nå funnet 410 omkomne.

 

På arbeidernes dag 1. mai ble det i Bangladesh demonstrert for bedre sikkerhet ved landets klesfabrikker. Samtidig ble massebegravelser holdt for uidentifiserte arbeidere, som laget t-skjorter, kjoler og bukser for klesbutikker i blant annet Norge.

 

Pave Frans har fordømt de internasjonale kleskjedene som profiterer på «slavearbeid». EU har varslet at de vil presse bangladeshiske myndigheter til å følge internasjonale arbeidsstandarder. Mens andre mener hovedansvaret ligger på rike kleskjeder, som ansetter arbeidere og presser priser og arbeidsbetingelser nedover.

 

Rana Plaza-ulykken har ført til stor oppmerksomhet etter at tekstilarbeideraktvister plukker opp klær, tyder merkelapper, tar bilder og publiserer funnene fra ruinene for en hel verden. Klær fra Benetton, Mango, Primark og Wall-Mart er foreløpig funnet. Både Benetton og Mango er svært populære klesforhandlere i Norge, med en rekke utsalgssteder, inkludert på Oslos paradegate.

 

– Jeg kaller ikke dette en ulykke. Det er en såkalt ulykke. Den kunne vært unngått hvis man agerte annerledes og klesindustrien viste full åpenhet og sikret arbeiderne retten til å organisere seg.

 

Det sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i Våre Hender (FiVH), som i vinter startet kampanjen «Vreng kleskjedene innsiden ut!»

 

Paroleløs

 

FiVH har i mange år gått i 1. mai-tog under parolen «Nei til sultelønn, ja til levelønn i sør!» i de største byene. Men parolens solidariske melding til arbeidere i sør er et unntak.

 

– Vi har ikke planer om å lage en egen spesiell parole i etterkant av ulykken i Bangladesh, uttalte Alexander Kvedalen sekretær hos LO i Oslo til Ny Tid i forkant av 1. mai.

 

– Hender det at enkelthendelser gjør at dere lager nye paroler like før 1. mai?

 

– Ja, det hender, men da ofte i forbindelse med streiker og mer hjemlige forhold, sier Kvedalen.

 

Leffler i FiVH mener norsk fagbevegelse kan spille en sterkere rolle i kampen for tekstilarbeidere i Bangladesh og andre land i sør.

 

– Norsk fagbevegelse kan rette klare krav til de norske kleskjedene, både når det gjelder åpenhet, tekstilarbeidernes rett til å organisere seg og til ansettelse på faste kontrakter.

 

– Skjer ikke dette?

 

– Vi håper at norske fagforeninger kan bli enda mer tydelige på dette området, sier Leffler i Framtiden i Våre Hender.

 

Ny kampanje

 

Etter press fra blant annet FIVHs kampanje har flere norske kleskjeder – deriblant H&M, Varner-gruppen og Moods of Norway – tidligere i år offentliggjort hvor de produserer klærne sine. Aktivister i sør og nord har dermed fått over 1000 fabrikknavn å undersøke.

 

– Vi samarbeider med fagforeninger og andre organisasjoner om å få innsikt i hvilke fabrikker det her er snakk om. Men jeg kan allerede si at en del av disse fabrikkene i Bangladesh, India og Kambodsja kjenner vi igjen fra saker hvor alvorlige brudd på arbeiderrettigheter har forekommet.

 

– Vet vi om den sammenraste fabrikken i Dhaka kan kobles til norske klær?

 

– Ikke det vi vet, men for mange store kleskjeder er det vanskelig å ha fullstendig kontroll på hvilke underleverandører som brukes. Vi kan derfor ikke utelukke at norske bedrifter er involvert. Det hadde vårt lettere dersom bedriftene praktiserte full åpenhet, sier Leffler i FiVH.

 

Butikkjeder som Lindex, Vero Moda og Zara hemmeligholder fremdeles sine fabrikker.

 

«Hvis du spør hvem som helst på denne gaten om hva de synes om arbeidsforholdene folk må holde ut med i enkelte deler av Asia, vil du oppleve en respons med enorm sympati. Men samtidig, hvis du spør folk om de liker at klærne er billige, vil alle svare ja. Faktum er at tragedier, som den i Bangladesh, ikke har noen effekt på folks shoppingvaner her i London.»

 

Det er Al-Jazeera-journalist Laurence Lee som forteller dette fra sentrum av London, like etter tragedien i Bangladesh. Ny Tids telefoner (se neste sak) viser at selv ikke norske butikksjefer vet at deres firma selger klær fra den sammenraste Rana Plaza-fabrikken.

 

– Kjøp klær og protestér!

 

Framtiden i Våre Hender påpeker at det er profittmarginer, bunnlinje og svekket europeisk kjøpekraft som gir lavere pris på klærne. Den internasjonale klesbransjen er stadig på jakt etter det billigste produserte klesplagget. Lønninger, arbeidsforhold og arbeidstid presses stadig til en ikke-bærekraftig yttergrense. Men det handler ikke bare om pris, forteller Carin Leffler i FIVH.

 

– Produksjon av klær som skjer med respekt for menneskelige rettigheter vil nok føre til noe høyere pris, men samtidig er det for eksempel kun et par prosent av prisen for et produkt som går til selve produksjonen. Den kan veldig lett fordobles eller tredobles uten at en norsk forbruker vil merke noe særlig på prislappen.

 

– Så det må ikke være en sammenheng mellom dyrere klær og mer etisk produksjon?

 

– Ikke nødvendigvis – vi finner også dyrere merker som blir produsert side ved side av billigmerkene, sier Leffler. Hun tror den siste ulykken vil gjøre folk enda mer bevisste på hvordan klærne de kjøper er laget.

 

– Vi må ikke slutte å kjøpe klær med «made in Bangladesh»-merkelapp. Vi må heller stille krav til at kleskjeder og produsenter blir etisk ansvarlige, avslutter Carin Leffler i FiVH. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 03.05.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
Dette är fascismen (27.09.2014)
»
Savner Handke-svar (27.09.2014)
»
»
»
»
»
»
»

Siste utgave